Journalisten 1320

13. DESEMBER 2013 journalisten 1Foto: Steve Alexander

B-bladUTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 20|2013 13. DESEMBER 97. ÅRGANG

SVERIGE: ETC hver dag RANSBØLGE: Duell NYHETSLOGGEN: Rossavik

Kornsirkler, healere og samtaler med døde. Faktasjekk er ikke etterspurt i spirituelt farvann.

Side 8-13

Mystikk og fakta

FOTO

: STE

VE

AlE

xA

ND

ER

2 journalisten 13. DESEMBER 2013

Me nin ger

Nor ske me di er ut fors ker nå in tenst og en tu sias tisk mo del ler for bæ re kraf tig kva li tets journa lis tikk på nett. Ber gens Ti den de im po ne rer med fak ta sjekk og nær por trett i mul ti me dia, VG fei rer tri um fer i Chen nai, Kom mu nal Rapport lyk kes godt med høy betalingsmur og nye tje nes ter i ni sje. Ad res sa lan se rer di gi tal søndags avis. Tek nisk Uke blad for mid ler ak tu ell tek no lo gi med le ser suk sess, Forskning.no går nor disk. For å nev ne urett fer dig få.

Samtidig som vi leg ger om fra 20 til 15 pa pir ut ga ver i året, dis ku te rer vi her i Jour nalis ten nå en ny opp byg ging av nett avi sa med en så kalt premiumversjon for abon nen ter. Det kan bli ak tu elt et ter opp gra de ring av publi se rings platt form og de sign til vå ren. Le ser ne våre er ofte rau se med ny hets tips, kom men tarer og kri tikk. Vi hå per dere også vil hjel pe oss med det te pro sjek tet:

Slik vi fore lø pig ten ker, hø rer alle medienyheter, de bat ter og kom men ta rer hjem me i en åpen nett avis som i dag. Tra fik ken på

Journalisten.no har vokst kraf tig de sis te åre ne. Vi hå per det også har bi dratt til stør re dis kusjon om me die nes rol le, pres se etikk og fag li ge spørs mål, både in nen og uten for de or ga ni serte jour na lis te nes rek ker. De bat ten er styr ket, blant an net gjen nom grep som skyl des kri tikk av skrot i ano ny me bi drag. Nett avi sa tren ger lø pen de for ny el se og for bed ring for å hol de på det te en ga sje men tet, så alle syns punk ter på hva vi bør gjø re med de sign, inn hold, dis tri busjon og funk sjo na li tet er kjær kom ne.

Snart skri ver vi krav spekk for den nye nettavi sa. Jour na lis ten ser på mu li ge ge vins ter ved å til ret te leg ge for å pub li se re eks klu sivt nettinn hold for da gens og fram ti das abon nen ter. De fles te vil være NJmed lem mer, men som på pa pir i dag, ten ker vi at også and re kan abon nere. Det kan også styr ke fi nan sie rin gen av vårt re dak sjo nel le ar beid og gir stør re mang fold.

Hva kun ne en slik ver sjon av nett avi sa romme i til legg til det åpne stof fet? Blant ide er som er in tro du sert:

• Fea tu re- og re por ta sje sa ker i rik di gi tal-ver sjon.

• E-ver sjon av ma ga si net, in klu si ve et his to-risk ar kiv.

• Te ma si der som sam ler saks kom plek ser.• Jour na list fag li ge råd og er fa rin ger, verk tøy

og tek nikk for tekst, ra dio, foto og vi deo.Fag li ge res sur ser eg ner seg også godt for

raus de ling, så både her og el lers kun ne fagbla det gjø re nyt te som for mid ler av le ser nes kunn ska per.

Det nye me die land ska pet stil ler ak tø re ne over for uli ke ut ford rin ger. Fag pres sen skil ler seg fra breddemediene ved sin kon sen tra sjon. Det gir sam ti dig vå kent kri tis ke le se re som kan bi dra til å luke ut svak he ter i jour na li stik ken og gi råd om vi de re ut vik ling. Re dak sjo nen hå per dere vil bru ke litt av rom ju la til å hjelpe oss med å gjø re Jour na lis ten bed re og mer slag kraf tig.

Godt 2014!HEL GE ØGRIM

«Jour na lis ten ser på mu li ge ge vins ter ved å til ret te leg ge for å pub li se re eks klu sivt nett inn hold for da gens og fram ti das abonnen ter.»

Ny nett avis 2014LE DER

Sagt“ «Twit terbru ke re skil ler seg langt mer fra folk flest enn det

deltagerne i kom mentar felt gjør.»

Ida Aalen i kro nikk om kom men tar felt i Da gens Næ rings liv

«Joda. Ret te pro gram met vant. USAs uten riks mi nis ter er der for gjort om fra John Ker ry til coun try san ger John Berry i skis sen i da gens DN.»

Kje til B. Al stad heim pre si se rer på Twit ter

«Ref. de bat ten om tvit ring un der tv-se ri er: Er det uhøf lig å tvit re un der #fi nans de batt?»Da gens Næ rings livs Kje til B. Al stad heim tar dis ku sjo nen om

#apbroen til Stor tin get

«Da gen, på man ge må ter den mest konsen sus kritis ke dags

avi sen i Nor ge.»Bjørn Gab ri el sen i Da gens Næ rings liv

«For sa ker hyt te og Tes la for bar na.»DN vi ser hvor hardt det er å hjel pe egne barn inn på bo lig-

mar ke det

«Jeg trod de at jeg had de brekt øyet, men det had de jeg ikke.»

Pat rick (3) til Ag der pos ten

«Noen har re vet klær ne av krab ben.»Ti dens Krav rap por te rer om grov dy re mis hand ling

«Har nå feiget meg til ba ke til Face book et ter tre års fra vær. Pga

ny jobb i BT må jeg være mer til gjen ge lig for le se re.»

Kon sti tu ert po li tisk re dak tør Frank Ros sa vik i Ber gens Ti den de på Twit ter

«Schibsted trives langt bedre med egen markedsmakt enn med NRKs.»

Dagbladets mediekommentator Andreas Wiese svarer den ferske NRK-kritikken fra Aftenpostens sjefredaktør

Espen Egil Hansen med å foreslå annonseskatt øremerket til redaksjonell støtte.

13. DESEMBER 2013 journalisten 3

Skri ben ter: fr. Mar tin Sen, aS Lak bOr GerS rUD OG San Deep SinGh.

I lom me ne har jeg nett ut styr. Jeg rus ler rundt i New York på de sem ber fe rie med nett bret tet og med en lom me ru ter som gir meg så mye nett jeg tren ger hele fe ri en, langt bil li ge re enn utlands-mo bil nett. I lom me ne har jeg også min egen lom me la der, som kan gi meg eks tra strøm hvis jeg skul le bli tom. Jeg er godt rus tet for fe rie.

Jeg står i Rivington Street og spør innsjek-kingsstedet Four squa re hva and re bru ke re me ner jeg bør se i nær he ten. Et par mu se er og par ker kom mer høyt opp på for slags lis ta. Four-squa re har 40 mil li oner bru ke re. 97 av dem har lagt inn tips til meg om Tomp kins Square Park, og jeg ser at det er gra tis åpent nett ved The Field House og at det er a great place to do he ro in and take a nap. Ok. Jeg sjek ker sta-dig med Four squa re, hva syns folk om den ne re stau ran ten, hvil ke ki no er er i nær he ten og hva går der?

Om mor ge nen våk ner jeg og åp ner nett-bret tet. Tje nes ten Goog le Now for tel ler meg hvor jeg kan drik ke kaf fe, hva tem pe ra tu ren blir i dag, hva dol lar kur sen er og hva klok ka er hjem me. Hvor dan vet Goog le hva som er hjem me? Gjen nom me di ene blir jeg sta dig for talt at det te bør be kym re meg. Men det er len ge si den jeg be stem te meg for å leg ge den slags til side. Jeg har gitt meg hen til in ter nett. Før fe ri en goog let jeg på fil men Ne bras ka. Så glem te jeg hele greia, til Goog le Now en dag for tel ler meg at Ne bras ka går på An ge li ka film-sen ter rett rundt hjør net. Goog le er els ke ren som sier: For tell meg alt, så kan jeg bed re gi

deg det du vil ha. Goog le ob ser ve rer meg og mer ker seg også det jeg ikke for tel ler di rek te. Goog le vet hvil ke ord jeg sø ker på, Goog le ser hvor dan jeg be ve ger meg. Og jeg gle der meg til Goog le kan så mye om meg og kom bi ne rer det med in for ma sjo nen som fins om and re, slik at jeg kan bli for talt om mu lig he ter jeg ikke var klar over at jeg vil le like.

Jour na lis ter skri ver ofte om de sto re, skum-le lin je ne, om over vå king, per son vern og da ta-lag rings di rek tiv. Els ke re kan ven de seg mot oss, det er åpen bart. Men hvor for glem mer me di ene nes ten bort å for tel le at god in for ma-sjons flyt er godt?

Hva skjer med rei se kul tu ren når jeg bru ker byen på nye må ter gjen nom den in for ma sjo-nen jeg får av dem som bor her. Jeg har med meg New York-ere i lom ma, ikke eks per ter. Jeg le ser nes ten ikke prof fe re stau rant an mel del ser len ger, jeg le ser hva man ge and re folk me ner om det spi se ste det jeg vur de rer å gå på. Jeg vil lese mer om hvor dan kul tu ren vår for and rer seg gjen nom nye nettil bud. Fe rie rei ser er bare ett om rå de der sam fun net er i end ring. Pri va-te fir ma er tar i bruk den in for ma sjo nen vi gir fra oss. Det gjør det of fent li ge også, og bur de gjø re mer.

Jeg var godt plas sert i ar beids li vet da mo bil-te le fon, epost og in ter nett søk kom. Selv om det fort satt fins sje fer yng re enn meg som ikke har lært seg å slet te ir re le vant epost og som kla ger på hvor man ge de får, så rek ker vi å ha kon takt med langt fle re men nes ker i lø pet av en dag, og vi bru ker mer av ti den på å kom mu ni se re

med dem om det som er po en get. In ter nett er in gen tids tyv, det er en stor tids be spa ren de hjel per. Blir vi smar te re av det te? Hvor dan er vi blitt an ner le des? La kul tur kom men ta to re ne snak ke mer om det, ikke bare om nye ro ma ner og ny ar ki tek tur.

Jeg hus ker da mo bil te le fo nen og in ter-nett had de kom met og jeg kjør te for bi Da len ho tell og fan ta ser te om at jeg kun ne søke opp in for ma sjon om ho tel let mens vi fort satt var i bi len. For en her lig het det så var da Edge kom. Nå bru ker jeg de sem ber i tverr ga ta til Clin-ton Street. Jeg gikk og sur ret i den en dag og tenk te Clin ton Street, hva var det nå igjen? Så hus ket jeg: It's four in the mor ning, the end of December. The re's mu sic on Clin ton Street all through the eve ning. Jeg nyn ner meg hjem og goog ler. Leo nard Co hen bod de i Clin ton Street. Jeg fin ner ikke ut av hvil ket num mer. Det te bur de Goog le Now for talt meg uten at jeg spur te: Jeg har mer ket meg at du bryr deg om Leo nard Co hen. Og ak ku rat nå går du i Clin ton Street, vil du høre san gen på øret? Ikke bare det, jeg skal pipe deg når du går for bi hu set han bod de i.

«Jour na lis ter skri ver ofte om de store, skum le lin je ne, om over vå king, per son vern og da ta lag rings di rektiv. Els ke re kan ven de seg mot oss, det er åpen bart.»

In ter nett, min venn

Inn spill

foto: hE Ming lEi Ra

fr. Mar tin sen er blog ger.


Ransbølgen

Over dra ma ti ser te me di ene deknin gen av de man ge ra ne ne i Oslo i høst? Det var spørs må let da Jour na lis ten sam let to sen trale de bat tan ter på ka fé .

– Ja, sva rer Ni co lay Borchgre vink Jo han sen, post dok tor ved In sti tutt for kri mi no lo gi og retts so sio lo gi, Uni ver site tet i Oslo. Han er en av de frem ste kri ti ker ne av me diedek nin gen. Jo han sen me ner det ikke er sta tis tisk be legg for si at Oslo opp lev de en rans bøl ge.

– Vi har kun dre vet van lig ny hets jour na lis tikk og brukt and res og egne er fa rin ger til å kom mente re ut vik lin gen, pa re rer VGkom men ta tor An ders Giæ ver.

– VG verstAn tal let ran gikk ned i no vember og sta tis tik ken ty der på at to tal tal let for 2013 vil hav ne på sam me nivå som de sis te 12–13 åre ne.

– Det har vært en over drama ti se ring. Det er van ske lig å tall fes te hva som er for mye i dek nin gen, men det er skapt et bil de av at fe no me net er mye

mer dra ma tisk enn det er grunn lag for. Og VG har vært en vers ting, sier Jo han sen.

– Det stem mer jo ikke, re pli se rer Giæ ver og vi ser til tal le ne Jour na lis ten leg ger på bor det (se ta bel len).

Et søk på «Rans bøl ge*» i me die ar ki vet Retriever vi ser at bru ken har eks plo dert i år. Spe si elt hos Af ten pos ten og de to løs salgs avise ne, når vi ser pa pir og nett un der ett, men også i me di er som NTB, P4, Dags avi sen og NRK.

Fra fær re enn ti til fel ler i au gust og sep tember spratt an tal let opp i 538 i ok to ber og vi de re til 1.077 i no vem ber, i kjøl van net av øk nin gen i an tall ran i Oslo.

Mo ralsk pa nikkVG er ikke den flit tig ste bru ke ren av dis se or de ne, men Jo han sen gir seg ikke.

– Det kan godt være at VG ikke har brukt or det rans bøl ge mest. Men hvis vi ser på dek

nin gen de res og va lø ren i må ten de for skjel li ge avi se ne skri ver, så tror jeg vi får et an net bil de. Jeg har vært in ter vju et av Af ten pos ten man ge gan ger om rans bøl ge, og det har hver gang hand let om at den har vært over dre vet og hausset opp. Det me ner jeg er en va lør.

Jo han sen po eng te rer at over dra ma ti se ringen ska per så kalt mo ralsk pa nikk. Det te kriminologibegrepet be skri ver iføl ge Jo han sen en dy na mikk mel lom pres sen, po li ti et og det som kal les mo ral ske en tre pre nø rer.

– Det vil si folk med in ves ter te in ter es ser i en sak. Det kan være alt fra pres ter, som har en mo ralsk in ter es se i å snak ke om ung dom men som et pro blem, til fri vil li ge or ga ni sa sjo ner som får støt te fra sta ten og har en in ter es se i å fram stil le pro ble met som stort. De bi drar til over dra ma ti se rin gen.

Går over?Jo han sen me ner for øv rig at ut tryk ket rans bølge er en dår lig me ta for.

– En bøl ge går over av seg selv. Da er det ikke be hov for noen mot til tak. Men i en mo ralsk pa nikk, det over drev ne bil det av et farlig fe no men, spil les det over i en til taks pak ke. Den til taks pak ken så vi på 90tal let, noe som før te til en ve sent lig øk ning i straf fe ni vå et for vold. Et ter på vis te det seg at også det var en opp kon stru ert bøl ge.

– En bøl ge kan gjø re gan ske mye ska de, hvis vi skal gå inn i metaforbruken og dri ve ord kløyve ri, sva rer Giæ ver, som vi ser til at det en gel ske ut tryk ket crimewave er et inn ar bei det be grep i kri mi no lo gi en. Dess uten min ner han om at VG len ge har vært kri tisk til po li ti et når det gjel der res surs bruk og be man ning i ga te ne.

«Bøl ge skvulp»Det har vært til løp til frå de i høs tens fris ke ransbølgedebatt. I sin me die kom men tar «Bøl geskvulp i ho ved sta den» 23. no vem ber nær mest lat ter lig gjor de Stav an ger Af ten blads Sven Egil Om dal me die nes ster ke fo kus på rans til fel le ne i Oslo.

«Rans bøl gen i Oslo har det til fel les med and re krim bøl ger at den er en fik sjon, el ler i vers te fall en til fel dig og for bi gå en de opp hopning av sterkt uøns ket at ferd», skrev Om dal.

Et ter hans opp fat ning er det tre Per som van lig vis får sli ke bøl ger til å rul le: Pres se, po liti og po li ti ke re.

– Ba ga tel li se ringVG slo til ba ke på le der plass 26. no vem ber:

«Man skal vir ke lig kun ne vel dig lite om po li ti, krim jour na lis tikk el ler norsk kri mi nal po li tikk for å tro på på stan den om at Oslopo li ti et ønsker å frem stil le rans tal le ne som høy ere enn de er. Da er det nok stør re grunn til å reg ne med at po li ti et er til freds med Om dal og en kel te andres bi drag til å ba ga tel li se re pro ble met.»

Jo han sen pe ker på at po li ti et har for søkt å set te på brem sen i sin pre sen ta sjon av kri mina li tets ut vik lin gen. Et ter den så kal te vold tektsbøl gen for et par år si den gikk po li ti et ut, blant an net i Jour na lis ten, og ad var te om at over dreven bruk av den ne ty pen be gre per fø rer til at folk blir unø dig skremt og at fle re le ve rer inn an mel del ser som vi ser seg ikke å være re el le.

Ny hets sakGiæ ver er uenig i at VG har over dra ma ti sert dek nin gen av an tall ran i Oslo. Han pe ker på at det var en til sy ne la ten de vold som opp gang i sep tem ber og ok to ber, noe han me ner er en opp lagt ny hets sak.

– Da er ikke rans tal le ne fer dig ana ly sert og be hand let av fors ke re. Det hand ler om ran som er rap por tert der og da. Po li ti et øns ker ikke fo kus på rans bøl ge, for det vil jo si at de ikke gjør job ben sin godt nok. Jeg me ner at de som har prøvd å ba ga tel li se re den ne rans bølgen lø per po li ti ets ærend. Også vår nye jus tismi nis ter har be gynt å snak ke om den «så kalte» rans bøl gen. For et halvt år si den had de han nok hop pet på den.

Del av æren– Men hvor for ikke VG vil lig til å ta selv kri tikk når det vi ser seg at tal le ne, slik som nå, ikke fort set ter å vok se?

– At tal le ne ikke fort set ter å vok se skyl des jo at po li ti et er tvun get til å gå inn med vold somme res sur ser. VG tar gjer ne litt av æren for det.

På tam pen av in ter vju et er det åpen bart at Jo han sen og Giæ ver ikke kom mer til å finne en fel les bøl ge leng de i den ne sa ken. Det de mon stre rer VGkom men ta to ren ved å hev de at nor ske kri mi no lo ger tra di sjo nelt er opp tatt av å for kla re over gri pe rens po si sjon.

– Of re ne er mind re in ter es san te, vir ker det som. Folk som Jo han sen og Sven Egil Om dal øns ker å ba ga tel li se re. Fak tum er at det til syne la ten de var fle re – og nye ty per – ran i høst. De fles te ra ne ne i Oslo skjer i for bin del se med hel ge fyl la. Nå var det fle re ran som skjed de til and re ti der og uten for by kjer nen. Det var oppsikts vek ken de. Jour na lis tisk me to de er da å gå inn og fin ne ut hva som skjer, snak ke med

Ikke på bøl ge leng deVG-kom men ta tor og mediekritisk kri mi no log i ver balt sjø slag.AV BJØRN ÅGE MOS SIN

«Pro blemet oppstår når si tua sjonen hausses opp til så sto re di men sjoner som i høst.»

Kri mi no log Ni co lay Borchgre vink Jo han sen

10

lørdag 2. november 2013

| Nyheter |

Den 42 år gamle mannen

som er siktet for å ha

kjørt ihjel en eldre mann

i Trondheim, blir sit-

tende i politiets varetekt

i dag, når spørsmålet

om videre fengsling skal

vurderes på nytt.

Ifølge siktedes forsvarer,

Tore Angen, ble 42-åringen

blendet av en bil som kjør-

te imot ham da kollisjonen

med 68-åringen skjedde.

Mannen, son nekter straff-

skyld, skal ha stanset etter

25–30 meter etter for å sjek-

ke bilen og området, men

så ikke at han hadde truffet

noe, melder NRK. Han trod-

de han hadde kjørt på et dyr.

– Han er ganske preget av

situasjonen. Han forteller at

han var i sjokk etter hendel-

sen, sier Angen. Mannen er

ifølge TV 2 er av polsk opprin-

nelse. Ifølge kanalen var det

en 21 år gammel mann som

fant 68-åringen død torsdag

kveld.

Store skader på bilen

Den siktede kjørte en Toyota

Rav 4 med betydelige skader

i fronten da han ble stanset

av politiet ved Sluppen like

utenfor Trondheim sentrum

rundt klokken 10.30 i går for-

middag. Han ble pågrepet

etter vitneobservasjoner. To

politipatruljer stoppet og

blokkerte veien, før flere po-

lititjenestemenn pågrep sjå-

føren.– Det er en 42 år gammel

mann. Han er siktet for uakt-

somt drap, sier stasjonssjef

Anders Sunde-Eidem ved

Heimdal politistasjon til

NTB.

Var etterlyst

Politiet etterlyste en Toyo-

ta Rav 4, 2001-2006-modell,

etter at en 68 år gammel

mann ble funnet død i vei-

en på Klett sør for Trondheim

torsdag kveld.

Politiets teknikere skal nå

undersøke bilen 42-åringen

kjørte og kontrollere den

opp mot bilder fra åstedet.

Politiet stoppet også en bil

som var i følge med Toyota-

en. Fra denne bilen ble en

person innbrakt for avhør.

Politiet skal også avhøre an-

dre vitner. (NTB)

TRONDHEIM

Siktet for drap, nekter skyld

KRIMINALITET

AndreAs slettholm

Økningen i ran skjer samti-

dig med at Oslo-politiet har

fullbemannet sin politigrup-

pe – uten at det gir utslag på

ransstatistikken foreløpig.

Bare timer før oktober ble novem-

ber skjedde det igjen: To personer

ble fraranet mobiltelefonene sine

i Nonnegata på Grønland i Oslo.

De fem gjerningsmennene, av an-

tatt pakistansk opprinnelse, skal

ha slått ned ett av ofrene, før de

kom seg unna.

Og gjerningspersonene kom-

mer seg som oftest unna: Oppkla-

ringsprosenten for ran i Oslo er 18.

22 ran siden mandag

Politiet har håp om å forhøye

oppklaringsprosenten etter å ha

opprettet en egen ransgruppe

på Grønland politistasjon. Man-

dag varslet politiet også at de

øker patruljeringen som følge av

ransbølgen. Foreløpig har ingen

av delene tilsynelatende påvirket

antall ran.Siden mandag og frem til tors-

dag, siste dag i oktober, ble det

nemlig registrert hele 22 nye ran,

hvilket gjør at oktober endte opp

som en av de verste ransmånede-

ne på mange år. Hovedstaden ble

utsatt for 103 ran i september og

120 i oktober. Det er fire ran hver

eneste dag.Ikke siden januar og februar

2009 har det vært like mange per-

sonran i løpet av to måneder som

nå. Og med 851 ran så langt i år lig-

ger 2013 an til å bli det verste ran-

såret på minst ti år.

– At man skal se noen resultater

på grunn av denne gruppen med

en gang, kan man ikke forvente,

sier politiførstebetjent Tor Erik

Hoøen, som leder ransgruppen

på Grønland politistasjon. Grup-

pen som har ansvar for etterfors-

kning av alle ran i Oslo, har vært

operativ siden starten av oktober.

– Det er vanskelig for meg å si

noe om når man kan forvente å

se resultater. Vi har fullt trykk på

etterforskning, men dette er gan-

ske vanskelige saker å etterforske,

sier Hoøen.Han påpeker at etterforsknin-

gen vanskeliggjøres av at mange

gjerningspersoner begår ett ran,

og mange beskrivelser av gjer-

ningspersoner er relativt like.

– Det gjør at vi bruker mye tid på

taktisk etterforskning, som avhør

av vitner og fornærmede, videoov-

ervåking og teledata, sier Hoøen.

La ned ransgruppe

Forrige gang Oslo opplevde like

mange ran, altså for nesten fem

år siden, ble det også opprettet en

egen, midlertidig innsatsgruppe

på Grønland politistasjon. De had-

de gode resultater:

Antall ran ble halvert, og opp-

klaringsprosenten økte kraftig.

Men så ble gruppen nedlagt av

ressursårsaker, og oppklarings-

prosenten gikk ned.

– Den beslutningen kan ikke jeg

kommentere. Men denne grup-

pen skal være en permanent en-

het, og er heller ikke resultat av at

det har vært mange ran i septem-

ber. Beslutningen ble tatt lenge

før det, sier Hoøen.

223 ganger ble noen ranet i Oslo i september og oktober.

Mellom mandag og torsdag denne uken ble det registrert 22 ran.

Oslos verste ransbølge

på nesten fem år

Politiførstebetjent Tor Erik Hoøen leder ransgruppen på Grønland

politistasjon i Oslo. FOtO: VG Fakta

Ransbølgen

XX Politiet vet ikke hvorfor det har

vært spesielt mange ran denne

høsten.

XX Det er ofte flere gjernings

personer, og hovedtyngden av

ranerne er unge menn.

XX De fleste siktede er norske

statsborgere, med utenlandsk

bakgrunn.

XX Pr. mandag hadde politiet

pågrepet 34 personer for 26 av

de til da 98 ranene i oktober.

Ransgruppen opplyser at det er

pågrepet flere personer siden

mandag.

En person er funnet død i

skogen på Heistad i Pors-

grunn kommune. Politiet

skal undersøke om avdøde

er samme person som ble

meldt savnet i området for

nesten ett år siden.

Personen bærer preg av å

ha ligget ute lenge, opplyser

politiet i Telemark. (NTB)

PORSGRUNN

Person funnet død

Pris inkl frakt/levering. *Gjelder C

ooper, CooperD,Cooper S, Coope

r SD.

Forbrukbl. kjøring: Fra0,44 l/mil, C

O2-utslipp: Fra115g/km.

ASFALT EROPPSKRYTT.

NYHET! MINI COUNTRYMAN CHILI EDITION,

FRA KUNKR 254.800,-

MINI Countryman kombinerer go-kar

t kjøreglede med god plass o

g fleksibilitet.

Med fire dører,inntil 1170 liter

s bagasjerom og fleksible bakseter er du og

familien klar

for nye eventyrbåde på og ute

nfor asfalten. Nå får du utstyrs

pakken Chili tilen verdi av

kr 18.900,- inkludert i prisen

samt halv prispå ALL4 firehju

lstrekk (kun kr14.900,-)*.

• Klimaautomatikk

• Kjørecomputer

• Multifunksjonsratt

• Sportsratt i skinn

• Sportsseter i delskinn

• Gulvmatter i velour

• Oppbevaringspakke

• Lyspakke

• Hvite sideblinklys

• Regnsensor

• Cruise Control

• Sportsknapp

Chili Editioninneholder:

Bildet kanavvikefra tilbudtemode

ller.

mini.noBAVARIAOSLO

avd.Økern

T: 23 377220

Økernveien 99, 0579Oslo

BAVARIAOSLOavd. Vika

T: 97 723444

Munkedamsveien 20, 0250Oslo

fAk

SiM

ilE

VG

8. o

G A

ftEn

po

StE

n 2

.11.

2013

21 19Fredag8.november2013

1 MILLIONMOT RANS-BØLGEN

RAN I GÅR KVELD: En person ble i går kveld ranet ved Bergkrystallen T-banestasjon i Oslo. Ranerne fikk med seg en mobiltelefon og en bag. Politiet leter etter fire angivelig

mørkhudede personer. Ransofferet ble kjørt til Ullevål sykehus med hodesmerter. Foto: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX

Av ROLF J. WIDERØE ogMARCUS HUSBYPolitiet satser på atet ekstra stort over-tidsbudsjett skalsette en stopper forden pågående rans-bølgen i Oslo.

Det bekrefterOslos visepoli-timester Ro-ger Andresenoverfor VG.

– Vi harforeløpig sattav én millionkroner. Detteskal blant an-net brukes påovertid.

– Vi er inn-stilt på å bru-ke det som ernødvendig for å skape dentryggheten som publikumskal ha, sier han.

Millionen hentes fra politi-ets eget budsjett.

Slag i hodetI oktober var det over 100 per-sonran eller ransforsøk i ho-vedstaden, noe som gjør de tosiste månedene i hovedstadentil den verste ransperioden påfem år.Det siste ranet skjed-de, ifølge NTB, klokken 18.11 igår kveld.

Da ble en mann i 30-årenekjørt til sykehus etter å hablitt slått i hodet og frastjåletmobiltelefonen sin.– Han ble slått i hodet og

kjørt med ambulanse til Ulle-vål sykehus. Vi har ennå ikkepågrepet noen av de fire gjer-ningsmennene, men fortsetterpå stedet til vi har fulgt allespor vi har, sier operasjons-leder Tor Gulbrandsen i Oslopolitidistrikt til nyhetsbyrået.Ransofrene blir som regeltruet til å gi bort mobiltelefo-nen.

– Det er særlig Apple-pro-dukter, som iPhone, ranerneer ute etter. I USA har de eteget uttrykk for dette: «Apple-hunting» - eller epleslang pånorsk, fortalte Andresen på enpressekonferanse i forrigeuke.Politiet har pågrepet 34 per-soner, som kobles til 26 av ran-sanmeldelsene i oktober. Fem

av de siktede er under 18 år.Blant de fornærmede er det 72menn og 25 kvinnerI tillegg til økt overtidsbud-sjett, har Oslo-politiet ogsåopprettet en egen spesialgrup-pe som skal forsøke å få buktmed ransbølgen.– Politiet har satt av ekstraressurser og midler ute i by-bildet i forbindelse med de

mange ranene i Oslo. Det erbåde for å forebygge og etter-forske - slik at de kan analy-sere hvor disse ranene fore-går, sier kommunikasjonssjefved Oslo politidistrikt, UnniGrøndal.

Oslo-politiet utvider overtidsbudsjettet:

TAR GREP:Oslos visepoli-timester RogerAndresen. Foto:

NTB SCANPIX

E-post: [email protected]@vg.noKONG ALBERT KLAGER PÅ LØNNAKong Albert, som abdiserte fraden belgiske tronen i sommer, me-ner hans årlige apanasje på923.000 euro er for lite å leve av, ogvil ha en økning, skriver belgiskeaviser.– Han sier han ikke blir behand-

let slik han hadde håpet på og athan nå har vanskeligheter, sier enanonym kilde til avisen Le Soir.Albert II var konge av Belgia i 20år. Som regent fikk han en årligapanasje på 11,5 millioner skatte-frie euro, nesten 93 millioner kro-

ner, som gikk til å lønne hele hoffetog vedlikeholde rojale bygningerog lignende.Men da han abdiserte i juli til for-del for sin sønn Philippe, krympetapanasjen til 923.000 euro, om lag7,5 millioner kroner.

TAUS OM SPIONASJEStorbritannias utenriksmi-nister William Hague vilikke kommentere anklage-ne om britisk spionasje iBerlin. – Jeg hverken bekreftereller avkrefter anklager og

uttalelser om våre etterret-ningstjenester. Det er detveldig, veldig gode grunnertil, selv når det blir sagt noesom ikke er sant i det heletatt, sa Hague i et intervjumed Channel 4 News.

DØDSBUDSKAPET: Nazma Begum sørgerved graven til sin datter , tekstilarbeider Aakhiat.Hun døde da den gigantiske tekstilfabrikken RanaPlaza i Bangladesh kollapset i april i år. Av de merenn 1130 som omkom har myndighetene fremde-les ikke identifisert 165 av dem. Nazma fikk be-skjeden om datteren etter en DNA prøve.Foto: AFP

OLYMPISK ILD TIL HIMMELS:Her starter romraketten Soyuz sin ferdmed ferskt mannskap opp til den interna-sjonale romstasjonen ISS. Med seg ombord hadde den også den olympiske ildsom senere skal markere åpningen av Vin-ter-OL i Sochi i 2014.Foto: AP


Ta bel len vi ser an tall gan ger ut tryk ke ne «Rans bøl ge» og «Rans bøl gen» er brukt i nor ske me di er. To tal tal let for 2013 er opp da tert per 6. de sem ber. KilDE: REtRiEvER

Bøl gen som la segi no vem ber sat te po li ti et i verk en rek ke til tak, blant an net en egen rans grup pe, i kam pen mot per son ran i Oslo. Det te så ut til å gi raske re sul ta ter.

91 ran ble an meldt i Oslo i no vem ber, vi ser tall fra Oslo po li ti dis trikt. Det var 29 færre enn må ne den før. i sep tem ber og ok to ber sam let ble det an meldt 223 ran el ler ransfor søk. Et ter årets før s te el le ve må ne der var det en øk ning på 14,5 pro sent sammenliknet med sam me pe ri ode i fjor, da an tall rans til feller imid ler tid var la ve re enn åre ne før.

ved sis te må neds skif te lå 2013 an til å ende med om trent sam me an tall rans an meldel ser i Oslo som i 2010 og 2011, det vil si rett i un der kant av 1.000. i 2012 var an tal let 874.

– Det ser alt så ut til at det ikke var noen bøl ge i år, men hel ler en bøl ge dal i fjor, skrev en la ko nisk Sven Egil Om dal på Face book da de nye tal le ne ble lagt fram.

Kom men ta to ren i Stav an ger Af ten blad had de en ukes tid tid li ge re kri ti sert me di ene for kri se mak si me ring og feil bruk av be gre per som «rans bøl ge» om ut vik lin gen i høst (se ho ved sa ken).

Ransbølge(n)

2013 1872

2012 193

2011 74

2010 287

2009 582

2013

Papir Nett

Aftenposten 51 104*

VG 15 37

Dagbladet 14 41

* Inkluderer Osloby

UENIGE: Det ligger et opprørt hav mellom standpunktene til VGs Anders Giæver og kriminolog Nicolay Borchgrevink Johansen. Begge uttaler seg på egne vegne, og ikke som talspersoner for sine arbeidsgivere. FOtO: KAtHRiNE GEARD

dem som fak tisk er blitt ra net og med de res på rø ren de. Man kan gjer ne kal le det dra ma tise ring, men det er slik ny hets jour na lis tik ken all tid har fun gert.

Aka de mia vs. VGJo han sen li ker slett ikke det han hø rer.

– Er det blitt VGs måte å for hol de seg til kritikk på at man au to ma tisk går i for svars po sisjon og la ger de sto re bil de ne av aka de mia mot

VG? Da går vi glipp av det det te hand ler om.Der med er kri mi no lo gen er til ba ke til

ut gangs punk tet for sam ta len.– Det er godt mu lig at dere i VG vet bed re

enn meg hvil ke nye ret nin ger ra ne ne i Oslo har tatt. Det kan være fle re in ter es san te ting der enn jeg er klar over. Mitt pro blem er ikke at det blir po eng tert. Pro ble met opp står når si tuasjo nen haus ses opp til så sto re di men sjo ner som i høst.

«Jeg me ner at de som har prøvd å ba gatel li se re den ne rans bølgen lø per po li ti ets ærend.»

VG-kom men ta tor An ders Giæ ver


Ak tu elt

Man dag 13. ja nu ar kom mer al ler før s te ut ga ve av den riks dek ken de pa pir avi sa Dagstidningen ETC. Fem da ger i uka (man dag-fre dag) skal den selv er klær te venstresideavisa brin ge et «an net per spek tiv» på ny he te ne enn det den do mi ne ren de bor ger li ge pres sen i dag ser ve rer de sven ske le ser ne, lo ver sjef re dak tør An dre as Gus tavs son.

– Det er en kraf tig bor ger lig slag si de i svensk me dia, både på le der plass og i valg og vink ling av ny hets sa ker. Men det er 2,5 mil li-oner sven sker som stem mer rødt el ler grønt, så vi er ikke i tvil om at det kan være både be hov og plass for en avis på venst re si den. Ikke minst i et valg år som Sve ri ge får i 2014.

Dess uten, Dan mark har In for ma tion, Nor-ge har Klas se kam pen. Mens Sve ri ge ikke har noen. Før ETC.

Ikke så dris tigÅ sat se på ny hets avis er en sak, å sat se på pa pir i 2014 noe helt an net. ETC-förlaget me ner li ke-vel ikke at det er så dris tig som man ge kom-men ta to rer har gitt ut trykk for. An dre as Gus-tavs son på pe ker at ETC al le re de i dag dri ver åtte, ukent li ge ETC-lo kal avi ser rundt om i Sve-ri ge, med et sam let opp lag på 20.000.

– De før s te av dis se har vi dre vet si den 2005, og vi tror den nye, riks dek ken de dags-avi sa vil kun ne by på et pro dukt med så stor ver di at noen av le ser ne av våre lo ka le uke avi-ser også vil ha dags avi sa, sam ti dig som den vil re krut te re en del helt nye abon nen ter uten avis i dag.

Opp rin ne lig var tan ken at de lo ka le ETC-avi se ne skul le ut gjø re grunn stam men i den nye dags avi sa, ved at lo kal avi se ne skul le ha an svar for hver sin uke dag, men med det na sjo na le per spek tiv som et over bygg mel lom de uli ke da ge ne.

32 si derDet har ETC nå gått bort fra. De lo ka le uke avi-se ne skal be stå slik de er, mens Dagstidningen ETC får en helt egen re dak sjon med 13–14 jour-na lis ter. Av dis se vil fem være sta sjo nert uli ke ste der i lan det, mens res ten får sin ar beids plass i sen tral re dak sjo nen i Stock holm.

Dagstidningen ETC skal iføl ge ETC-förlagets ad mi ni stre ren de di rek tør Jo han Ehren berg ha «en bred ny hets dek ning med bred de pro fil» og med fo kus fram for alt på in nen riks, uten riks og kul tur. Avi sa, som nor-malt skal være på 32 si der («noen da ger mer,

ald ri mind re»), vil hver dag også ha et pri ori-tert stoff om rå de, slik som mil jø/kli ma, ver den, øko no mi og kul tur.

I dag har ETC et na sjo nalt uke ma ga sin som sitt flagg skip. Sjef re dak tør Gus tavs son for tel ler at også det skal kom me som før, sam ti dig som han tror det på man ge må ter vil fun ge re som «dagsavisas lør dags avis».

– Med dags avis man dag-fre dag vil det være na tur lig å ut vik le uke ma ga si net i en enda mer dypt pløy en de ma ga sin form. Det er ikke usann syn lig at man ge av Dagstidningen ETC-abon nen te ne vil hol de ETC som hel ge avis, men av for mel le grun ner kan vi ikke til by de to i en pak ke. Da vil vi bry te reg le ne for pres-se støt te.

Gus tavs son opp ly ser vi de re at Dagstid-ningen ETC har «en gan ske stor frilanspott» og at de har inn gått lang sik ti ge kon trak ter med fri lan se re rundt om i ver den, for å sik re god dek ning av in ter na sjo na le for hold. Han hol der også mu lig he te ne åpne for re dak sjo nelt sam-ar beid med søs ter avi ser i and re land. Slik som Klas se kam pen?

– Vi har fak tisk vært på stu die tur til Klas se-kam pen, men da snak ket vi ikke om re dak sjo-nelt sam ar beid. Men hvor for ikke? Nor dis ke

Sve ri ge får ny dags avisPa pir avi sas død er opp lest og ved tatt. Det

for hind rer ikke sven ske ETC fra å star te en ny

dags avis i ja nu ar.

AV LEIF GJERSTAD

RE DAk TøR: An dre as Gustavs son lo ver en mot vekt til den do mi ne ren de borger li ge pres sen i Sve ri ge med den nye dags avi sen ETC. FoTo: ETC


I mer enn 30 år har Ehren berg (56) vært en mar kant fi gur i svensk me dia, plas sert litt uten for main stream på venst re si den. I 1978 star tet han sin før s te ut ga ve av bla det ETC, som til tross for at det har vak let noen gan ger, sta dig le ver. I dag dess uten til sy ne la ten de i bed re form enn på svært len ge.

Og nå star ter me die pro fi len og for lags sjefen alt så dags avis.

– Det har vært drøm men hele tida, men det er først nå tida er mo den for det. For di ETCförlaget nå er blitt stort nok til å kla re et slikt løft, for kla rer Ehren berg og vi ser til at ETCpa ra ply en al le re de om fat ter fle re ukent lige lo kal avi ser.

At ti me glas set for pa pir avi sa er i ferd med å ren ne ut, på står han er bare tull.

– Se deg rundt og du vil in ter na sjo nalt se at nes ten samt li ge di gi ta le avi ser/bla der med suk sess byg ger på pa pir i bunn. Det er samspil let pa pir og nett som er den bes te ga ranti en for nett suk sess, og folk er fort satt vil lig til å be ta le for pa pir pro duk ter. Det er der for ikke pa pi ret, men an non se svik ten som har skapt pro ble mer for så man ge, hev der Ehren berg. Og på pe ker sam ti dig at i den for stand er ETC «hel di ge».

– Vi har en god base i våre abon ne mentsba ser te pa pir pro duk ter, mens vi er gan ske fat ti ge på an non ser. Opp og ned gang i an non se mar ke det be tyr der for ikke så mye for oss, noe som også gjør det let te re for oss å lage sik re og tro ver di ge kal ky ler rundt nye sat sin ger.

Av ly ser pa pir dø den– Alle som sier at pa pi ret er fer dig, ly ver. Det vi ser i dag er an non se kri se, ikke avis kri se, sier Jo han Ehren berg.

Sve ri ge får ny dags avis

avi ser er ofte bra på USA, men dår li ge på sine nær mes te na bo land. Og slik tren ger det jo ikke være.

Kro ne rul ling og for hånds ver vingFi nan sie rin gen av det før s te året med Dagstidningen ETC skal være sik ret gjen nom god, gam mel dags kro ne rul ling. Og ikke minst verve kam pan jer av abon nen ter, for ETCförlaget har som prin sipp å ikke star te nye bla der før an tall abon nen ter er så høyt at de fø ler seg sik re på at sat sin gen går rundt.

Da ETCförlaget be stem te seg for å star te dags avis, vis te de res egne kal ky ler at de treng te 3000 abon nen ter og seks mil li oner kro ner i kas sa før opp start. En må ned før Dda gen er de «om trent der», hev der Gus tavs son.

– Ved må neds skif tet no vem ber/de sem ber had de 3000 teg net abon ne ment, og vi had de fått inn 5,6 mil li oner kro ner. For tida får vi inn rundt 70–80 nye abon nen ter hver dag, så jeg tror det er rea lis tisk med rundt 4000 be ta lende abon nen ter ved opp start, sier Gus tavs son.

Han for tel ler at ETC har bud sjet tert med et gjen nom snitt lig opp lag på 5.000 i 2014, men at han har håp om – og også tro på – at de på

sikt kan nå 10.000, der som «vi bare lyk kes med å le ve re det vi har pla ner om».

– Kla rer vi det, går avi sa, med hjelp av pres se støt te, rundt uten an non se inntek ter.

Selv om det er pa pir avisen som er den sto re ETCny he ten, på pe ker Gustavs son at papirsatsinga går hånd i hånd med en ut vi det sat sing på nett.

– Selv om vi har dagli ge ny hets opp da te ringer på net tet, kret ser mye rundt uke ma gasi net ETC. Når na vet i pro duk sjo nen nå blir dags avis, vil det na turlig nok også re sul te re i et høy ere tem po og stør re nyhetsflyt på net tet. Vi rus ter opp og blir mer ak ti ve på alle platt for mer.

NÖJE S.27Bron – så ska nästa säsong

chocka alla

SÅ KAN DU RÄDDA KLIMATET

DAGENS ETC ”Ingen skulle prata om

Guillous ringar under ögonen.” S.26

MÅNDAG 13 JANUARI 2014

SverigeS OPPOSiTiONeLLA dAgSTidNiNg Pris: 20 kr www.etc.se

INTERVJU S.10-15Löfven om året som kan förändra allt

MARIA SVELAND

SNABBA TIPS PÅ HUR DU ENKELT KAN GÖRA STOR SKILLNAD S.23-25

Grönare mat, smartare resor och fiffigare prylar – vi guidar dig rätt!

Ta et masterkurs i journalistikk ved HiOA til våren!

Våren 2014 tilbyr Institutt for jour-nalistikk og mediefag ved Høgskolen

i Oslo og Akershus (HiOA) to kurs som er åpne for andre enn interne studenter. Kursene er på engelsk og passer godt som etterutdanning og faglig inspirasjon. Eksamensarbeider kan leveres på norsk.

Gender, media and journalism in transitionKurset byr på nyere perspektiver på kjønnsforskning, makt, seksualitet og legning. Hvordan representeres kjønn i dagens medier? Hvordan spiller kjønn sammen med andre faktorer som etnisitet, klasse og alder? Hvilke normalitets- oppfatninger dominerer nyheter og underholdning? Kurset tar sikte på å lage en publikasjon for å oppdatere forsknin-gen på dette feltet.

Science and the MediaVitenskap får stadig større innflytelse i samfunnet. Men journalistikk som tar for seg forskning og vitenskap er fremdeles lite kritisk. Masterkurset Science and the Media ønsker å stimulere til en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap og en mer under-søkende journalistikk overfor forskningsfeltet enn det som har vært vanlig.

For mer informasjon, se ‘emner våren 2014’ for master i journalistikk, www.hioa.no. Kontakt [email protected] eller [email protected] (Gender, media and journalism) og [email protected] (Science and the media).

FOTO

: ETC

Dum my: Den nye dags avi sen ETC kommer med sin før s te ut gave i ja nu ar 2014. Ill.: FAk

SI MI lE


Over na tur lig

– Det set ter jeg stor pris på.En mid del ald ren de kvin ne hiks ter fram

or de ne. Hun er nett opp for talt at en slekt ning som døde av kreft øns ker å si unn skyld for at «ting ikke var så lett på slut ten».

Opp skrifts mes sigDet er to kvin ner som be skri ver seg selv som me di um og sier de snak ker med døde men nesker som for mid ler bud ska pet. Se an sen skjer fra sce nen i den lysegrønnmalte fest sa len på Bol teløk ka sko le. Det er kom met rundt 60 kvin ner og ni menn til ju le av slut nin gen i Norsk Spi ritua list For en ing. Med unn tak av noen få rundt 20åre ne er de fles te godt voks ne.

Ak ku rat som øyen vit ne skild rin gen som Stav an ger Af ten bladjour na list Jan Zahl i høst ga fra show et til «syn ske» Lisa Wil li ams, er det noen bom før jak ten på den éne «ut valg te» opp skrifts mes sig lan des med et bud skap fra den «døde».

– Jeg ser en ra cer bil og en høy, slank mann, sier «me di et».

Først er det in gen som rek ker opp hån den for å sig na li se re at be skri vel sen pas ser for et av dødt fa mi lie med lem, en slekt ning el ler venn. Men et ter litt pin lig still het mel der det seg på en mann som har sun ket ned i en stol ba kerst i lo ka let.

– Da job ber jeg vi de re med deg! ly der det fra sce nen.

– Bi len har hvel vet rundt.– Nei, det kan jeg ikke skjøn ne.«Me di et» tar et skritt til ba ke.– Det gikk hardt for seg.– Det sier seg selv, sier manns stem men.På scenen in vi te res kol le ga en inn i «sam ta

len». Man nen i pub li kum sier at sjå fø ren var en venn av ved kom men de da det fis kes et ter re la sjo nen til av dø de.

– Han vil min ne deg om de gode ti de ne. Vi av slut ter der. Husk hvor moro dere had de det sam men, kon klu de res det fra sce nen.

Ny re li gi øsi tet i me di eneEt søk i me die ar ki vet Atekst blant me di er som har de før s te søk ba re ar tik le ne i 2004 el ler tidli ge re, vi ser en jevn vekst i om ta len av fe nome ner som «klar syn te», «syn ske» og «hea ler» si den 1980. Fra 2006 til 2007 dob les den samle de bru ken av «synsk» og «klar synt» fra 116 om ta ler til 237. Det var i 2007 prin ses se Mär tha Loui se opp ret tet sin engleskole sam men med en ven nin ne.

Året et ter kom for fat ter In gar Slet ten Kollens bok «Snå sa man nen» om Jor alf Gjerstads så kal te var me hen der. Si den det har me die omta len av de nevn te fe no me ne ne holdt seg på et høy ere nivå enn tid li ge re år, men har dalt noe igjen de sis te to åre ne.

Re li gi ons his to ri ker Ing vild Sæ lid Gil hus ved Uni ver si te tet i Ber gen sier den mo der ne ny re li gi øsi te ten har vokst fram jevnt og trutt si den 1960tal let, men skutt fart si den 1990åre ne.

– Til tross for at til hø rig he ten til fol ke kir ken fort satt er stor, er det re li gi øse mo no po let med stats kir ken som autoritetsinstitusjon svek ket. Du kan mene and re ting enn kir ken, sier Gilhus.

Hun me ner me di ene i sterk grad har bi dratt til frem veks ten.

– For 30 el ler 50 år si den had de de re li gi øse in sti tu sjo ne ne kon trol len. Det er ra dio gudstje nes ter, og fort satt fjern syns guds tje nes ter. Men pro gram mer som «Ån de nes makt» og «Den 6. sans» har fle re se ere. De er re li gi øse pro gram mer som egent lig ikke har et re li gi øst ut gangs punkt.

Hoff or ganPro fes so ren me ner også man nen fra Snå sa har hatt stor be tyd ning for fol ke lig re li gi øsi tet, men un der stre ker at han står in nen for stats kir kens kris ten dom.

I en mas ter opp ga ve fra Uni ver si te tet i Oslo skri ver Kareen Iver sen at Gjer stad er et eks em pel på at så kal te klo ke selv kan

På jobb med de spi ri tu el leHvor dan skal me di ene for hol de seg til men nes ker som hev der de snak ker

med dyr el ler døde men nes ker?

AV GLENN SLY DAL JO HAN SEN

Ing vild Sæ lid Gil hus


SPI RI TUA LIS ME: De rundt 70 frammøt te har be talt mel lom 50 og 100 kro ner for å få kom me inn på ju leav slut ning i Norsk Spi ri tua list For ening. Der blir de vitne til at to kvin ner som be skri ver seg selv som me di um hev der døde mennes ker har be skjeder til en kelt per soner i sa len (øverst til venst re). I en pau se får de frammøt te mu lig het til å bli «be hand let» av le der Tu rid Dah len Tof te (under, til høy re) i for en in gens healer for bund og andre som går rundt med nav ne lap per hvor det står «healer». AllE foto: KAth

RinE GEARD


Over na tur lig

bru ke me di ene til å for me sin ka rak ter i øns ket ret ning.

Den tid lig ste me die om ta len om Snå saman nen skjed de i for bin del se med hans før s te fjern syns opp tre den på NRK ju len 1992. Det var VG som un der pro gram om ta len be skrev Gjer stad som en «hel bre der». Si den den gang er det lo ka le Trøn derAvi sa som blant alle kilder i Atekst har skre vet mest om Gjer stad med sine 148 om ta ler. Dag bla det er en god nummer to med 142 om ta ler. VG har 102 om ta ler mens Ad res se avi sen har 90.

– Dag bla det fun ge rer i stor grad som «hoffor gan» for Snå sa man nen og kjø rer en en ty dig po si tiv vink ling. Uan sett om han har ev ner el ler ikke, vil le det være na tur lig om de også åp net for and re for kla rin ger.

Det sier me die vi ter og for fat ter av boka KonspiraNorge John Fær seth. Se nest fre dag for to uker si den had de Dag bla det som ho vedopp slag at Gjer stad «ra ser mot hea le re og bløffma ke re». Fær seth me ner tab lo idens om ta le har sam men heng med hvil ket pub li kum avisen ret ter seg mot.

– Dag bla det skri ver for et for holds vis ungt, kvin ne lig pub li kum som de nok reg ner med fore trek ker lett stoff, sier Fær seth.

Ba lan seSjef re dak tør John Arne Mar kus sen sier Dag bladet står sterkt blant kvin ner, men at le sin gen er jevnt for delt mel lom kjøn ne ne. Han for kla rer dek nin gen med at det er stor in ter es se for fe nome net.

– Vi mer ker åpen bart at det har ap pell. Fe no me net står sterkt i Nor ge, sier Mar kus sen, som også vi ser til TV Nor gese ri en «Ån de nes Makt», som star ter inn spil lin gen av sin ti en de se song i ja nu ar.

Re dak tø ren er uenig i at Dag bla det ikke har grans ket Gjerstads ev ner kri tisk.

– Jeg me ner vi har hatt en ba lan sert dekning. Snå sa man nen har stor ap pell, men Dag bla dets re dak sjo nel le lin je er til de grader for ank ret i det ra sjo nel le. Du fin ner for eks em pel ikke ho ro skop hos oss.

I til legg til tab lo ide ne trek ker Fær seth fram lo kal avi ser som eks po nen ter for al terna ti ve be hand lings for mer, syn ske, dy re tolker og over na tur li ge fe no me ner.

Dy re tolk og jor dingNoen eks emp ler. En grup pe som kal te seg Nor we gi an Ghost Hunters fikk litt oppmerk som het for noen år si den for å ryk ke ut til hus det angivelig spøk te i. De selver klær te et ter fors ker ne be kref tet fle re gan ger at det skjed de mer enn hva som kun ne for kla res. «– Ja, her spø ker det» for tal te Fredriksstad Blad 31. mars 2011. Fle re me di er fulg te imid ler tid opp, da toen 1. ap ril vel å mer ke.

Et an net fe no men som vek ker me die in ter es se er men nes ker som kan snak ke med dyr. I au gust ble en dy retolk pre sen tert som en del av en se rie om grün de re på nett si den til Moss Avis.

– Zara vet at dere els ker hen ne, hun vet også at dere ikke har pla ner om å ut vi de fa mi li en med det før s te, for tel ler tol ken til eie ren. Sist nevn te er også jour na list i Moss Avis.

En sam ta le tar mel lom en og to ti mer, og kos ter 700 kro ner. Den kan også skje på av stand, iføl ge dy re tolkens nett sted.

NRK Øst fold for tal te i fjor om

Kjers ti Lø ken Stav rum

SKEP TI KER: Gunnar Tjom lid gir «bloggdask» på blog gen Saksynt til jour na lis ter som ikke stil ler kri tis ke spørs mål til per soner som hev der de har over na tur li ge ev ner. Foto: GlEnn

Sly Dal Jo han SEn

John Arne Mar kus senMoSS-aviS.no 28.8.2013


fe no me net «jor ding» som hand ler om på gå bar beint på vå ren. Tv-ka na len had de in ter vju et to per so ner som kun ne for tel le at man ge av ves tens syk dom mer de sis te 50 åra er kom met for di vi har mis tet den fy sis ke kon tak ten med jor da. For uten en gra tis e-bok om fe no me net sel ger be drif ten de to står bak pro duk ter som «jordingslaken» og «jordingsmatte», for hen-holds vis 1.790 og 490 kro ner. At de nevn te eks emp le ne er fra Øst fold, er en til fel dig het.

Vi ten ska pe li ge for kla rin gerVer ken John Fær seth el ler Gun nar Tjom lid, som står bak blog gen Saksynt, me ner sli ke sa ker over ho det ikke for tje ner me die om ta le. Men beg ge et ter spør mer kri tisk jour na li stikk på fel tet. Fær seth me ner det er den sam le de po si ti ve dek nin gen av alternativfeltet som er pro ble ma tisk.

– Jeg sav ner and re inn falls vink ler, men det er lite av det. Hea le re får stort sett po si tiv dek-ning, sier Fær seth og leg ger til at når det gis plass til kri tis ke stem mer kom mer dis se stort sett fra kir ke lig hold og fo ku se rer på at noe er i strid med kir kens lære, og ikke fra vi ten ska-pen.

Han me ner fe no me ne ne lett slip per til på re dak sjo nell plass for di det er et ter spør sel et ter dem, og for di de er enk le å skri ve om.

– Skal du skri ve skep tisk ten ker man ge jour na lis ter at det te blir tørt og van ske lig. Man må for eks em pel for kla re hvor for hjer nen fun ge rer som den gjør, som at den le ter et ter mønst re. Jeg tror også man ge jour na lis ter er usik re på hvor de skal hen ven de seg, sier Fær-seth.

– Hva må me di ene gjø re?– Snakk med fors ke re og ha med vi ten-

ska pe li ge for kla rin ger. Spør hvor for vi tror på fe no me ner som at hea ling fun ge rer. Folk li ker po pu lær vi ten skap. Bare se på «Fol ke opp lys-nin gen».

Unn gå fantasisakenTjom lid er mest opp tatt av at jour na lis ter må bli flin ke re til å bru ke her me tegn rundt be skri-vel ser som hea ler el ler klar synt. El ler om ta le dem som selv er klær te. Blog ge ren me ner jour-na lis te ne også må in klu de re kri tis ke spørs mål i ar tik le ne.

– Samtidig er det to delt. Jour na lis te ne bør stil le seg tre spørs mål for å fin ne ut om det er verdt å skri ve om sa ken, sier Tjom lid, som også er ak tu ell med boka «Pla ce bo ef fek ten».

Spørs må le ne han vi ser til ble om talt i et blogg inn legg un der tit te len «Vær voksenplaka-ten», som også ble gjen gitt på Journalisten.no. De tre spørs må le ne er:

1) Hø res det for godt ut til å være sant?2) Bry ter hen del sen/på stan den med na tur-

lo ve ne?Der som sva ret på beg ge dis se spørs må le-

ne er «ja», me ner Tjom lid sann syn lig he ten

er 99,9 pro sent for at det er det han kal ler en fantasisak. Han er kjen ner li ke vel at det skjer ba ne bry ten de ting som gjør at be vis må un der-sø kes. Der for spør han til slutt:

3) Fin nes det so li de be vis?Der som du som jour na list bry ter med «pla-

ka ten» ri si ke rer du å bli om talt i det Tjom lid kal ler «Pres sens pa ra nor ma le skam me krok» på blog gen med rundt 250.000 uni ke be sø-ken de i må ne den.

– Jeg var lei og be gyn te med «bloggdas-king» av jour na lis ter som gjor de en dår lig jobb. Po en get var ikke å hen ge ut jour na lis te ne.

Skam me kro ken unn går du alt så ved å føl ge rå de ne over.

Har yt rings fri hetHel ler ikke ge ne ral sek re tær Kjers ti Lø ken Stavrum i Norsk Pres se for bund ser noen grunn til at me di ene skal la være å om ta le fe no me ner, selv om de ikke kan for kla res vi ten ska pe lig. Hun syns det bare skul le mang le at me di ene om ta ler fe no me ner som man ge men nes ker er opp tatt av. Li ke vel øns-ker også hun seg mer un der sø ken de jour na li stikk på dy re tol ke re og and re som på be ro per seg spe si el le ev ner.

ALTERNATIVPRESSE: Me die vi ter og for fat ter av boka KonspiraNorge, John Fær seth, me ner det lig ger et stort pub li kums po ten si al i å for kla re det ufor klar li ge. Her blar han i alternativbladet Me di um, som be skri ver seg selv som «ma ga si net for inn sikt og ut sikt» og som «in spi ra sjons kil den for kropp og sjel». Bladet kommer 11 gan ger i året i 12.000 eks em pla rer. Kon kur ren ten Vi sjon lig ger på bor det. Foto: GlEnn Sly Dal Jo han SEn


Over na tur lig

Dekning over tid

Profiler

snåsamann* 01.01.1980 - 30.11.2013

Søk 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987snåsamann* 0 0 0 0 0 1 1 0Totalt 0 0 0 0 0 1 1 0

Søk 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994snåsamann* 0 0 0 0 2 0 0Totalt 0 0 0 0 2 0 0



Arkivanalyse - Journalisten Uttak 04.12.2013 Kilde: Retriever

Side 1 av 2

Dekning over tid

Profiler

synsk 01.01.1980 - 04.12.2013

klarsynt 01.01.1980 - 30.11.2013

healer 01.01.1980 - 30.11.2013

Søk 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987synsk 2 7 11 10 12 20 13 18klarsynt 2 0 3 3 5 12 9 9healer 0 0 1 0 1 0 3 1Totalt 4 7 15 13 18 32 25 28

Søk 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994synsk 20 10 21 25 37 38 39klarsynt 7 12 8 11 15 23 21healer 2 6 11 15 30 21 49Totalt 29 28 40 51 82 82 109

Søk 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001synsk 28 55 50 41 53 65 72

Arkivanalyse - Journalisten Uttak 04.12.2013 Kilde: Retriever

Side 1 av 2

KLAGER: Leder André Kirsebom i Norsk Spiritualist Forening klagde NRK inn for nav-nevalget på skepsisserien «Folkeopplysningen». Men han mener han aldri kan få for mye presseomtale. Foto: KathRinE GEaRD

– Jour na lis ter må være be viss te sin egen rol le i dek nin gen av sli ke sa ker. Jour na li stikk er fak ta ba sert i sin na tur. Den er ba sert på hva man ob ser ve rer, men også and res syns punk ter og me nin ger, sier Stav rum.

– I hvil ken grad bi drar me di ene selv til in ter es sen?

– Jeg har san sen for at pres sen skal være kri tisk og un der sø ken de til alt. Jeg syns ikke man skal leg ge igjen den rol len i mø tet med det tran scen den ta le.

Ge ne ral sek re tæ ren de ler sy net hen nes for gjen ger ga ut trykk for i et in ter vju med fritanke.no for to år si den:

– Pres sen har et klart an svar for å opp ly se, og da må de også ta med den vi ten ska pe li ge for kla rin gen hvis den fin nes. Hvis ikke forsøm mer de seg, sa Per Ed gar Kokk vold.

– Også men nes ker som hev der de snak ker med dyr har yt rings fri het. Men jour na lis ter skal være kri tis ke, sier Stav rum.

– Må man inn og tes te alt for eks em pel dy re tol ker hev der?

– Når sant skal sies gjør vi ikke det med alle and re kil der hel ler. Når en po li ti ker pre sen terer en løs ning for å gjø re sko len bed re ven ter vi ikke med å tryk ke den til den er tes tet.

Stavrum var redaktør for Amagasinet, som blant annet Journalisten i 2008 rettet kritikk mot for å skrive ukritisk om eloverfølsomhet. Stavrum er ikke uten videre enig i at elallergi kommer i klasse med overnaturlige fenomener som dyretolkning, men står fast på at jour

nalister må være kritiske.Fel les se an sen i fest sa len på Bol te løk ka

sko le er slutt. For noen knap pe mi nut ter får de fram møt te til bud om gra tis «hea ling» og «rea ding», som sam ta le med en av død he ter på fag språ ket.

JournalistskepsisLe der og tals per son An dré Kir se bom i spiritualistforeningen er opp tatt av å for mid le at kvelden var spe si ell for di pub li kum met an gi ve lig skal ha vært vit ne til både hea ling og ka na li sering på sce nen på sam me tid.

Når det gjel der pres se dek ning leg ger han ikke skjul på at han ikke kan få for mye pres sedek ning. Han syns det er hyg ge lig med me diebe søk. Men jour na lis te ne må være ær li ge om hen sik ten, un der stre ker han.

– Det er ål reit når vi vet hva vi går inn i. Vi er ikke redd for kri tis ke spørs mål, og sva rer så godt vi kan. Men pres sen får for tel le om sin hen sikt med å be sø ke oss. Vi har ald ri sagt nei til noen.

Og om jour na lis ter er skep tis ke til me di um, kan vi be kref te at skep si sen også går mot satt vei. Ani ta Ade le Leyha var en av de to som sto på sce nen i fest sa len.

– Jeg er skep tisk til jour na lis ter. Jeg for står at de er skep tis ke også, men jeg tror det handler om for vent nin ger, sier hun.

Og vi ser til forsk ning fra 1960tal let som skal un der byg ge at det ufor klar li ge skal være mu lig.

Stavanger aftenblad · onSdag 4. September 2013

Kultur 31Leder: Kine Hult · Tlf. 05150 · Epost: [email protected]

Dødsshowet

K va seier det om oss

at 800 sindige ro-

galendingar betaler

600 kroner kvar for

å oppleva «synske»

Lisa Williams i Stavanger konsert-

hus? Akkurat som ho har fylt alle

setene alle dei andre stadene ho

besøker på norgesturnéen sin?

Kvifor går Kvinner av huse

for å høyra «synske» passusar

som denne, der ei ung kvinne som

heiter Monica reiser seg etter at

«mediet» Williams på scenen har

sagt at ho har «kontakt» frå det

hinsidige med nokon som bringer

fram namnet «Monica» og «kreft».

– Kven er dette for deg?

– Mor.– Ho døydde av kreft?

– Ja.– Og du liknar på mor di?

– Ja.– Du har eit bilde av henne,

der ho liknar deg. Eg ser henne

for meg med miniskjørt, litt sånn

swingin’ 60s? Veit du kva bilde eg

snakkar om?Monica tenkjer lenge. Ristar litt

på hovudet. Seier til slutt:

– Eg hugsar ikkje.

– Mor di sminka seg?

– Ja.– Du malte neglene hennar då

ho var sjuk, på sjukehuset?

– Ja.– Har du ringen hennar?

– Ja. Eller, nei: Søster mi har rin-

gane hennar. Men eg har på meg

skoa hennar.– Og dei glinsar?

– Eh. Nei.– Er du sjukepleiar?

– Nei. (tenkepause) Men eg

tenkte på å bli det.

– Ja, det var det ho tenkte på.

Har du katt?– Nei.– Ho snakkar om ein katt.

Monica veit ikkje noko om no-

kon katt.– Du kjem til å sjå ein katt. Ein

svart katt. Har du ein bror, kjære?

– Nei.– Kan det vera ein annan? Ein

nevø? Ein annan gut?

Det kjem ingen respons frå Mo-

nica. Ho veit ikkje om nokon gutar,

men seier ho har ei dotter.

– Rundt åtte år?– Ja.

Denne seKvensen er på eitt vis

uproblematisk. Williams oppgir

eit vanleg namn og ein vanleg

sjukdom, og får eit treff blant

dei 800 forventningsfulle i salen.

Sidan bommar ho stort sett, eller

treff med særs generelle ting og

får god hjelp av ho som har meldt

seg: Opp med handa alle som har

ei mor som har brukt sminke, til

dømes. Opp med handa alle som

liknar på foreldra sine. Opp med

handa alle damer som har arva

smykke frå mor si.Og til deg som eventuelt måtte

lura på kva bodskap døde men-

neske har til sine nærmaste. Skal

ein tru Lisa Williams er det dette:

Døden gjekk fint. Dei har det bra.

Dei sender sin kjærleik. Men mest

av alt er dei opptekne av klede,

smykke, flekkar på vindauget og

rot på rommet.

alt Dette er relativt harm-

lause greier. Eg ville rett nok følt

meg snytt om eg hadde betalt i

dyre dommar og fekk så dårleg

valuta for pengane. Men det som

gjer at denne kvelden fyller meg

med stigande ubehag, handlar

ikkje om at Williams har kome

opp med ein lukrativ forretnings-

idé basert på nesten ingenting,

men når ho lagar underhaldning

og show av og med menneske

som er på sitt mest sårbare.

ein ting er når ho bommar, slik

ho gjorde i 70 prosent av «syna»

sine i Stavanger konserthus. Verre

er det når ho meir eller mindre

tilfeldig treff dei vonde punkta og

nærmar seg det som er av denne

verda. Som då ho denne kvelden

manøvrerte seg fram til ei ung

jentes ferske overdosedødsfall, og

fekk ei motvillig søster i djup sorg

til å reisa seg opp.

– Det var iKKje sjølvmorD.

Det var ei ulukke, seier Williams

til den gråtande jenta, og har

dermed trampa inn i ein proble-

matikk og tematikk så privat og

vanskeleg at han ikkje har noko å

gjera i ein konsertsal med 800 til-

skodarar. Mange sit og snufsar og

gret nå, og er tydelegvis rørte. Eg

er bare kvalm av ubehag.

Så held Williams fram med å

bomma og leita seg fram mot eitt

eller anna.– Eg ser eit smykke, ein slags

medaljong. Veit du kva eg snak-

kar om?– Nei.– Bur du med mor di?

– Nei.– Det er noko med den medal-

jongen. Mor di vil skjøna det. Har

du nokon gong tenkt på å skriva?

– Skriva? Kva då?

– Ei bok?– Nei.– Har nokon andre tenkt på å

skriva ei bok?– Nei.

liKe problematisK blir det når

Williams leitar seg fram til ei som

har mista den unge sonen sin –

sitt einaste barn. Det viser seg at

han har omkome i ein brann – ein

brann Williams seier ikkje var ei

ulukke, men at det heller ikkje var

meininga å ta livet av sonen.

– Og så står det feil i politirap-

porten, sannsynlegvis på side 33.

Og så driv dei andre og skiftar

forklaringar for å redda sitt eige

skinn, seier Williams. Og eg veit

ikkje kva som er verst: at ho plas-

serer desse tankane hos den for-

tvilte mora, at ho mistenkeleggjer

dei andre som var i huset som

brann eller at ho påstår at politiet

har gjort feil i etterforskinga.

ein ting er oss som ikkje trur

på Williams’ evner. Men kva med

dei 799 andre i salen. Trur dei på

henne? Eller sit dei bare der for å

bli underhaldne av denne sjele-

lege grafsinga, som om det ikkje

handla om verkelege menneske?

eg trur mange av dei som sat i

konserthussalen var svært motta-

kelege for Williams’ «syn». Eg trur

her var mange sørgjande, sårbare

og gode menneske med behov

for trøyst, for å bli sett. Mange

som lever med eit håp, med ei tru,

kanskje til og med ei overtyding

om at det må vera råd å koma i

kontakt med sine kjære døde.

Kjenner Du Dette sterkt nok,

betaler du 600 kroner for to timar

med tvilsam gjetting. Kanskje

kjøper du med deg nokre av dei

Williams-designa armbanda frå

standen ute i foajeen. Kanskje til

og med det rosa bandet der du

får lasta ned heile showet frå Sta-

vanger konserthus.

For det er altså det dette er: Eit

show. Business.

Jan [email protected]

lisa Williams «snakka med

dei døde» framfor rundt 800

levande i stavanger konsert-

hus. Foto: Lars Idar Waage

Stavanger konserthus Spiritisme

lisa Williams (f. 1973)

hhSjølverklært klarsynt, healar og

medium. Hevdar å kunna kommuni-

sera med dei døde.

hhHar hatt eige tv-show – «Life

among the dead» – og har vore på

fleire utselde turnear i Norge.

hhHevdar blant anna å ha snakka

med Bob Hope, Prinsesse Diana,

Marilyn Monroe og Ray Charles –

etter at dei døydde.

Stav an GER aF tEn BlaD 4.9.2013

ME DIE OM TA LE: Tall fra me die ar ki vet Atekst vi ser øverst at bru ken av ord som «synsk», «klar synt» og «hea ler» har vokst jevnt fra 1980 tal let fram til 2007. Da eks plo de rer bru ken av «synsk». To år se ne re bru kes «hea ler» mest, året et ter at en bok om Snå sa man nen er lan sert. Un der må les bru ken av «snå-samann*» i sam me pe ri ode. Me die om ta len eks plo de rer i 2009 og falt fra 730 om ta ler til 170 i fjor. Kil DE: REtRiEvER


De sis te uke ne har TV 2 sendt do ku men tar se ri en «Korn sir kel myste ri et» i tre de ler. I før s te epi so de ble en gel ske korn sirk ler frem stilt som mys tisk. At men nes ker har inn røm met å ha la get de fles te, er ikke nevnt.

– Søp pel-TVAf ten pos tens kom men ta tor Mala Wang-Na veen re ager te spon tant med å kal le pro gram met søp pelTV på Twit ter. Over for Jour na lis ten ut dy per hun:

– Det var en time av li vet jeg ikke får til ba ke. Jeg syns det var vås. Kri tisk jour na li stikk er det de fi ni tivt ikke. Det er et pro gram i for len gel sen av «Ån de nes makt» og hand ler om å fyl le et rom med liksomtro, sier WangNa veen, som ikke var opp merk som på de to opp føl ger ne.

«Støy»Pro gram ska per Roy Ler aand har man ge år bak seg i TV 2, men har nå star tet for seg selv. Med pro gram se ri en har han øns ket å for tel le om det han be skri ver som «korn sir kel mys te ri et» på en ny skapen de måte.

– Når vink lin gen er und ring og hand lin gen er over na tur li ge fe nome ner kan det være lurt å kom me unna van li ge jour na lis tis ke grep som å ska pe mot po ler. La hel ler en av par te ne slip pe fullt og helt til. Jeg har øns ket å ska pe en ga sje

ment, gle de, uro og en trang som gjør at se er ne fy rer opp PC og nett bret tet for å un der sø ke mer. At du som seer fø ler noe og ak ti vi seres, sier Ler aand.

Han vil der for bort fra den det han om ta ler som den tra di sjonel le kon flikt lin jen og «støy en» i do ku men ta rer og de batt pro gram. Pro gram ska pe ren vil sna re re bru ke und ring som jour na lis tisk grep.

Und ring– Men hvor for ikke bare for tel le om korn sirk ler som kunst verk i ste det for å an ty de at men nes-ker ikke står bak?

– Korn sirk ler hand ler kan skje ikke først og fremst om å vite hvem el ler hva som står bak, men om å und re seg.

– Jeg me ner det ikke er min jobb som re gis sør å kon klu de re med at alle dis se er la get av men nes ker. Til det vet vi for lite. Pro duk sjonsfor men og pro gram inn hol det sam stem mer og med ett ty de lig pre miss. Å for tel le his to ri en om kornsirkelfenomenet av en tu si aste ne selv og und re oss sam men med dem.

Ler aand leg ger til at han som pro du sent ikke tar stil ling til spørsmå le ne som rei ses. Han øns ker de batt om fe no me net og pro duksjo nen vel kom men.

Be ly sesPro gram di rek tør Nils Ke til An dre-

Lar und rer ne slip pe til

Roy Ler aand. FOTO: PRI VAT Mala Wang-Na veen. FOTO: KATH RINE GEARDNils Ke til An dre sen. FOTO: ES PEN SOL LI, TV 2

sen sier TV 2 tak ket ja til se ri en fordi my ter rundt korn sirk le ne ska per stor nys gjer rig het.

– Det te er en se rie på tre program mer der vi blant an net føl ger

fle re kornsirkelentusiaster. Et ter hvert som se ri en ut vik ler seg ser du at fle re si der av det te mys te ri et blir be lyst, sier An dre sen.

KORNSIRKLER: Slik solgte TV 2 inn serien «Kornsirkel-mysteriet», som nylig ble sendt i 3 episoder. FOTO: TV 2/

MELON MEDIA


Ak tu elt

– I to uker i no vem ber del tok du og 24 andre af ri kan ske jour na lis ter på et kurs opp legg i Oslo, i regi av Publish What You Pay (PWYP) Nor ge. Hva er PWYP og hvil ke er fa rin ger tar du med deg hjem til Li be ria?

– PWYP er et glo balt nett verk av or ga ni sasjo ner som ar bei der for åpen het om fi nan si elle for hold hos fler na sjo na le sel ska per i ut vinnings in du stri en. Kor rup sjon og ka pi tal flukt er et stort pro blem, ikke minst i ut vik lings lan dene. Mul ti na sjo na le sel ska per unn drar pen ger fra be skat ning ved hjelp av fi nan si elt hem melig hold. En an nen ut ford ring er å få sel ska pene til å opp gi hvor mye pen ger de bi drar med til myn dig he te ne i det en kel te land. Der for har det vært in ter es sant for meg å lære om Norges uav hen gig het og den åpen he ten som har pre get nord menn opp gjen nom åre ne. Jeg er blitt kjent med den nor ske of fent lig hets lo ven og ar bei det med å for nye den. Ev nen de res til å gå vi de re og ar bei de for enda stør re åpen het in spi re rer meg. Det te er svært vik tig.

– På hvil ken måte?– Vi har lik en de lov verk i Li be ria, men det

er li ke vel et stort be hov for å ska pe stør re åpenhet. Ikke minst om de na sjo na le res sur se ne. For jo mer vi vet, des to mer ka pab le blir vi som folk. Åpen het og kor rekt in for ma sjon er av gjø ren de for å sik re en rett fer dig for de ling av sam fun nets res sur ser og ska pe et bed re sam funn. Det mot sat te før te oss inn i en 14 år lang bor ger krig i Li be ria. Vi mot tar bi stand, og mul ti na sjo na le sel ska per har etab lert seg i landet. Li ke vel mang ler vi vann og strøm i hu sene våre, og vei ene er i en be kla ge lig til stand. Pen ge ne sild rer ikke ned slik at de hjel per be folk nin gen i de res dag li ge liv. Folk er svært skep tis ke til hvor pen ge ne fra in ter na sjo na le sel ska per tar vei en. De an tar at sel ska pe ne gir mer til ba ke enn de of fi si el le tal le ne vi ser.

– Som føl ge av bor ger kri gen i Li be ria tilbrak te du sto re de ler av barn dom men din i flykt ning lei re i na bo lan det Elfenbenskysten. Hvor dan inn vir ket det te på din be slut ning om å bli jour na list?

– Barn dom men min er år sa ken til at jeg er blitt jour na list. Jeg blir fak tisk gan ske emo sjo

nell når jeg får det te spørs må let. Det brin ger tan ke ne mine til ba ke til de tin ge ne jeg så, til det som hend te. De som var an svar lig for det som skjed de med oss, bod de i ut lan det. De tok be slut nin ge ne, men var ikke der slik at de kun ne se hva vi gjen nom gikk. De så ikke at ven nin nen min ble vold tatt. Da jeg var ti år gam mel så jeg en kvin ne som fød te i lei ren, uten me di sinsk hjelp. Hun døde. Om kvel dene sam let men ne ne seg for å lyt te til ny he te ne fra BBC og lo ka le ra dio sta sjo ner. Kvin ne ne tok seg som van lig av bar na og kjøk ken ar bei det. Jeg var et nys gjer rig barn og gikk for å høre hva men ne ne snak ket om. De snak ket ikke om kvin nen som døde el ler om ven nin nen min som ble vold tatt. For meg var det de sa kene som var ny he ter, men de nåd de ald ri opp i ny hets bil det. Da sa jeg til meg selv: «Kan skje jeg kan være den stem men. Kan skje jeg en dag kan hjel pe til med å få fram dis se te ma ene». Det var det te som drev meg til å bli jour na list.

– I 2011 mot tok Li be rias pre si dent El len John son Sirleaf No bels freds pris. Bi dro det te til å end re noe for be folk nin gen og me di ene i lan det?

– Det spørs må let er fak tisk litt mor somt, sy nes jeg. Pre si den ten vår er ikke blitt den gud in nen folk trod de hun skul le bli. Hun har ikke gitt oss mer mat på bor det. Dess ver re kan jeg ikke se at freds pri sen har hatt noen som helst be tyd ning for folk flest i Li be ria. Pre siden ten er mest opp tatt av sitt image, sett utenfra. I sin til tre del ses ta le sa hun at kor rup sjon skul le være sam funns fi en de num mer 1. Men re sul ta tet er blitt et helt an net.

– Hvor dan på vir ker det te si tua sjo nen for me di ene i Li be ria i dag?

– De sis te åre ne har vi opp levd at myn dighe te ne i øken de grad for føl ger me di er og journa lis ter som tar opp og kri ti se rer kor rup sjon. Pres se fri he ten har fått enda dår li ge re kår et ter gjen val get av John son Sirleaf i 2011. Re presen tan ter for re gje rin gen bru ker lov ver ket til å brin ge me di er inn for ret ten. En kel te me die bedrif ter er blitt dømt til å be ta le uover kom meli ge bø ter. Re dak tør Rod ney Sieh i Front Page Af ri ca, der jeg job ber til dag lig, ble felt et ter at avi sa om tal te kor rup sjons mis tan ker mot den tid li ge re land bruks mi nis te ren, ba sert på do kumen ter fra riks re vi so ren. Avi sa ble dømt til å be ta le 1,5 mil li oner ame ri kan ske dol lar, noe som er umu lig for oss. Rod ney satt fengs let i tre må ne der un der for fer de li ge for hold.

– I til legg til job ben i Front Page Af ri ca deltar du også i pro sjek tet New Narratives i Li beria. Hva går det ut på?

– New Narratives er en ame ri kansk me dieor ga ni sa sjon som støt ter uav hen gig jour nali stikk, blant an net i Li be ria. Må let er å bed re kva li te ten på jour na li stik ken gjen nom å støt te en kelt jour na lis ter, i sam ar beid med me di ene de job ber i. De fles te jour na lis ter i Li be ria får be talt mind re enn 100 ame ri kan ske dol lar i må ne den og ar bei der un der svært dår li ge forhold.

– Hvor dan over le ver dere på sli ke vil kår?– Først og fremst på Guds nåde. For det

and re er tra di sjo nen slik at de fles te jour na lister mot tar be stik kel ser. De får pen ger fra kil der de om ta ler. Det gjør de for å brød fø sine fa mili er. New Narratives, der vi i dag er seks journa lis ter, kom som et al ter na tiv. Der får vi be talt 100 dol lar for hver ar tik kel som blir pub li sert, og kan skje 200 dol lar hvis det lig ger mye re search og kil de ar beid bak. Vi for plik ter oss til ikke å mot ta be stik kel ser. Men New Narratives er ikke minst vik tig når det gjel der å gjø re noe med den lave an de len kvin ner i me di ene våre. I min avis er vi kun fire kvin ner blant de til sam men 50 med ar bei der ne i re dak sjo nen. I Li be ria er mind re enn fem pro sent av alle re dak sjo nel le le de re kvin ner. For å bli anerkjent, må kvin ne li ge jour na lis ter i Li be ria be vise at de er bed re enn sine mann li ge kol le ger.

– Dine ny hets re por ta sjer har vun net pri ser og re sul tert i at både re gje rin gen i Li be ria og FN har star tet et ter forsk ning av sa ker. Det må vel fø les som en til freds stil lel se for deg som jour na list?

– Driv kraf ten min er at jeg øns ker for andring, ikke å få pri ser. Til freds stil lel sen drei er seg ikke bare om at sa ker et ter fors kes. Min tilfreds stil lel se hand ler om at na sjo na le og in terna sjo na le myn dig he ter stil ler de an svar li ge til an svar. Og så øns ker jeg en lov som slår fast at kvin ner kan ta abort hvis de øns ker det.

–Du er svært en ga sjert som jour na list. Trek ker du en lin je mel lom jour na li stikk og ak ti vis me?

– Nei, det er stort sett sam me ting. Noen gan ger ser du for and rin ger når du har skre vet en sak. Det så jeg da jeg skrev en se rie ar tik ler om de håp lø se vann og sa ni tær for hol de ne i Mon ro via. En av sa ke ne ble også pub li sert av PBS NewsHour i USA. Det før te til at pre siden ten spar ket sje fen for vann og klo akk selska pet.

– Er det gren ser for hva du vil til la te deg å gjø re som jour na list?

– Jeg kom mer ald ri til å mot ta be stik kel ser. Tro ver dig het er fun da men tet for det jeg hol der på med.

Jour na list og ak ti vistHun voks te opp i flykt ning lei re. Som barn

be stem te hun seg for å bli of re nes stem me.

Nå bru ker hun un der sø ken de jour na li stikk

for å for and re freds pris vin ner El len John son

Sirleafs Li be ria.AV BJØRN ÅGE MOS SIN

«Pre si denten vår er ikke blitt den gudin nen folk trod de hun skul le bli.»

Tecee Boley


Vin denIn gen lege får slip pe unna med å snak ke om øsofagus (spi se rør) og me ta bo lis me (stoffskif te). Vi kre ver klar tale fra eks per ter som ut ta ler seg i me di ene. Unn ta ket er me teoro lo ge ne. I lø pet av den ne stormhøsten har vi bare unn taks vis blitt med delt vind styr ker ut trykt som ki lo me ter i ti men. Den fore truk ne va ri an ten på Blin dern er m/s, me ter i se kundet. Svært få av oss er i stand til å skjøn ne hvor fort 15 me ter i se kun det egent lig er. Vi må gan ge med 60 se kun der, der et ter med 60 mi nut ter. Da får vi sva ret: 54 ki lo me ter i ti men. Smits, Gis le foss og alle and re vær folk: Blås bort me te ren. Bruk tall som folk for står.

Valg fri he tenDet er lov å skri ve både tun nel og tunell. På bok mål kan du skri ve fallekniv, fol de kniv og fol le kniv, på ny norsk bare fallekniv.

Re fe ran senJeg li ker wes ternre fe ran ser: «For en neve Be zos» er tit te len på DNs fea tu re ar tik kel om Ama zongrynder Jeff Be zos. Her tros ser jeg ord bo ka: Grynder bør li ke stil les med grün der. Merk at or det had de ne ga tiv klang i hine hårde da ger. Nynorskordboka ser dit: «Per son som startar eit føretak (særleg ak sje sel skap) for å spe ku le re». Bok måls ord bo ka har den mo der ne for kla rin gen: «Ini tia tiv rik per son som set ter i gang ny virk som het, grunn leg ger».

Over set tel sen Nei, Af ten pos ten – ord som skri ves nes ten likt på eng elsk og norsk be tyr ikke nød ven dig vis det sam me: «Sje fen for Kievs po li ti styr ker har le vert inn sin re sig na sjon.»

På min nel senLen ger el ler leng re? Len ger kom mer av «langt» el ler av «len ge».«Stats rå den vil le ikke være der len ger». «Me di si nen vir ket len ger enn an tatt». Leng re kom mer av «lang»: «Svinde len har på gått i leng re tid».

Gjes te neNRK Dags nytt, om he li kop te ret som falt ned på en pub i Glas gow: «De tre i he li kop te ret ble drept, i til legg til seks and re pub gjes ter». Språkspalteleser As lak T. Fjer me dal pe ker på at de tre først nevn te gjes tet ste det nok så ufri vil lig.

Fle re? Meld fra til [email protected], el ler meld deg inn i Språkspalta på Face book.

Øv el sen: En hel skri ve må ned uten «fo kus», «i for hold til» og «-messig».

Språk

Lars Aarø næs

Pro fi len• Navn: Tecee Boley (27) • Jobb: Jour na list i Front Page Af ri ca, den stør ste avi sa og nett avi sa i Li be ria. Kjent for kri tisk, un der sø ken de jour na li stikk • Hob by er: Jeg li ker å lese ro ma ner

AVSLØRER URETT: Tecee Boley ble kåret til Årets utviklingsreporter i Liberia i 2011, for en reportasje om alle jentene som dør som følge av at lovforbudet tvin-ger dem til å få utført risikable aborter. Bolyey ønsker ikke bare å avsløre urett og misbruk, men å stille de ansvarlige til ansvar. FOTO: BIRGIT DANNENBERG


En kro nikk pub li sert i mars og ført i pen nen av uni ver si tets lek tor og fri lans jour na list Anki Ger hard sen er årets mest les te på journalisten.no. Den hand ler om me die om ta len av og re aksjo ne ne på nor ske sol da ters krigs rop i Af gha nistan. Kro nik ken er også den mest del te Jour nalis tensa ken på Face book. Nestmest lest og delt er sa ken om Kris tin Cle met, Øy vind Strøm men og Kje til Rak nes, som ikke fikk et til svar på trykk i Da gens Nyheter, et ter at jour na list Henrik Arn stad had de kri ti sert norsk inn vand ringspo li tikk som ra sis tisk.

Kran gelDen ne sa ken er en grein av høs tens svensknor ske kran gel der ra sis me, partikarakteristikker og sen sur er sentra le ele men ter. Det star tet med utenland ske me di ers om ta le av Frp som et høy re eks tremt og ra sis tisk par ti et ter val get. Og fort sat te med be skyld ninger mot NRK om sen sur av Frpkritis ke ut ta lel ser på Skav lan og en hissig de batt et ter at Eh san Fadakar, sjef for so sia le me di er i Af ton bla det, skrev kom men ta ren med tit te len «Nor ge är ett själviskt land som behandlar de fattigaste som djur».

I høst har også de bat ten rundt Ma rit Christensens bok «Mo ren» og for holdet til Wen che Beh ring Brei vik fått mye opp merk som het. Det sam me gjel der den så kal te «Korssaken» og på budet om nøy tral på kled ning for NRKs

ny hets opp le se re.

End rin ger Sa ken som set ter mest preg Jour na lis tens toppti lis te er imid ler tid Romkvinnesaken. Fire ulike sa ker om det te er inne på mest leststa tis tikken vår. Og tall fra me die ar ki vet Atekst vi ser at et søk på romkvinne* og NRK sam let er om talt 784 gan ger i riks, re gi on og lo kal avi se ne hit til i år (9. de sem ber).

Ikke bare har dek nin gen av sa ken tatt stor plass. Den har også ført til fle re end rin ger i Nor ges stør ste me di um, NRK.

Dags re vy enDet som ut løs te romkvinnesaken var et åtte mi nut ter langt inn slag sendt på Dags re vyen 12. ja nu ar om en si gøy ner kvin ne dømt for

Mediesakene vi hus kerRomkvinnesaken, svensk/norsk rasismekrangel og Hof fets kla ge mot Se og

Hør er blant mediesakene som har satt preg på 2013.AV GLENN SLY DAL JO HAN SEN, KATH RINE GEARD OG AS LAUG OLET TE KLAU SEN

MASSIv KRI-TIKK: NRK kom til at reportasjen om romkvinnen aldri burde vært sendt. FOtO:

SkjERMDuMp FRA

NRkS NEtt-tV

NORSK RASISME DISKUTERES I SvERIGE: Himanshu Gulati i FrPU hører på når Bjørn Lindblad i Svenska Dagbladet intervjues av NRK etter FrPs internasjonale pressekonferanse, der de imøtegikk beskrivelser partiet fikk i utenlandske medier etter valget. FOtO: kAtHRiNE GEARD

2013

FAkS DAGBLADEt 14.11.2013


men nes ke han del. Re por ta sjen frem stil te det som at romkulturen har kol li dert med norsk rett ve sen. Men re por ta sjen ute lot at kvin nen også var dømt for med virk ning til vold tekt av sin egen 11 år gam le dat ter, som nå bor på hem me lig ad res se i Sve ri ge.

To da ger se ne re er nett ste det Nina Hjerpest-Øst lie i Document.no først til å skri ve om de ute lat te opp lys nin ge ne. Dag og Tids jour na list Jon Hu stad føl ger opp noen da ger se ne re med kom men ta ren «Når Dags re vy en ikkje fortel sanninga». Der et ter går Jour na lis ten inn i sa ken og la ger et ter hvert fle re opp føl ge re. Sa ken blir kla get inn for Pressens Fag li ge Utvalg (PFU). NRK er kjen ner like et ter at re por ta sjen ald ri bur de vært sendt, og be kla ger den. Stats ad vo ka ten som før te sa ken i retts ve se net på pek te også fle re feil i re por tasjen.

Straks til takNRK inn før te etis ke straks til tak, som at en re dak tør all tid skul le være på jobb, uken et ter at kri tik ken blus set opp. Se ne re valg te den nye kring kas tings sje fen Thor-Gjer mund Erik sen å gjen opp ret te ny he te ne som en egen di vi sjon med Per Arne Kal bakk som di rek tør.

I høst har de bat ten rundt fo to graf Erik Holands ma ni pu ler te bil de vært blant våre mest leset og mes te del te. Den sa ken før te også til stort en ga sje ment i kom men tar fel tet.

And re sto re me die sa ker i året som er gått er sal get av Dag bla det fra Ber ner Gruppen til Al ler Me dia. Sa ken sprakk i mai, og al le re de i au gust var sal get fullt ut gjen nom ført.

Kåre Va le brokk har også pre get året. Først ved sin bort gang 9. feb ruar. I høst er det kommet fle re bio gra fi er om den tid li ge re sjef re daktø ren i Da gens Næ rings liv og TV 2.

Fle re kla gerPFU har hatt et tra velt år. Før årets sis te møte har sek re ta ria tet re gist rert 334 kla ger mot 323 på sam me tids punkt i fjor (per 9. de sember). Ut val get har til nå ut talt seg om 121 sa ker.

Sju sa ker har endt med kri tikk, mens 50 er fel lel ser Sta tis tik ken for 2013 er imid ler tid ikke full sten dig. Det gjen står ett møte i PFU før jul. På agen da en står rundt tolv sa ker.

I til legg kom mer om trent like man ge kla gesa ker som ble be hand let for enk let, løst i minne lig het, truk ket, av vist el ler hen lagt.

Se og HørFor enk le de sa ker går rett til ut val get uten tilsvarsrunde, med inn stil lin gen «ikke brudd». Det skjer når sek re ta ria tet, ba sert på tid li ge re av gjø rel ser, me ner lite ty der på at kla ger vil få med hold. Men hvil ken sak har vakt størst oppmerk som het?

– Det er in gen tvil. Det er hof fets kla ge mot Se og Hør. Vi måt te finne nye lo ka ler for å av vik le mø tet og PFUbe hand lin gen ble di rek te sendt i di ver se ka na ler, sier or ga ni sa sjonssek re tær Kjell Ny huus i Pres se forbun det.

Det kon ge li ge hoff kla get inn Se og Hør for en rek ke brudd på pri vatli vets fred i åtte uli ke re por ta sjer. Da sa ken ble be hand let på ju ni mø tet var det størst spen ning knyt tet til en bilde re por ta sje fra kron prins fa mi li ens fe rie på øya St. Barts i Ka ri bia. PFUsek re ta ria tet vil le «fri kjen ne» uke bladet be grun net i at kon ge li ges kostba re fe rie valg har of fent lig in ter es se, og at stran da på St. Barts er en ut stillings plass for be røm mel se og rikdom. Men fler tal let i ut val get, an ført av Eva San num, men te tolv si der med bi ki ni bil der fra en pri vat fe rie, tatt uten sam tyk ke, ikke er for en lig med Vær var sompla ka tens be stem mel ser om å vise hen syns full het og re spekt for privatlivsfreden.

NyhetstoppenEn kikk på hvil ke ge ne rel le ny hets saker som er mest delt på so sia le me di er, vi ser at valg sa ken «Om flesk og vir ke lig het» fra Ber gens Ti den de top per lis ta. Der nest følger « Hun er jen ta mi uan sett» fra Bud stikka, som hand ler om de mens. Num mer tre er Nett avi sens sak «Mer ke klær er best for barn».

Mediesakene vi hus kerRomkvinnesaken, svensk/norsk rasismekrangel og Hof fets kla ge mot Se og

Hør er blant mediesakene som har satt preg på 2013.AV GLENN SLY DAL JO HAN SEN, KATH RINE GEARD OG AS LAUG OLET TE KLAU SEN

FELT: Sjefredaktør Ellen Arnstad i Se og Hør ønsket mediede-batt etter PFUs konklusjoner. FOtO: GlEnn SlyDAl JOHAnSEn

FAk

SiM

ilE

JOu

Rn

Ali

StE

n.n

O 1

8.11

.201

3 O

G n

Rk

2.1

2.20

13


2013

1. Den nor ske må ten Med ett run ger det: Til Val hall

2. Kom ikke på trykk3. Jeg vil se map pa mi, mam ma4. Ny mu sikk jour na lis tikk5. Det te in ter vju et må du bare hø res6. NRK-logg: Vil le kom pli se re sa ken7. – Mis ter tro ver dig het8. Bråk ma ker i Brenn punkt9. Sek su el le trus ler ble til gra tu la sjo ner10. Sen der jour na lis ter i skam me kro ken

Mest deltDis se Journalistensakene fikk flest til å dele på Face book.

1. Den nor ske må ten Med ett run ger det: Til Val hall

2. Kom ikke på trykk 3. Schjen ken skjel te ut Gil bert4. NRK-logg: Vil le kom pli se re

sa ken5. – Mis ter tro ver dig het – Le-

der for Pres se fo to gra fe nes klubb me ner pris be løn net bil de er juks

6. Por no til bu det som nok ald ri var sant

7. NRK inn røm mer domstabbe8. “Som å lage sak på Tre holt

uten å nev ne spio na sjen”9. Det te in ter vju et må du bare

høre – Kom men tar av Hel ge Øgrim om uvan lig po li ti ker-ut spør ring i NRK Øst fold

10. Kla ger NRK inn for PFU

Mest lest i Jour na lis tenDe ti ar tik le ne som har gitt flest klikk.

BilDekritikk: Som nr. 5 på Journalistens mest lest-liste. FoTo: ERiK HoLaND

FaK

SiM

iLE

BT.

No

21.

8.20

13


The Preben Munthe FellowshipCall for applications for journalists ordinarily resident in Norway for the inaugural Preben Munthe Fellowship sponsored by the Fritt Ord

Foundation at the Reuters Institute for the Study of Journalism, Oxford University, commencing April 2014.

This gives a unique opportunity for Norwegian journalists to benefit from a funded fellowship at the University of Oxford. There is a minimum

requirement of 5 years’ professional journalistic experience, but exceptional applicants who do not meet this requirement may be considered. All

Institute and Universit/College fees will be paid by the Fellowship, and the fellows will also receive their travel costs and a modest stipend to cover

housing and living expenses from the Fritt Ord Foundation directly.

The first Preben Munthe Fellow will spend one term (three months from April to June 2014) in Oxford based at the Reuters Institute for the Study of Journalism, where they join a diverse group of journalists from other parts

of the world.

Closing date for applications: Friday 14 February, 2014 at noon

For more information,please go to: www.fritt-ord.no.REUTERS

INSTITUTE for the

STUDY of

JOURNALISM

Nordisk RådsJournaliststipend 2014

Stipendet utdeles årlig i hvert av de nordiske land og utgjør 90.000 danske kroner til søkere bosatt i Norge.Stipendet gir journalister mulighet til å øke kjennskapet til andre nordiske land og nordisk samarbeid.Beløpet kan deles og gis til én eller flere journalister fra dagsaviser, periodiske tidsskrifter, radio eller tv, fast ansatte eller frilans.

Nordisk råd kan prioritere søknader som har tilknytning til aktuelle hovedtemaer i Nordisk råd. I 2014 er det rettet et spesielt fokus på samarbeidet mellom EU og Norden og på bærekraftig utvinning av naturressurser.

Pressens Stipendkomité gjennomgår norske søknader og innstiller overfor den norske delegasjon. Søkere blir bedt om å opplyse om de har fått stipend tidligere, i så fall hvilke og når.

Søknadsfrist er 31. januar 2014.

Avgjørelsen om tildelingen vil bli gitt i mars. Stipendet skal anvendes innen ett år.

For nærmere informasjon og instrukser, se www.norden.org/journaliststipendier2014

Det nordiske samarbeidet er et av verdens mest omfattende regionale samarbeid. Det omfatter Danmark, Finland, Island,

Sverige og Norge samt Færøyene, Grønland og Åland. Nordisk råd er de nordiske parlamentarikernes samarbeidsforum som er nært tilknyttet regjeringssamarbeidet i Nordisk ministerråd.

1. Om flesk og vir ke lig het – i BT.no2. – Hun er jen ta mi uan sett. Det har hun krav på.

– Bud stik ka3. – Mer ke klær er det bes te for barn – Nett avi

sen4. Det søte i å gjø re in gen ting – Af ten pos ten5. Jannes his to rie del 1 – BT.no6. To hel se ve se ner, to ver de ner – NRK7. – Jens Stol ten berg har en skjult for mue på 45

mil li oner – NA248. Her hø rer Fred (96) for før s te gang san gen

han skrev til sin kone – Dag bla det9. Frptopp fryk ter ny norsk kan føre til kri mi na li

tet – Øst len din gen10. De som spi ser ofte og mye sjo ko la de er slan

ke re – Nett avi sen

Mest delt fra me diaDis se sa ke ne er de mest del te sa ke ne fra nor ske me di er i 2013.

FAK

SIM

ILE

JOU

RN

ALI

STE

N.N

O

STUDER DOKUMENTARFOTO I VOLDAHøgskulen i Volda tilbyr vårsemesteret 2014 eit studium i praktisk dokumentar-fotografering. Studiet er gratis, samlingsbasert og høver for pressefolk og andre med interesse for fordjuping i temaet. Forkravet er studiekompetanse og praktisk fotoerfaring. Fagansvarleg er Dr. Stuart Franklin, sjå http://www.stuartfranklin.com/

Nærare opplysningar: http://hivolda.studiehandbok.no/content/view/full/33322Søknad med vedlegg kan sendast til: [email protected] eller [email protected]

Søknadsfrist er 13. januar 2014

KILDE: STORyBOARD.Mx


Asyl bar na

FAK TA

«Asyl bar na – blir de el ler vi i pres sen brukt?» Det te var ett av te ma ene på den nord nor ske jour na list kon fe ran sen Svar te nat ta, som fant sted i Trom sø i slut ten av no vem ber. Wil ly-Tore Mørch, pro fes sor og spe sia list i bar ne psy ko lo gi ved Uni ver si te tet i Trom sø, del tok i pa ne let og over ras ket de nord nor ske me die fol ke ne i sa len.

Mørch me ner, i strid med ad vars ler fra andre fag folk og fra asyl bar nas støt te grup per, at fø lel ses la de de in ter vju er og vink lin ger har en po si tiv ef fekt for bar na som om ta les.

– Det er sunt for barn at de er agen ter for eget liv. Me die dek ning med barn i ho ved rol len og som in ter vju ob jek ter er vik tig og bra for bar na, sier han.

I sam me de batt ad var te imid ler tid Anna Grøn dahl Lar sen, me die vi ter fra Uni ver si te tet i Oslo, mot å gå for tett på barn i den ne ty pen sa ker.

Bar ne om bu det ad var teI Jour na lis tens pa pir ut ga ve nr. 14 i sep tem ber i år ad var te bar ne om bud Anne Lind boe me diene mot å bru ke asyl barn som front fi gu rer. Det sam me gjor de Norsk Or ga ni sa sjon for Asyl søke re. Nor ske re dak sjo ner er på lagt å skå ne og vise sær li ge hen syn ved om ta le av barn, i tråd med Vær Var sompla ka tens punkt 4.8:

«Når barn om ta les, er det god pres se skikk å ta hen syn til hvil ke kon se kven ser me die omta len kan få for bar net. Det te gjel der også når fore sat te har gitt sitt sam tyk ke til eks po ne ring. Barns iden ti tet skal som ho ved re gel ikke rø pes i fa mi lie tvis ter, bar ne verns sa ker el ler retts saker.»

Hen sik ten med pa ra gra fen er å fore byg ge ne ga ti ve kon se kven ser for bar na på kort og lang sikt.

Sterkt fo kusMe di ene har de sis te åre ne fo ku sert sterkt på asyl sa ker som in vol ve rer barn:

• Neda fra Jor dan som ble ut sendt et ter ti

år i asyl mot tak i Sand nes, men som har fått nytt håp et ter av gjø rel se i Oslo ting rett.

• Nat han fra Ytre Arna som fikk opp holdstil la tel se et ter dom i Oslo ting rett tid li ge re i år.

• I Trom sø har me di ene fulgt el le ve år gamle Yal da tett gjen nom den åre lan ge pro ses sen om opp holds til la tel se for hen ne og for eld re ne. Oslo ting rett ga dem med hold 4. de sem ber. Se fak ta ram men.

Mørch sva rer nei på sen tra le spørs mål som: – Blir barn brukt av me di ene i om ta len av sa ke ne? Svik ter me di ene i å be skyt te bar na mot seg selv? Kan barn bli ska det av me die ekspo ne rin gen?

Bar ne kon ven sjo nenFor å un der byg ge sitt syn vi ser han til Bar nekon ven sjo nen. Der he ter det i ar tik kel 12 og 13: «Par te ne skal ga ran te re et barn som er i stand til å dan ne seg egne syns punk ter, ret ten til fritt å gi ut trykk for dis se syns punk ter (...)» og «Bar net skal ha rett til yt rings fri het; den ne skal om fat te fri het til å søke, mot ta og med de le opplys nin ger og ide er av et hvert slag uten hen syn til gren ser (...)».

– Barn har uinn skren ket yt rings fri het, som oss voks ne. Å hind re dem el ler neg li sje re de res rett til å ut tryk ke seg, er brudd på bar nekon ven sjo nen, sier Mørch.

Han vekt leg ger at barns rol le i me die ekspo ne ring er å bi dra til å ska pe et mer hel het lig bil de av sa ke ne.

Bar nets stem me– Be slut nin gen om hva som er til bar nets bes te kan ikke tas uten å høre bar nets stem me. Ut lendings myn dig he te ne snak ker ikke med bar na. Når asyl bar na ut ta ler seg i me di ene, ret ter de sø ke ly set mot sitt bes te og bi drar til sa kens opp lys ning. Det som ska der asyl bar na, er den håp lø se si tua sjo nen bar na be fin ner seg i.

– Ut fra sam me re son ne ment, me ner du at

også barn som hav ner i bar neverns sa ker vil ha en po si tiv ef fekt av å bli in ter vju et av me di ene?

– Prin si pi elt, ja. Bar ne verns barn har samme nyt te av å ak tivt kun ne på vir ke sin si tuasjon som asyl bar na. Men si tua sjo nen er noe mer kom pli sert for bar ne verns bar na. Mot parten i asyl sa ker er UNE og norsk asyl po li tikk. Mot par ten i bar ne verns sa ker er som re gel barnas bio lo gi ske for eld re. Sam tyk ke pro ble ma tikken er stør re si den for eld re ne er bar nas fød te ver ge og skal sam tyk ke i eks po ne ring der som iden ti te ten skal rø pes og der som bar net ikke er myn dig. Det er tvil somt om for eld re ne til later det si den de er i sø ke ly set for om sorgs svikt el ler over grep og vold.

In gen over trampMørch sier til Jour na lis ten at han ikke har re gist rert noen kla re over tramp fra me die nes side i dek nin gen av asyl barnsa ke ne.

– Man kan all tid dis ku te re hvor tett man skal gå inn på barn. Det har vært vel dig nære in ter vju er med noen av de mest pro fi ler te asylbar na, både ved at de har vist fø lel ser og i form av bil der. Det er en jour na lis tisketisk vur dering hvor nært man skal gå inn på. Sett ut fra et psy ko lo gisk stå sted ten ker jeg at barn i en så van ske lig livs si tua sjon har godt av å snak ke om si tua sjo nen og vise fø lel ser. Det er vik tig at barn får an led ning til å del ta i ut vik lin gen av eget liv. Me die eks po ne ring kan være et bi drag i den ne sam men hen gen.

Mørch sy nes imid ler tid at det er pro ble matisk at in ter vju er, bil der og fil mer blir lig gen de ute på nett. Han me ner det te in ne bæ rer en fare for at stof fet kan bru kes se ne re, i and re sam men hen ger enn den opp rin ne li ge.

– Yal da og and re barn kan da opp le ve å bli brukt i sa ker som strengt tatt ikke an går dem. Me di ene bør være var som me med la sli ke per

Me ner me die kjør er sunt for barnYal da (11) og and re asyl barn tar ikke ska de av å bli eks po nert i

me di ene. – Tvert imot, sier pro fes sor i bar ne psy ko lo gi.AV BJØRN ÅGE MOS SIN

ASYL KAMP• 4. de sem ber fikk elleve år gam le Yal da Bahadori og hen nes for eld re med hold i Oslo ting rett. Ret ten kon klude rer med at ved ta ket om å ut vi se fa mi li en er ugyl dig og bry ter med bar ne kon ven sjo nen.• Fa mi li en Bahadori har i fle re år kjem pet for å få lov til å bli bo en de i Trom sø. De kom til Nor ge som asyl sø ke re i 2005 og fikk av slag på søk na den om opp holds til la tel se.• Tid li ge re i år har Oslo ting rett også om gjort ut vis ningsved tak for asyl bar na Neda Ib ra him og Nathan Eshete og de res fa mi li er.


BALANSE: iTromsø-redaktør Jørn Christian Skoglund understreker nødvendigheten av saklig balanse. FOTO: TOM

BENJAMINSEN

– Gir sa ke ne et an siktSjef re dak tør Jørn Chris ti an Skog lund i Me die hu set iTromsø er ikke over ras ket over Mørchs syns punk ter.

– Uten å være psy ko log el ler eks pert på barns psy ke, er jeg av den opp fat ning at det er til det bes te for bar na – i en sak som be rø rer hver da gen, li ve ne og fram ti den de res – at de kan gi pro ble ma tik ken et an sikt, for tel le om sine opp le vel ser og re ak sjo ner.

Skog lund me ner at Yal da-sa ken i Trom sø, el ler and re sa ker om asyl bar na, vil le ald ri fått den sam me opp merk som he ten uten at bar na og fa mi lie ne ga si tua sjo nen et an sikt.

– Jeg tip per vi, iste den for å gi sa ken stor opp merk som het på nett og pa pir og man ge for si de opp slag, vil le nøyd oss med en sak el ler to, der som sa ken ikke had de hatt et an sikt.

– Hva er vik tigst for me di ene å være opp merk som på ved dek nin gen av den ne ty pen sa ker?

– Den stør ste fa ren er å bli uba lan sert i dek nin gen. At ive ren et ter å for mid le strøm nin ge ne i be folk nin gen, som går i fak kel tog og de mon-stre rer for at asyl bar na skal få bli, blir så stor at den over skyg ger vik-tig he ten av å gi dek nin gen en sak lig ba lan se. Selv om vi på kom men-tar plass an gri per myn dig he te nes kal de skul der i for hold til asyl bar na, skal vi selv sagt dri ve en kri tisk, men ba lan sert jour na li stikk på te ma et, hvor alle par ter skal bli hørt.

son li ge vitnes byrd og bil der bli lig gen de ute på nett.

– For tett påAnna Grøndahl Lar sen har stu dert ny hets deknin gen av asyl barn i Ber gensavi sen, Ber gens Ti den de,

iTromsø og Nord lys. Hun har gjen nom ført in ter vju er med jour na lis ter og re dak tø rer i de fire avi se ne, samt med samt med per so ner i støt te grup per for asyl barn.

– Det er mu lig å dek ke sli ke te ma er og å få fram bar nas egne per spek ti ver uten å ha et så nært og tett fo kus på en kelt barn. Spe si elt lo kalt har opp merk som he ten og fo ku set på en keltbarn vært enormt, sammenlignet med alle and re sa ker som om hand ler barn. Uav hen gig av hva Mørch me ner, er det jour na lis te nes oppga ve å ta en selv sten dig vur de ring i alle sa ker som om hand ler barn, sier Grøn dahl Lar sen.

For eld re sam tyk keUn der sø kel sen hen nes ty der på at jour na liste ne, før de valg te å dek ke sa ke ne, i li ten grad re flek ter te rundt hvor vidt dek nin gen vil le være

be las ten de for bar na. Vur de rin gen om å gå inn i sa ke ne ser i ho ved sak ut til å være ba sert på for eld re nes sam tyk ke, iføl ge Grøn dahl Lar sen.

Hun vi ser til at støt te grup pe ne opp fat ter det som en be last ning for bar na å være i me di ene, spe si elt i et slikt om fang som de ak tu el le bar na har vært.

Så godt som samt li ge jour na lis ter og re daktø rer hun har snak ket med, fram he ver at et mål ved dek nin gen har vært å be ly se si tua sjonen til asyl barn som grup pe og å be dri ve en form for sy stem kri tikk. Samtidig har de sett be hov for et an sikt på dis se sa ke ne for å ska pe for stå el se og en ga sje ment.

– Al li ke vel ser man at mye av dek nin gen hand ler om noen få en kelt barn og de res konkre te sa ker, mens de mer prin si pi el le si de ne ved te ma et i mind re grad be ly ses, sier me die vi te ren.

PO SI TIV: Psy ko lo gi pro fes sor Wil ly-Tore Mørch vi ser til at barn har sam me yt rings fri-het som voks ne. FOTO: PRI VAT

FAk

SI M

I lE

ITR

OM

Sø

5.1

2.20

13 AD VA RER: Me die-vi ter Anna Grøn-dahl Lar sen. FOTO:

PRI VAT

«Det er sunt for barn at de er agen ter for eget liv.»

Psy ko lo gi pro fes sor Wil ly-Tore Mørch


OM STRIDT LOV: Par la men tet i Ke nya ved tok 5. de sem ber en ny me die lov

som in ne bæ rer at en kelt jour na lis ter kan bli bø te lagt for mer enn en års lønn, der som de bry ter myn dig he te nes re gu le rin ger. Lo ven gir også sta ten mu lig he ter til å sten

ge re dak sjo ner, mel der ny hets by rå et AFP. Den nye me die lo ven har ført til mas si ve pro tes ter. Kon se kven sen er at det selv re gule ren de sy ste met for pres se etikk i Ke nya er er stat tet av en mediemyndighet med vide full mak ter.

Ak tu elt

SKUP-prisen 2013

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse premierer hvert

år det beste graveprosjektet i landet med den høythengende SKUP-prisen.

Hovedprisen er på 50.000 kroner, og finansieres av

Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og SKUP. Juryen kan også dele ut diplomer.

Kriteriene for SKUP-prisen og kravene til metoderapporten

finnes på www.skup.no. Vær oppmerksom på at hele metoderapporten blir offentlig tilgjengelig på skup.no

etter juryering.

Alle som arbeider med journalistikk og bruker undersøkende metoder kan delta, uansett hvor arbeidet er publisert.

Regler og informasjon om innsending finner du på

www.skup.no

Innsendingsfrist 20. januar 2014.

Avis) og Gunn hild Sind re (Fjordin gen).FRI LAN SER NE: Det nye styret i Fri lans jour na lis te ne konsti tu er te seg i sty re mø te 20. no vem ber. På års mø tet tid li ge re i høst tak ket Sil je Midt tun for seg, og Inge Ove Tys nes ble valgt til ny. Med seg i sty ret har han Ann-Ma grit Ber ge (nestle der), Knut Ran dem, Tor alf Sand åker, Anet te An dre sen, Au dun Has vik og Cath rine Bryn ild sen.FINN MARK: Ro bin Mor ten sen (NRK Finn mark) ble gjen valgt som le der da Finn mark Journalistlag av holdt års mø te i Trom sø fre dag 22. no vem ber. Det nye sty ret be står for øv rig av nest leder Kita Ei lert sen (Al ta pos ten),

sek re tær Liv In ger Som by (NRK Sápmi), kas se rer Sti an Eli as sen (Finn mark Dag blad, ny) og sty re med lem An ni ken Rens lo Sand vik (Finn mar ken, ny).EHM: Ha rald Grev skott (VO Mann/Vi Menn) ble på års møtet 20. no vem ber valgt til ny le der av re dak sjons klub ben i Eg mont Hjem met Mor ten sen. Cath rine Bar land Jen sen (VO Ung Kvin ne/bo lig/for eld re/Foreld re og barn) er ny nest le der og midlertidigkontakt. Beg ge er valgt for ett år. Sty re med lem mer: Sek re tær Per Hel ge Segls ten (VO Kvin ne/Hjem met), kas serer Ran di Holth Skar bø (Elle), Anne-Beth Døn nem (VO Ung kvin ne/bo lig/for eld re/Bo ligre

dak sjo nen), Tore Strøm (VO Mann/ak tua li tet/Alt om fis ke) og Elin Da vid sen (Klikk). Døn nem og Da vid sen er nye i sty ret og sist nevn te er også mel lom le derkon takt.ØSTFOLD: Terje Andresen fra Sarpsborg Arbeiderblad er valgt til ny leder i Østfold Journalistlag. Han etterfølger Lotte Olsen (NRK Østfold). De øvrige styremedlemmene er: Karl-Martin Bakke (uavhengig), Anne Ognedal (NRK Østfold), Svein Thoresen (Moss Avis) og Anja Lillerud (Halden Arbeiderblad).POLARIS: Årsmøtet i NJ Polaris har gjenvalgt Helge Gloppen (Sunnmørsposten) som leder. Det øvrige styret består av nest

NJ-valg

Akershus Amtstidende (Amta) er en 138 år gammel lokalavis som dekker kommunene Frogn og Nesodden, med fem papirutgivelser per uke, mandag til fredag. Amta har en sterk posisjon i lokalsamfunnet, og når til sammen ut til 21.000 lesere på papir og nett (Forbruker & Media ’13/2). Avisen drives med hovedkontor i Drøbak og lokalkontor på Nesodden, og er en del av Amedia-konsernet hvor den hører inn under Region Stor-Oslo.

Ansvarlig redaktør/ daglig leder Akershus Amtstidende søker etter en aktiv og engasjert leder med solid redaksjonell bakgrunn, dokumentert ledererfaring og god innsikt i utviklingen og utfordringene i mediebransjen.

Viktige arbeidsoppgaver:• Daglig ledelse av arbeidet i mediehuset• Aktiv deltagelse i samfunnsdebatten på

mediehusets plattformer• Tett samarbeid med egne medarbeidere,

regional ledelse og ressurspersoner i Amedia• Budsjett og resultatoppfølging

Kvalifikasjoner:• Relevant utdannelse og erfaring• Flermedial kompetanse og god forretnings

forståelse

Personlige egenskaper:• God på relasjonsbygging internt og eksternt• Gode samarbeids og kommunikasjonsevner• Sterk på planlegging og gjennomføring• Vi tilbyr en utfordrende og allsidig stilling,

dyktige og engasjerte medarbeidere, et bredt kontaktnett og gode muligheter for personlig og faglig utvikling.

Søknad og CV sendes til direktør HR Anne Setsaas i Amedia på mail [email protected] innen onsdag 15. januar 2014. Spørsmål om stillingen rettes til styreleder Pål Eskås på mobil 90150027 eller mail [email protected]

SOGN OG FJOR DA NE: Geir Bjar te Hjet land (NRK) er attvald som lei ar for Sogn og

Fjor da ne jour na list lag. Med seg i sty ret får han Sil je Gud dal (NRK), Han ne Sted je (Sogn


MAN DE LA-DEK NING: BBCs ny hets-di rek tør har gått ut og for svart

all menn kring kas te rens dek ning av Nel son Mandelas døds fall tors dag kveld. Den bri ti ske avi sen The Guar dian skri ver at ka na len har mot tatt 850 kla ger på må ten de

hånd ter te dek nin gen på. Se er ne som har re agert ut tryk ker mis-nøye med at ka na len av brøt en si tua-sjons ko me die ti mi nut ter før det var fer dig, og at stor men på øst kys ten fikk for lite om ta le.

Pres se fo to gra fe nes Klubb har tid li ge re in vi tert til Årets bil de-ut de ling fre dag 21. mars 2014 på Vic to ria sce ne. Fris ten for inn le ve ring til kon kur ran sen er satt til søn dag 12. ja nu ar.

Sty ret i PK hol der på å opp-da te re ka te go ri ene og kri te rie ne for både bil de- og vi deo de len. Vik tig ste end rin gen for stillbil-dedelen er at ka te go ri 7 «men-nes ker» fjer nes, og er stat tes av «Por trett se rie».

En vik tig ny het er også at alle stu dent med lem mer i PK får del ta gra tis i Årets bil de. Det te gjel der også nye stu dent med-lem mer som teg ner med lem-skap for 2014. PK er i til legg opp tatt av å få fle re vi deo fo to-gra fer med i kon kur ran sen.

«Man ge av med lem me ne i Pres se fo to gra fe nes klubb job-ber nå både med foto, vi deo og lyd. I Årets bil de skal vi løf te fram de bes te nyhetsvideoene, videoreportasjene og do ku-men ta re ne som la ges rundt om. Man ge av dem som job-ber i web-tv-re dak sjo ne ne har imid ler tid ikke noe for hold til Pres se fo to gra fe nes Klubb. Vi hå per der for at du kan bi dra til å ut ford re videokolleger til å mel de seg inn og del ta for å løf-te videokategorien», skri ver PK.

Har du tatt Årets Bil de 2013?Frist for inn le ve ring til kon kur ran sen er satt til søn dag 12. ja nu

ar 2014 klok ka 23.59.

NA er den ledende nyhetsformidleren i Namdalen, og dekker 15 kommuner i et svært variert, vakkert og spen-nende distrikt. Utgiversted er Namsos i Nord-Trøndelag.Vi har et opplag på rundt 12 000 eksemplarer, og når daglig 34 000 lesere på nett og papir.NA har 38 ansatte, stor arbeidsglede og et godt arbeids-miljø. NA er prisbelønt for innovasjon, kåret til årets IA-bedrift i Nord-Trøndelag og vant sølv i WAN-IFRAs kåring av beste merkevare for unge lesere i 2013.

DIGITALSJEFVi søker en digitalsjef som vil få ansvaret for å gjen-nomføre det digitale taktskiftet i Namdalsavisa. Som digitalsjef vil du få mulighet til å løfte en av Norges mest framoverlente lokalaviser videre inn i en ny mediehverdag. Du vil få ansvar for et digitalt kompe-tanseløft for hele mediehuset, i redaksjonen, marked- og salgsavdelingen. Evne til å se nye muligheter og ta i bruk nye verktøy for å styrke NA på alle våre platt-former er avgjørende. Digitalsjefen vil ha ansvar for å se etter nye digitale inntektsmuligheter. Digitalsjefen vil inngå som en del av ledergruppa i NA, og ha stor innflytelse på strategiske vurderinger. Som digitalsjef i NA vil du samarbeide tett med utviklingsavdelingen i Amedia, Norges største lokalaviskonsern.Gjennomføringskraft, samarbeidsevne, erfaring fra prosjektledelse og lagarbeid vil bli vektlagt.

JOURNALISTTil vårt avdelingskontor i Grong søker vi journalist i fast stilling.Du må ha nyhetsteft, forståelse for den gode lokalavissaken, rask formidlingsevne til alle våre plattformer, kunne jobbe selvstendig og drive fram egne saker.Avdelingskontoret i Grong dekker primært våre kommuner i Indre Namdal.

Nærmere informasjon om stillingene gis av sjefredaktør og administrerende direktør Kim Riseth, tlf. 905 48 997, og for journalist-stillingen, leder i redaksjonsklubben, Øivind Rånes, tlf. 905 91 164.

Søknad og CV sendes fortrinnsvis på e-post til [email protected] eller Namdalsavisa v/sjefredaktør, Søren R. Thornæs veg 10, 7800 Namsos.

Søknadsfrist: 12. januar 2014.

namdalsavisa.no

www.namdalsavisa.no/jobbByavisa

Byavisa Bodø er et heleid datterselskap av Saltenposten AS. Byavisa Bodø skal komme uthver onsdag, med første nummer 8. januar 2014. Avisen skal distribueres ut til alle husstandene i Bodø by. Byavisa Bodø vil ha fire ansatte, derav to journalister.

Vil du være med å lage en helt ny avis? Vi starter en ny avis i Bodø og søker etter en allsidig

JournalistVi ønsker oss en person som kan se Bodø med nyeøyne, og finne fram til spennende nyheter og reportasjer som skal prege et helt nytt produkt.Byavisa Bodø har lokaler midt i sentrum. I tillegg til de fire som arbeider her, vil Byavisa Bodø dra vekslerpå Saltenposten, som er lokalisert på Fauske med 17 ansatte.

For spørsmål vedrørende stillingen,kontakt ansvarlig redaktør Frank Øvrewall, tlf 97 79 53 28eller tillitsvalgt/redaksjonell leder Frida Kalbakk, tlf 99 50 70 81

Søknaden sendes på e-post til: [email protected]øknadsfrist er mandag 6. januar

2012: I fjor vant And rea Gjest vang Årets Bil de med sitt fo to gra fi av en av Utøya-of re ne. Foto: Kath RinE GEaRD

POOL FO TO: Fo to gra fer som job ber i en pool ord ning skal kre di te res og

ha ret tig he ter til egne bil der. Det har Norsk Pres se for bund be stemt. Det er bran sjen selv som har øns ket bed re re gu le ring av pool fo to gra fer ing, som skjer

når ut valg te fo to gra fer dek ker et ar ran ge-ment på veg ne av fle re av hen syn til plass, sik ker het el ler lig nen de. Reg le ne slår også fast at pool ord nin gen kun skal bru kes unn taks vis. (Journalisten.no)

leder Christer Pedersen (Mediehuset itromsø), Knut Okkenhaug (adresseavisen, ny), Marte Mona (avisa Sørtrøndelag, ny), Trond Idås (nJ), Terje

Eidsvåg (adresseavisen), Knut Godø (harstad tidende) og Tormod Ellingsen (adresseavisen).HÅLOGALAND: hålogaland journalist

lag hadde årsmøte 22. november under Svarta nattakonferansen i tromsø. Nils Mehren (nRK troms) ble valgt til ny leder. Med seg i det nye styret har han

Åshild Marita Håvelsrud (Lofotposten), Karin Skarby (Lofottidende), Tone Marit Sørensen (Bladet Vesterålen) og Lars R. Olsen (harstad tidende).


vil du at jour na lis te ne skal kom me let te re i kon takt med din be drift? e-post: [email protected] te le fon: 40 00 48 88

6. oktober 2006 journalisten 25

Pressekontakten telefon 22 05 39 50 [email protected]

20. JUNI 2008 journalisten 25

Hovedkontor: bergerveien 12Postboks 94, 1375 bILLINGStADtelefon 03500

InformasjonsdirektørHelene Gunther Mergtelefon (j) 22 87 46 30Mobil 907 70 [email protected]

Statens Hus7468 trondheimtelefon 73 19 97 00

Informasjonsdirektør odd einar JohansenMobil 416 32 [email protected]

www.arbeidstilsynet.no

Coop er Norges største forbrukereide dagligvare- og detaljhandelsaktør. Virksomheten eies av over 1,1 million medlem-mer. Disse er organisert i samvirkelag av varierende størrelse, som til sammen driver rundt 1.100 butikker i hele landet, hvorav cirka 950 er dagligvarebutikker.Samvirkelagene er med-lemmer av fellesorganisa-sjonen Coop NkL bA som eier og driver dattersel-skapene Coop eiendom AS og grossistselskapet Coop Norge AS med datterselskaper.

Informasjonsdirektør bjørn V. kløvstadtelefon (j) 22 89 99 38telefon (p) 62 52 91 81Mobil 950 45 [email protected]

Den norske legeforening

Legenes hus, Akersgt. 2,Pb 1152, Sentrum, 0107 oslo

Informasjonssjef ellen Juul Andersentelefon 23 10 90 00telefaks 23 10 91 70telefon (p) 22 49 02 22Mobil 900 98 507

telefon 22 94 20 00

Hovedkontoret:Christian Frederiks plass 60154 oSLo

www.avinor.no

kommunikasjonsdirektørove NarvesenMobil 413 00 200telefon (p) 22 28 86 [email protected]

PressesjefSindre ÅnonsenMobil 916 75 [email protected]

Aker kværner ASAPostboks 1691325 Lysakertelefon 67 51 30 00Faks 67 51 30 10

Informasjonsdirektør torbjørn Andersentelefon 67 51 30 36Mobil 928 85 542

Investor relationsLasse torkildsentelefon 67 51 30 39Mobil 911 37 194

www.akerkvaerner.com [email protected]

Det Norske Veritas

telefon 67 57 99 00

Informasjonsdirektørtore Høifødttelefon (j) 67 57 93 84telefon (p) 67 53 13 62

eksportutvalget for fisk

Strandveien 106, 9291 tromsø

http://www.godfisk.no

InformasjonsdirektørChristian Chramertelefon 77 60 33 33Mobil 928 82 [email protected]

kommunikasjonsrådgiverkatrine rypengtelefon (j) 77 60 33 33Mobil 472 90 [email protected]

Advokatforeningen

kr. Augustsgate 9, 0164 oslotelefon 22 03 50 50telefaks 22 11 53 25www.advokatforeningen.no eller www.jus.no

Informasjonssjef Sigrid elsrudtelefon (j) 22 03 51 20Mobil 913 05 [email protected]

Generalsekretær Merete Smithtelefon (j) 22 03 51 03Mobil 970 29 [email protected]

redaktør Marit AschehougAdvokatbladettelefon (j) 22 03 51 32Mobil 900 66 [email protected]

barne-, ungdoms- og fami-lieetaten (bufetat) er orga-nisert i fem regioner og et direktorat under barne- og likestillingsde-partementet. bufetat har ansvaret for det statlige barnevern, familievern og adopsjon. Les mer om bufetat på www.bufetat.no.

DirektørAnn-Marit Sæbønes telefon 466 15 056

Informasjonssjef kjetil Hillestad telefon 466 15 058

Informasjonsrådgiver, bufetat, region nordbente Wistventelefon 915 20 712

Informasjonsrådgiver bufetat, region østLin bull-Valentelefon 466 16 097

Informasjonsrådgiver bufetat, region sørMarit Aune telefon 466 17 786

Informasjonsrådgiverbufetat, region Midt-Norgetor Havneviktelefon 466 17 384

Informasjonssjef bufetat, region vestMirjam Glosviktelefon 466 18 949

Adecco Norgetelefon 23 29 00 00

InformasjonssjefAnne Lene JohnsenMobil 900 11 [email protected]

Vestlandets eget kraftselskapSentralbord 55 12 70 00www.bkk.no

PresseansvarligJuliet balgobintelefon 55 12 71 42Mobil 920 24 [email protected]

europeiske reiseforsikringtelefon (+47) 214 95 000Postadresse: Postboks 1374, Vika, 0114 oslobesøksadresse: Dronning Mauds gate 10, 0250 oslo

www.europeiske.no

Direktør Harald S. Hollerudtelefon (j) 23 11 90 76Direkte faks 23 11 90 70Mobil 928 16 230telefon (p) 32 13 22 43

Ass. informasjonsdirektør emma elisabeth Venneslandtelefon (j) 67 84 09 01Direkte faks 67 84 06 60Mobil 928 93 719telefon (p) 22 44 03 05

europeiske reiseforsikring er et heleid selskap av If Skadeforsikring

Domstoladministrasjonentelefon 73 56 70 00telefaks 73 56 70 01Postadresse:7485 trondheimwww.domstoladministrasjonen.nowww.domstol.no

Leder av enheten for informasjon og samfunnskontakt:Avdelingsdirektørerling Moetelefon 73 56 70 40Mobil 915 44 [email protected]

DELTA Telefon 21 01 36 00 Faks 85 02 85 39

Pb. 9202 Grønland 0134 OSLO Besøksadresse: Brugt. 19

FORBUNDSLEDER Gunn Olander Telefon 21 01 36 06 Mobil 415 29 725 [email protected]

KOMMUNIKA SJONS-SJEF Karl Haakon Sævold Telefon 21 01 36 67 Mobil 901 88 258 [email protected]

- en arbeidstaker organisasjon i YS www.delta.no

Canal Digital

www.canaldigital.no

Informasjonsansvarlig Geir HolenMobil 913 83 [email protected]

enova SFAbelsgateN-7030 trondheimtelefon 73 19 04 30telefaks 73 19 04 31

kontaktpersoner:kommunikasjonsansvarligbård [email protected] 73 19 04 30Mobil 900 67 007

ForskerforbundetPostboks 1025 Sentrum0104 oslo(besøksadresse tollbugt. 35)telefon 21 02 34 00

Leder bjarne Hodne telefon 21 02 34 11Mobil 928 43 [email protected]

Generalsekretær Sigrid Lemtelefon 21 02 34 10Mobil 957 55 [email protected]

www.forskerforbundet.no

Den nor ske le ge for en ingLe ge nes hus, Akersg. 2,PB 1152, Sen trum, 0107 Oslo

kom mu ni ka sjons sjefKnut E. Braa tenTe le fon 23 10 91 72Mobil 980 47 [email protected]

Den nor ske fri mu rer or DenNed re Voll ga te 190158 Oslo

Pres se tals mannHel ge Qvig stadMobil 913 55 [email protected]@qvigstad.no

a-e pres se kon tak ten

AD vo kAt for en in genTe le fon: 22 03 50 50

Hjem me si de: www.advokatforeningen.no

www.advokaten-hjelperdeg.no

Be søks ad res se:0164 OsloKr. Au gusts ga te 9

kom mu ni ka sjons sjef Baard Ole Amund senTe le fon (j) 22 03 51 20Mobil 922 46 [email protected]

ge ne ral sek re tær Me re te SmithTe le fon (j) 22 03 51 03Mobil 970 29 [email protected]

re dak tør Ma rit Asche hougAd vo kat bla detTe le fon (j) 22 03 51 32Mobil 900 66 [email protected]

Bkk AsKokstadv. 37Post boks 70505020 Ber genTe le fon 55 12 70 00

bkk.no

kom mu ni ka sjons di rek tørTon ny Nun dalTe le fon 55 12 71 34Mobil 905 95 [email protected]

in for ma sjons sjefNina H. Knud senTe le fon 55 12 71 33Mobil 481 76 [email protected]

Det nor ske ve ri tAsTe le fon 67 57 99 00

Pres se tals mannTore Høi fødtTe le fon 906 02 694

DAn ske BAnkHjem me si de: www.danskebank.no

Dan ske Bank øns ker en åpen dia log med pres sen. Vårt mål er at det ald ri skal gå mer enn 30 mi nut ter fra en jour na list tar kon takt til han el ler hun får den før s-te til ba ke mel din gen.

kom mu ni ka sjons sjefSti an Ar ne senTe le fon: 970 123 [email protected]

eno vA sfProf. Brochs gt. 2N-7030 Trond heimTe le fon 73 19 04 30Te le faks 73 19 04 31

kom mu ni ka sjons sjefEi liv Flak [email protected]@enova.noTe le fon 73 19 04 30Mobil +47 950 66 565

CooP nor ge

Coop er Nor ges enes te dag lig va re- og detaljhan-delsaktør som eies av kun de ne. Virk som he ten eies av 1,4 mil li oner med-lem mer ved at dis se eier sam vir ke la ge ne som igjen eier fel les or ga ni sa sjo nen Coop Nor ge.

Sam vir ke la ge ne dri ver 1100 bu tik ker over hele lan det, hvor av 840 er dag-lig va re bu tik ker i kje de ne Coop Ex tra, Coop Obs!, Coop Mega, Coop Prix og Coop Mar ked.

Pres se kon takt:

kon sti tu ert in for ma sjons di rek tørkris tin [email protected] le fon 916 02 752

BrYg ge ri- og DrikkevAre-foreningen

Hjem me si de: www.drikkeglede.no

Di rek tør Pet ter [email protected] 95 95 00 00

• Salgs tall• Al ko hol po li tikk• Øl kul tur og bryggetradi-sjon• Helse og drik ke va rer• Mil jø og sam funns an svar

Bryggeri- og drikkevarefore-ningen or ga ni se rer øl- brus og vann pro du sen te ne i Nor ge.For en in gen har ca. 40 med-lem mer som spen ner fra små pub- gårds og mik-

ro bryg ge ri er, via lo ka le brus- og vann pro du sen ter til alle tra di sjo nel le mer ke-va re pro du sen ter.

Dom stol -AD mi nist rA sjo nenTe le fon 73 56 70 00Te le faks 73 56 70 01Post ad res se:7485 Trond heimwww.domstol-administrasjonen.nowww.domstol.no

le der av en he ten for in for ma sjon og sam funns kon takt:Av de lings di rek tørEr ling MoeTe le fon 73 56 70 40Mobil 915 44 [email protected]

BlÅ kors nor gewww.blakors.noTe le fon 22 03 27 40Stor ga ta 38, 0182 Oslo

ge ne ral sek re tærJan El ver umMobil 920 31 [email protected]

fag sjef Sten Mag ne Berg lundMobil 907 30 [email protected]

in for ma sjons sjefStei nar Glims dalMobil 926 36 [email protected]

CA nAl Di gi tAlwww.canaldigital.no

in for ma sjons di rek tørKen neth Tjønn dal Pet ter-senMobil 982 57 [email protected]


Ca nal Di gi tal www.canaldigital.no

in for ma sjons di rek tør Ken neth Tjønn dal Pet ter senMobil 982 57 [email protected]

f-J Pres se kon tak ten

Fi nanS til SY nEtBe søks ad res se:Revierstredet 30151 OsloPost ad res se:Post boks 1187 Sen trum0107 OsloTe le fon22 93 98 [email protected]

Kom mu ni ka sjons di rek tørKje til Kars rudTe le fon 22 93 99 34Mobil 906 57 621kjetil.karsrud@ finanstilsynet.no

Se ni or kom mu ni ka sjonsråd gi verJo Sing stadTe le fon 22 93 99 99Mobil 950 39 [email protected]

Se ni or kom mu ni ka sjonsråd gi ver Arild Eide Jo han senTe le fon 22 93 99 94Mobil 971 52 011arild.eide.johansen@ finanstilsynet.no

ForS KEr For bun DEtPost boks 1025 Sen trum0104 OsloTe le fon 21 02 34 00(Be søks ad res se Tollbugt. 35)

le der Pet ter Aas le stad Te le fon 21 02 34 11Mobil 928 43 [email protected]

ge ne ral sek re tær Sig rid LemTe le fon 21 02 34 10Mobil 957 55 483s.lem@ forskerforbundet.no

www.forskerforbundet.no

For SVa rEtS ForSK ningS in Sti tuttwww.ffi.no Kom mu ni ka sjons sjefAnne-Lise Ham merTe le fon 63 80 71 03Mobil 414 09 [email protected]

Kom mu ni ka sjons en he tenTe le fon 63 80 71 [email protected]

EnEr gi nor gEEnergi Nor ge re pre sen te-rer ca. 270 be drif ter som pro du se rer, trans por te rer og sel ger strøm.

Te le fon 23 08 89 00www.energinorge.no

in for ma sjons sjefAs lak Øver åsMobil 90 08 60 [email protected]

Pres se mel din ger, bil der og an nen in for ma sjon:www.mynewsdesk.com/no/if-ska de for sik ring

Våre nett si der:www.if.nowww.europeiske.no

in for ma sjons di rek tør Jon Ber geTe le fon (j) 67 84 01 28Mobil 905 98 [email protected]

ass. in for ma sjons di rek tør Emma Eli sa beth Ven nes landTe le fon (j) 67 84 09 01Mobil 928 93 719emma-eli sa [email protected]

Kom mu ni ka sjons rådgi verSig mund Cle mentzTe le fon (j) 67 84 12 26Mobil 982 49 [email protected]

HaV ForSK ningS in Sti tut tEtwww.imr.no

Kom mu ni ka sjons di rek tørKari Øs ter vold ToftTe le fon 55 23 85 38Mobil 913 80 629

Kom mu ni ka sjons råd gi verKjar tan Mæ stadTe le fon 55 23 84 28Mobil 958 08 470

HYDrowww.hydro.com

Pres se vakt 24/7:22 53 82 10

in for ma sjons di rek tørHal vor Mol landMobil 929 79 [email protected]

Han DEl og Kon tor i nor gETe le fon: 23 06 11 80

Hjem me si de: www.handelogkontor.no

Post ad res se:Youngsgate 110181 Osloav de lings le der

in for ma sjonOve Mag nus Hal kjærTe le fon kon tor: 23 06 12 14Mobil 90 85 44 [email protected]

iKEate le fon: 99 48 59 50Hjem me si de: www.IKEA.no

Post ad res se:Post boks 541375 Bil ling stad

Be søks ad res se:1396 Bil ling stadNesbruveien 42

Ca mil la lin de mannKom mu ni ka sjons sjefMobil 995 06 010

IKEAs medievakt: 99 48 49 50E-post: [email protected]

JErn ba nE VEr KEtPres se vakt 24 t:91 65 65 65Sen tral bord: 05280

Sen tralt:Svein Hor ris land 916 55155e-post: [email protected]

Pres se sjef:Jan Erik Kreg nes 916 55421E-post: [email protected]

info ut byg ging:Kjell Bak ken 916 57573e-post: [email protected]

info Øst:Thor Erik Skar pen916 55144e-post: [email protected]

info Vest:Inge Hjert aas 916 50176e-post: [email protected]

info nord:Dag Svins ås 916 72 525e-post: [email protected]

Info Sør lands ba nen:Hen ning Lode 916 69 650Epost: [email protected]

K-O Pres se kon tak ten

lE DEr nEte le fon: 22 54 51 50Hjem me si de: http://www.lederne.no/

For bunds le der Jan olav brek [email protected]: 982 88 861

nest le der tor Hæh [email protected]: 982 88 859

Kom mu ni ka sjons le der Sver re Si men [email protected] 915 95 055

Le der ne har si den 1910 vært Nor ges uav hen gi ge ledelses-organisasjon. Til byr bl.a. ju ri-disk støt te, om fat ten de støt te til kurs og et ter ut dan ning, for sik rin ger for med lem met og fa mi li en og øko no misk støt te ved ar beids le dig het.

Ju riSt For bun DEtTe le fon 22 03 50 50www.juristforbundet.no

Pre si dentCurt A. LierMobil 480 84 [email protected]

in for ma sjons sjef Jan Lind grenMobil 917 10 [email protected]

lanDS or ga ni Sa SJonEn i nor gETe le fon 03200

www.lo.no

Post ad res se: Youngsgt. 11, 0181 OsloBe søks ad res se: Youngsgt. 11, 0181 Oslo

Kon takt per so ner:

in for ma sjons sjef Jen ny Ann Ham me røMobil 916 99 817

Sted for tre den de in for ma sjons sjefØi vind T. Han senMobil 976 75 600

Faks 03201

Vakt te le fon 23 06 18 00


vil du at jour na lis te ne skal kom me let te re i kon takt med din be drift? e-post: [email protected] te le fon: 40 00 48 88

Nor ges grup peN AsATe le fon 24 11 31 00www.norgesgruppen.no

Pres se kon takt:Kon sern di rek tør kom mu ni ka sjon og sam funns kon taktPer Ro skif teMobil 415 16 500per.roskifte@ norgesgruppen.no

Næ rings po li tisk di rek tørBård Gul tvedtMobil 913 35 104

Kom mu ni ka sjons sjef Kine Søy landMobil 900 79 888kine.soyland@ norgesgruppen.no

Kom mu ni ka sjons råd gi verIng rid Sol berg Gun der senTe le fon 975 14 495

A/s Nor sKe shellTe le fon 51 69 30 00

Hjem me si de: www.shell.no

Post ad res se: Post boks 404098 Tan an ger

Be søks ad res se:Tankvegen 14056 Tan an ger

Sen tral bord 51 69 30 00Te le faks 51 69 30 30

Kom mu ni ka sjons di rek tør An dre as Lun deTe le fon 51 69 36 84Mobil 952 94 [email protected]

un der sø kel se og pro duk sjonKom mu ni ka sjons sjefTer je Jo nas senTe le fon 51 69 35 10Mobil 907 44 [email protected]

DriftKom mu ni ka sjons sjef Kit ty EideTe le fon 71 56 41 46Mobil 415 03 [email protected]

Mar keds fø ring og raf fi ne ring Kom mu ni ka sjons sjef Lil lian Aas heimTe le fon 22 66 54 41 Mobil 902 40 [email protected]

NA tur vi ter Nein for ma sjons sjefTor bjørn Hun de reTe le fon 22 03 34 11Mobil 90 86 60 [email protected] www.naturviterne.no

Net coM

Øy vind Ve der husHead of Com mu ni ca tionsand pub lic affairsMo bi le +47 951 37 950 Net com part ofte lia so ne raSand aker vei en 1400403 Oslo www.netcom.nowww.teliasonera.com te lia so ne ra Nor ge hol dingAB, Oslo, 958 958 949 Te lia So ne ra In ter na sjo nalstyr ke. Lo kal kunn skap.Til kun dens bes te.

MsDhjem me si de www.msd.no

Kom mu ni ka sjons sjefHans Pet ter Stri feldtMobil 99480650E-post: hans. pet [email protected] Adm. Dir. An dre as BergMobil 909 12 284E-post: [email protected]

NA sJo NAl BiB lio teKette le fon: 810 01 300hjem me si de: www.nb.no

Post ad res se:Post boks 26740203 Oslo

Be søks ad res se:Hen rik Ib sens ga te 1100255 Oslo ogFinsetveien 2,8624 Mo i Rana

in for ma sjons di rek tørIng jerd Skre deTe le fon: +47 23 27 60 38 Mobil: +47 952 14 067E-post: [email protected]

NorsK iN Du striHjem me si de: www.norskindustri.no

Kom mu ni ka sjons di rektør Finn Lan ge [email protected] Mobil 900 64 282

Norsk Industri er or ga ni-sa sjo nen for in du stri en i Nor ge. In du stri en fin nes over hele lan det. In du stri-eks por ten er helt av gjø-ren de for ver di ska ping og vel ferd her i lan det.

pe to ro AsTe le fon 51 50 20 00www.petoro.noPost ad res se:Post boks 300, Sen trum4002 Stav an gerBe søks ad res se:Øvre Strand ga te 124

in for ma sjons di rek tørSvein ung Slet tenTe le fon (j) 51 50 20 24Te le fon (p) 51 53 54 03Mobil 950 75 [email protected]

NrKTe le fon 23 04 70 00www.nrk.noSen tral bord Ma ri en lyst23 04 70 00Sen tral bord Ty holt73 88 14 00Pres se te le fon 41 42 88 00

Kom mu ni ka sjons di rek tørTom my Han senTe le fon 23 04 21 90Mobil 909 58 [email protected]

in for ma sjons sjef Kjell Pihl strømTe le fon 23 04 82 01Mobil 906 62 [email protected]

Mar keds sjefAnne Britt Os landTe le fon 23 04 73 71Mobil 905 07 [email protected]

pub li kums hen ven del ser815 65 900

Nor ges hANDelshøysKoleKom mu ni ka sjons av de lin genTe le fon 55 95 92 [email protected]

Kom mu ni ka sjons sjefKris tin Ris vand MoTe le fon 55 95 96 61Mobil 91 59 96 [email protected]

k-p pres se kon tak ten

NorsK olJe & gAssNorsk olje og gass er en in ter es se- og ar beids gi ver-or ga ni sa sjon for ol je sel ska-per og le ve ran dør be drif ter knyt tet til le ting og pro duk-sjon av olje og gass.

Te le fon 51 84 65 00

Kom mu ni ka sjons di rek tør Kris tin Bre mer Neb benTe le fon 51 84 65 92Mobil 957 24 363


S-Å Pres se kon tak ten

Petroleum Geo-ServiceSwww.pgs.com

Kom mu ni ka sjons di rek tørTore D. Lang bal leTe le fon 67 51 43 75Mobil 907 77 [email protected]

Stat nettPres se vakt 23 90 40 00

www.statnett.no

PoS ten nor Ge aSPos tens døgn åp ne pres se te le fon95 14 80 [email protected]

Pres se kon tak ter:Kon sern di rek tørEli sa beth Hegg Gjøl meMobil 901 40 [email protected]

In for ma sjons di rek tørMads Yng ve Stor vikMobil 900 45 [email protected]

Pres se sjefHil de Ebel toft-Skaug rudMobil 922 49 [email protected]

Få med deg det som skjer i Pos ten og Bring på www.postennorge.no

ru terwww.ruter.no

ru ters pres se vaktte le fon: 40 00 15 18e-post: [email protected]

Be søks ad res se:Dron nin gens ga te 400104 Oslo

in for ma sjons sjef Gry a. is bergTe le fon: 464 09 [email protected]

Pres se tals per sonSo fie BrunTe le fon: 952 10 [email protected]

Kom mu ni ka sjons råd gi verGro Jan borgTe le fon: 464 09 [email protected]

re dak tørHans an dre as Fri stadTe le fon: 970 92 446

oslo t-ba ne drift aSSe ni or råd gi verBjørn ryd markTe le fon (j): 22 08 53 55Mobil: 957 46 [email protected]

oslo Spor vogns drift aSKom mu ni ka sjons sjefcato as pe rudTe le fon (j): 22 08 45 04Mobil: 908 56 [email protected]

StatS ByGGwww.statsbygg.no

Kom mu ni ka sjons di rek tørHege Njaa RyghMobil 913 70 172

av de lings di rek tørMet te Nord husMobil 900 30 577

Kom mu ni ka sjons råd gi verEva Kvan dalMobil 901 73 330

Kom mu ni ka sjons råd gi verMir ja na Rød nin genMobil 480 66 674

Kom mu ni ka sjons råd gi verPål Wei byMobil 922 33 395

takeda ny co med aS

Hjem me si de: www.takedanycomed.no

Pres se kon tak ter:ad mi ni stre ren de di rek tørPer S. tho re [email protected] le fon: 66 76 35 11Mobil: 906 14 620

Kom mu ni ka sjons di rek tørBri ta San [email protected] le fon: 66 76 36 46Mobil: 918 80 646

Sta tenS veG ve SenTe le fon: 02030

[email protected]

Twitter.com/pres se rom

Pres se kon tak ter:

veg di rek to ra tetKjell Bjørn Vin jeMobil 951 36 757

re gi on østPres se vakt 953 00 727

re gi on nordLisa Sund strøm Mobil 917 03 293

re gi on midtChris tin Her mannMobil 922 10 476

re gi on vestPres se vakt 468 90 170(kl. 08–1530 på hver da ger) Arne Ei thun Mobil 970 55 223

re gi on sørLars Hel ge Rasch Mobil 901 01 005

tine BaTe le fon: 03080Hjem me si de: www.tine.noPost ad res se:Pb. 250051 OSLOBe søks ad res se:Dron ning Eufemias gate 6

[email protected]

Pres se vaktTe le fon 482 30 994

teK na Tek nisk-na tur vi ten ska pe lig for en ing

Kom mu ni ka sjons di rek tørTore Westh rinMobil 932 59 600

Pres se råd gi verHaa kon Bruus gaardMobil 932 59 572

tv2te le fon: 02255Hjem me si de: www.tv2.no

Kon sern di rek tørrune indr ø[email protected] le fon (j): 55 90 80 09Mobil: 905 57 723Te le fon (p): 56 14 97 00

Kom mu ni ka sjons-av de lin gen:Te le fon: 55 90 80 10

Kom mu ni ka sjons sjefJan-Pet ter [email protected] le fon (j): 55 90 80 51Mobil: 928 60 363

Se også TV 2s in ter nett si-der på www.tv2.no

wi De røe

Kom mu ni ka sjons di rek tørRich ard Kongs tei enMobil 957 14 [email protected]

in for ma sjons sjef Sil je Brand vollMobil 957 14 [email protected]

ySwww.ys.no

Be søks ad res se: Bru ga ta 19 Te le fon 21 01 36 00

yS-le der Jo runn Ber land Mobil 924 44 [email protected]

Pres se kon takt ma rit mom rak wright

Mobil 91 88 11 92 [email protected]


Ak tu elt

Kur set star ter al le re de i ja nu ar. Det har 25 studie plas ser og er myn tet på jour na lis ter med grunn leg gen de fotoferdigheter med be hov for for dyp ning i do ku men tar fo to. Kurs le der blir den pris be løn te bri ti ske Mag numfo to gra fen Stu art Frank lin.

– Vi spur te ham i vår og et ter at han var over i juni og så på for hol de ne hos oss tak ket han ja til å un der vi se på kur set. Vi er svært glade for det te, og ser fram til det vi de re sam arbei det, sier høy sko le lek tor Gau te Har ei de.

Er fa ren Frank lin (57) har vært fullt med lem i Mag num Pho to si den 1989. Før det var han kor re spondent for Syg ma Agence Pres se i Pa ris, og dekket blant an net bor ger kri gen i Li ba non, hungers nød i Su dan, og tra ge di en på Hey sel Stadi on. Som Mag numfo to graf var han til ste de på Tia nan menplas sen i 1989 og fo to gra fer te «man nen for an strids vog nen». Et bil de han fikk World Press Pho topris for. Han har også fått en rek ke and re ut mer kel ser, hatt ut stillin ger og ut gitt fle re bø ker. Den sis te i rek ka, «Narcissus» fra 2013, er et landskapsprosjekt fo to gra fert gjen nom fle re år Nor ge.

Frank lin har stu dert film og fo to gra fi, men han også en dok tor grad i geo gra fi fra Uni ver site tet i Ox ford. Han har be ty de lig er fa ring med un der vis ning fra før. Både i for bin del se med work shops og på uni ver si te tet i Ox ford. Noe han trek ker fram når vi spør hva som fikk ham til å ta job ben.

– Å un der vi se er ikke en ny er fa ring for meg. Jeg har un der vist i man ge år. Fak tisk er det en vik tig og for yn gen de del av ar beid i

prak sis. For skjel len i Vol da er at det er på mer for mell ba sis. Men det var også til fel let da jeg un der vis te i Ox ford i 2001–02.

– Din in ter es se for nor ske land skap had de kan skje også litt med sa ken å gjø re?

– Vel, ja jeg er jo litt av en nor ges fan. Jeg har hyt te der. Det er et her lig sted å være.

Kjen te fra før Har ei de kjen te Frank lin litt fra før et ter å ha møt te ham i Oslo for et par år si den, og sei ne re un der fo to fes ti va len Nor dic Light i Kris ti an sund.

– Hva er bak grun nen for at dere set ter i gang det te kur set?

– Ide en kom for di vi re gist rer te be hov for mer opp læ ring i fo to gra fe ring blant jour na liststu den te ne. De sis te ti åra har vi hatt et til bud in nen grunn leg gen de foto, men det er også be hov for et til bud på mer vi de re gå en de nivå. Et ter spør se len et ter jour na lis ter som tar bil der er jo også øken de i bran sjen, sier Har ei de.

Sam lin gerKur set, som er ut vik let i sam ar beid med Franklin gjen nom som me ren og høs ten, be står av to em ner. «Peop le and Places» og «Capturing Mo ments», som hver gir 15 stu die po eng. Det fag li ge opp leg get er også så kalt fagfellevurdert av Bernt Eide (HiOA) og Ear le Bridger (Queens land Col le ge of Art).

Studiumet vil være sam lings ba sert med prak tis ke opp ga ver som skal lø ses mel lom sam lin ge ne. Det vil si at stu den te ne skal lage en por te føl je på 12–15 bil der over et gitt tema, som der et ter blir eva lu ert på nes te sam ling. Det leg ges også opp til hjem me eks amen med

le ve ring av tekst knyt tet til opp ga ve løs nin gen.

Por te føl je Kur set er al le re de gjort kjent in ternt ved Høgsko len i Vol da. Og an non se res nå of fent lig et ter at god kjen nin gen var på plass for to uker si den. Alle som har ge ne rell stu die kom pe tan se kan søke. Men det blir stilt krav om grunn leggen de kunn ska per i fo to gra fe ring. Folk vil bli bedt om å sen de inn 10–15 bil der og skri ve om sin egen bak grunn.

– Vi har al le re de noen sø ke re, men det er man ge plas ser le dig, sier Gau te Har ei de.

Mag num-fo to graf blir Vol da- læ rerHøg sko len i Vol da til byr nytt halv års stu di um i prak tisk do ku men tar fo to.AV KATH RINE GEARD

Gaute Hareide.

På NoRGESbE-SøK: Stu art Frank-lin i mid ten un der vis ning av bil der frå Gaza I Kris ti an-sund i 2010. Stu art var ku ra tor for en ut stil ling (Point of no re turn) tatt av lo ka le fo to gra fer og for søkt stop-pet av AP. Her i dis ku sjon med en en ga sjert Ro ma-no Cagnoni t.v.. Til høy re Mor ten Lø berg. Foto: GAu tE

HAR Ei DE


leder // 3

Bergens Tidende mandag 2. desemBer 2013

Forfatter Mads Larsen, Dagbladet

Nordmenn er et folk som kom-muniserer med sarkasme og un-derstatements og smiler av alle som prøver å bryte fra flokken.

Økonomiprofessor Eirik S. Reinert, Klassekampen

Det er nødvendig å minne folk om at finanskapitalen gang på gang har kastet oss ut i finanskriser.

Journalist Jon Hustad, NA24

En skal aldri ønske en krise som så dann, men ser man på historien, ser det ut til at kriser er nødvendig.

Politisk redaktør Hege Ulstein, Dagsavisen

Renere hus. Slankere kropp. Lekrere barn. Sunnere mat. Morsommere venner. Det er visst det kvinner vil ha

PARADE: Første bok i Jonas Gardells romantrilogi, som vi fra i kveld kan følge filmversjonen av på NRK, ble et eneste langt déjà vu, skriver

Frank Rossavik. Rasmus (Adam Pålsson, til v.) og Benjamin (Adam Lundgren) lever i filmen for første gang ut livet som homofile i Stock-

holms utemiljø.

Foto: Peter Cederling

Å ligge med døden

Hvorfor fikk så mange av oss AIDS selv når vi visste hvordan sykdommen smittet? Svaret er ikke pent.

TøRk AlDRi tårer uten hansker», heter Jonas Gardells roman-trilogi, som vi fra i kveld kan følge filmversjonen av på NRK. Tittelen var også beskjeden en svensk sykepleier fikk da hun ville pleie en av landets første aidssyke. Jeg leste den første boken, «Kjærlighe-ten», nylig. Den er et eneste langt déjà vu, allerede tittelen er det: Våren 1990 kollap-set jeg på gaten i Larvik. Min daværende kjæreste fikk stablet meg inn i en bil og kjørt meg til Tønsberg, til Sentralsykehu-set i Vestfold.

JEg lå utslått på sengen, han sto ved siden av meg, bekymret. En sykepleier kom inn, så på meg, og tok så kjæresten min med seg ut på gangen: «Det kan være AIDS», fikk han vite. Jeg husker ikke om pleieren hadde hansker på da hun kom tilbake, men jeg husker munnbindet, og at min kjæreste ikke fikk komme inn igjen.Og dette var altså så sent som i 1990, da alle burde vite at smitte ikke skjedde gjen-nom pusten. Men frykten satt i.Sykepleieren og legen fant ut at jeg hadde dobbeltsidig lungebetennelse, og de så svært lettet ut.

JonAs gARDElls roman handler om hvor-dan det var å være homo i Stockholm tidlig på 1980-tallet, da den kom, den rare sykdommen som bare rammet homser, som alle døde av og ingen visste hvordan smittet. Gardell treffer perfekt med personteg-ningene, med skildringen av det sosiale spillet, og i det hele tatt med anskuelig-gjøringen av hvordan det artet seg når man som ung og forvirret skulle forholde seg til at man var homofil og samtidig i umiddelbar fare for å lide en smerte - full død.

DET ER ikkE så rart Gardell treffer, for han skriver fra egen erfaring. Han er knapt to år eldre enn meg. Jeg nikket meg gjennom sidene, og halvt fortrengte episoder sto plutselig midt i livet mitt igjen.Ett spørsmål utkrystalliserte seg: Hvor-for slurvet så mange av oss med kondomer og andre forholdsregler også etter at vi visste hvordan sykdommen smittet? Og hvorfor er «bareback», altså ubeskyttet sex, så utbredt i dag? Selv om hivsmitten, den som leder til AIDS, i dag kan holdes i sjakk med medikamenter, er det fortsatt forbundet med stort ubehag, vedvarende pilleinntak og en viss livsfare å bli smittet.svARET ER mitt, ikke Gardells: Det er snakk om en slags dødsdrift, i alle fall en forakt for livet.

Prøv å forstå: Homoseksualitet ble avkriminalisert i Norge i 1972. Da var jeg seks. Sykdommen begynte å bli definert og kjent i 1983-84, da jeg altså var 17–18 år, men den hadde begynt å spre seg før.AiDsEn rammet voksne som på 1980-tal-let hadde begynt å leve med en viss frihet som «lovlige», og den rammet unge som meg, som ble seksuelt aktive

nettopp da. Det føltes jævlig urettferdig.Prøv å forstå én ting til: Heller ikke i dag er homofili noe vinnerlodd, uansett hvor mye bedre forholdene er blitt. Noen har store problemer med det, andre har små. Noen kan etter hvert gjøre legningen til en plussfaktor for seg, men det krever jobbing og vilje.

JEg vAR aldri i noe skap. Jeg var åpen al-lerede på ungdomsskolen. Dermed ble jeg heller ikke stolt av å komme ut av skapet, slik mange sier at de ble. Jeg har alltid tenkt at ok, det er ikke noe pluss å være homo, men det kunne vært verre, jeg kunne for eksempel ha manglet sans for humor.

Men dødsdriften? Jo, tenk deg nå: Du er ung på 1980-tallet, du oppdager at du er homo, du merker at mange ser ned på deg, du ser at en mystisk og hundre prosent dødelig sykdom rammer nettopp slike som deg, og at den smitter nettopp ved det som skulle gi glede – sex og kjærlighet. Og så blir venner og kjente syke, og enda sykere, og så dør de. Selvfølgelig kjenner du også etter hovne lymfekjertler eller ser rare flekker på huden din.

HvA gJøR det med deg? Du blir ikke glad i livet. Hvis du attpåtil ikke er spesielt ro-bust, og – skrekk – ikke evner å mobilisere galgenhumor, er det ikke så rart om noe skjer med deg. Noen kapslet seg helt inn, husker jeg, andre tenkte «faen heller» og gjorde det motsatte.Jeg var ganske robust, og jeg hadde humor, men selv ikke jeg tok alle forholds-regler. Jeg har sett – og delvis vært med på – det utroligste på 1980-tallet. Ok, det er en risiko, tenkte mange, kanskje blir jeg syk og dør, men hvor gøy er det egentlig å leve hvis man ikke engang kan ha god sex?

JEg HAR sett flere sexpartnere dø av AIDS. En gang var et portrett av en av dem utstilt på Nasjonalgalleriet. Jeg nikket til ham, der han hang innrammet på veggen. Jeg visste du var syk, sa jeg til ham, men det var god sex. «Tørk aldri tårer uten hansker» skal bli en trilogi. Jeg har altså lest «Kjærlig-heten». Nummer to, som nettopp kom, heter «Sykdommen». Den siste skal hete «Døden». Den første er visst den lyseste, men nattsvart likevel. Det er helt greit, jeg skal lese resten med glede.

FoR DETTE var jo svart. I 1992 fikk jeg feber i fem uker. Overlegen på Ullevål sykehus var overbevist om at jeg befant meg mel-lom hiv og AIDS. Siden vi begge hadde humor, haglet kvikkhetene. Han fant etter hvert ut at jeg hadde fått et beslektet virus, ett som ofte dreper aidspasienter i siste fase, men det er ikke farlig så lenge jeg bare ikke får hiv. Jeg regner med at viruset ligger der fortsatt, som en suvenir fra en heftig tid, og som en trussel.

Kanskje blir jeg syk og dør, men hvor gøy er det egentlig å leve hvis man ikke engang kan ha god sex?

Politisk redaktør i Bergens [email protected]

Frank Rossavik

– Hvor dan opp sto ide en til å skri ve den person li ge kom men ta ren som 2. de sem ber sto på trykk i BT un der tit te len «Å lig ge med dø den»?

– Det skjed de rett og slett gjen nom le sing av den før s te bo ken i Jo nas Gardells se rie tid li ge re i høst. Som jeg skri ver fikk den en del his to ri er fram fra halvglemselen. Tan ken var egent lig å pub li se re teks ten opp un der jul. Men så kom den ne TV-se ri en som jeg ikke var opp merk som på før jeg be gyn te å skri ve om boka. TV-se ri en ak tua li ser te kom men ta ren. Der for valg te vi å tryk ke den nå.

– I hvil ken grad skrev «den seg selv», el ler ble til som et re sul tat av en pro sess med deg selv?

– Det tok ikke lang tid å skri ve den. Da jeg først les te boka til Gar dell ram let det man ge ting ned i ho det som jeg halv veis had de glemt.

– Måt te du gå noen run der på om det var ele men ter i den som ikke bur de være med?

– Jeg had de en run de med kol le ge ne i re dak-tør korp set i BT. Som føl ge av den tok vi ut et par de tal jer som var unø dig ster ke. Det er bare bra, for det var noen de tal jer som ikke treng te å være der.

– Hva slags bud skap vil du nå ut med?– Det hand ler om den smer ten man ge men-

nes ker føl te, og fort satt fø ler om en syk dom som ram mer vel dig bru talt og vel dig urett fer dig.

Og som for man ge ble en eks tra be last ning.– Man ge får HIV uten å være i umid del-

bar fare. De må gjen nom tøff me di ka men tell be hand ling for å leve. Den be hand lin gen svek-ker dem også kraf tig. Så skal vi for all del ikke glem me at AIDS er et stort pro blem i den tred je ver den for di de ikke har råd til så dyre me di si ner som på våre kan ter.

– Hvor for var det vik tig for deg å skri ve den?

– På skud det, for å bru ke det ut tryk ket, var at jeg ten ker de er fa rin ge ne som jeg har gjort meg kan være re le vant for and re men nes ker. Det er er fa rin ger som kan gi folk inn blikk i noe de el lers ikke ten ker mye over.

– Nett ar tik ke len har over 22.000 si de visnin ger og den er delt i so sia le me di er rundt 3.000 gan ger. Hvor dan har du opp levd le serre ak sjo ne ne?

– Sver men av til ba ke mel din ger på Twit ter og Face book har jeg ikke over sikt over. Det som har kom met di rek te til meg drei er seg om rundt 100 hen ven del ser på te le fon, SMS og epost. Én har vært ne ga tiv. Det var en som men te at jeg var for per son lig og gikk for langt.

– Det er man ge som tak ker meg for åpen het, og for inn blikk i ting de el lers ikke ten ker over. Og for bau sen de man ge for tel ler meg at den må ten å ten ke på, døds drift, i be stem te si tua sjo-ner er mer ut bredt enn jeg trod de. Det over ras-

ket meg litt. – Hvil ke de ler av teks ten re age rer folk

på?– Først og fremst at den er så di rek te. Rå. Rå i

be tyd nin gen bru tal. Både på hva som har skjedd og hvor dan jeg tenk te rundt det. Og til meg å være er det svært lite hu mor.

– Også tid li ge re har du bydd på deg selv i det du skri ver. Hvor for?

– Jeg gjør det i alle mu li ge sam men hen ger, som i ar tik ler jeg har skre vet om re li gi øs tro – uten å være re li gi øs – og om ho mo fi li. Hvis vi tar det te med ho mo fi li har jeg vært åpen si den tid lig på 1990-tal let. Jeg for tel ler det gjer ne i en bi set-ning her og der, men uten å gjø re noe stort num-mer ut av det. Det leg ger folk mer ke til, og gjør at folk ten ker gjen nom ting på en an nen måte.

– Hvor for bru ker du så mye av deg selv?– Jeg vet ikke helt hvor for. Men jeg har god

er fa ring for at det åp ner en del dø rer som er van ske lig å åpne el lers. Det blir næ re re, og folk kan let te knyt te seg an til ting. Men det kan også mis bru kes.

– Hvil ke kjø re reg ler har du for hva du skal unn gå el ler hva du kan gjø re?

– At det ikke er noe po eng i seg selv å sjok-ke re. Skal man være ær lig må man være både ær lig og re le vant. Det må ikke bli påklistra, men en na tur lig del av te ma et. GLENN SLY DAL JO HAN SEN

• Navn: Frank Ros sa vik• Jobb: Po li tisk re dak tør i Ber gens Ti den de (BT)• Sak: Per son lig kom men tar om ho mo fi li og AIDS på 1990-tal let ak tua li sert av fil ma ti se rin gen av den sven ske for fat te ren Jo nas Gardells tre binds verk «Tørk ald ri tå rer uten hans ker», som sen des nå i de sem ber på NRK.

Nyhetsloggen

FAK SI MI LE BERGENS TI DEN DE 2.12.2013


– Hva var den vik tig ste grun nen til at du sa ja til den ne ut ford rin gen?

– Jeg har ar gu men tert in ternt for at TV 2 skulle gjen opp ret te en ak tua li tets av de ling. Ikke for at jeg skul le lede den, men for at vi skul le sam le ak tua li tets pro gram me ne vi al le re de har og styrke det fag li ge mil jø et. Pro gram me ne er vel dig gode, og nå skal vi sam ord ne oss og bru ke kom pe tan sen i de uli ke re dak sjo ne ne til å ska pe nye ting.

– Kan du an ty de hvil ke ty per pro gram mer det kan bli ak tu elt å sat se på?

– Jeg bren ner for norsk inn hold, kva li tet og jour na li stikk. Pro ble met er ikke at folk ikke er in ter es sert i ny he ter og ak tua li te ter. De er det, men vi må fin ne nye for mer så vi når nye se ere. Vi må hele ti den se hvor dan vi kan bi dra i samfunns de bat ten.

– Du an ty der at det kom mer nye de battpro gram mer?

– Det er for tid lig å si. Men me nings ut vekslin ger er som vann, de fort set ter å kom me og fin ner sta dig nye vei er. Vi må fin ne de rik ti ge forme ne, og ikke minst sør ge for at vi når nye grupper. Alle jour na lis ter må føle an svar for at nye ge ne ra sjo ner er med i den lø pen de dis ku sjo nen om hvil ket sam funn vi øns ker å leve i. Det gjel der også for oss som job ber i TV.

– Så det er fort satt håp for ny he te ne i

tvver den?– Jeg vi si det ster ke re enn det. Det er en stor

mu lig het for oss som la ger norsk inn hold. De sto re in ter na sjo na le ak tø re ne som for eks em pel Net flix og HBO pres ser oss. De mest fan tas tiske se ri er er bare noen tas te trykk unna. Da må vi spør re oss, hva er vi best på? Sva ret er at vi er eks per ter på å lage pro gram mer om Nor ge, på norsk. Vi kan ikke lage Ho me land, men vi kan hjel pe folk å drøf te det som skjer i vårt eget hjem land.

– Den nye ak tua li tets av de lin gen vil ha rundt 50 an sat te. Så man ge har du vel ikke le det før?

– Nei. Av de lin gen in klu de rer blant an net God mor gen, Nor ge, der det job ber man ge. Det er vel dig gode re dak sjons le de re både der og i de and re pro gram mer. Jeg skal prø ve å være til nytte for dem.

– Hvor dan har du tenkt å få sam let alle om fel les mål, slik at dere kan opp fyl le TV 2le del sens øns ke om å set te dags or den?

– Vi har vel sam me mål som alle se ri øse ny hets me di er. Vi skal ha noe å mel de, noe in teres sant og vik tig å for tel le. Jeg tror rett og slett på kva li tet. Ton je Steins land, som le der Vårt lil le landre dak sjo nen, er helt kom pro miss løs når det gjel der kva li tet. Pro gram met har hatt stor suksess og er blitt pre mi ert, noe som ikke kom mer

gra tis. Kva li tet og hardt ar beid be ta ler seg.– Gravemagasinet Ri kets til stand, som du

var sjef for, gjen nom før te i 2002 et hel ler mislyk ket for søk på å av slø re do ping bruk blant nor ske ski lø pe re un der Lil le ham merOL. Nå er du klar for nye hardt slå en de av slø rin ger?

– Jeg var le der for Ri kets til stand. Vi gjor de en stor feil som jeg ale ne had de an sva ret for, som sjef for re dak sjo nen. Da var se ri en al le re de be slut tet ned lagt, noe som var om talt i me di ene før den ne fei len kom. Det var en svart dag for jour na li stik ken og for TV 2. Vi for søk te å hånd tere det så åpent og skik ke lig vi mak tet. Det er et ne der lag jeg all tid vil bære med meg. Det er en er fa ring. Om vi skal lage et nytt Ri kets til stand nå, tror jeg nok ikke. Alt har sin tid.

– Du er gift med VGs po li tis ke re dak tør Han ne Skar tveit. Blir det mind re kon kur ranse ut satt prat om fag mel lom dere, nå som du får et over ord net an svar for ak tua li tets program me ne i TV 2?

– Jeg tror at kona og jeg skal pra te mye mind re fag. Hun er så pen, at når jeg ser hen ne, så er det ikke jour na li stikk jeg har mest lyst til å dis ku te re.BJØRN ÅGE MOS SIN

NY JOBBNavn: Ger hard Hel skog (50) Ny jobb: Re dak tør for TV 2s nye ak tua li tets av de ling

Tid li ge re er fa ring: 1983-85: Jour na list i Øst lan dets Blad 1987-88: Po li tisk re por ter i NRK Øst lands sen din gen 1989-90: Pro gram le der i NRK Fjernsynet 1991: Fea tu re jour na list i Dag bla det 1992: An satt i TV 2 fra star ten. Le det uli ke pro gram se ri-er og do ku men ta rer, bl.a. Dokument2 og Ri kets til stand 2004: TV 2s kor re spon dent i USA 2007: Uten riks- og po li tisk re por ter 2012: La get «Vårt lil le land» sam men med

Ton je Steins landUt dan nel se:

1982: Examen ar ti um, Ski vi de re gå en de sko le 1988: Be drifts øko nom-eks amen, BI 1988 1990: His to rie mel lom fag UiO

Re dak tørHEL GE ØGRIM

99 21 46 [email protected]

Ma ga sinan svar ligKATH RINE GEARD90 61 77 [email protected]

Jour na listLEIFGJERSTAD


Jour na listMAR TIN Hu SE By JEN SEN92 80 51 [email protected](i per mi sjon)

Jour na listGLENN SLy DALJO HAN SEN93 03 79 [email protected]

Jour na listBJØRN ÅGE MOS SIN


Jour na listAS LAuG OLET TE KLAu SEN93 26 89 [email protected](vi kar)

Fo to graf/Deskmedarb.BIR GIT DANNENBERG90 07 75 [email protected]

An non se sjef

PAO LA T. THO NER97 96 57 [email protected]

Ad mi nist ra sjon

KARIMET TE RuG LAND48 23 84 [email protected]

Post ad res se: Post boks 8793, 0028 Oslo

Twit ter: @jour na lis tenTe le fon: 4000 4888

Kath rine

Bren ner for norsk inn holdFørst skal Ger hard Hel skog full fø re suk sesseri en «Vårt lil le land». I mars nes te år blir han

ak tua li tets re dak tør i TV 2. Kan vi ven te nye slug gerav slø rin ger?

SJEF: – Vi er eks per ter på å lage pro gram mer om Nor ge, på norsk. Det kon sta te rer på trop pen de TV 2re dak tør Ger hard Hel skog. FOTO: BIRGIT DANNENBERG


Ny ad res se? Skriv til [email protected] el ler NJ, Pb 8793, 0028 Oslo

Mads Yng ve Stor vik er an satt som ny sjefre dak tør i Na tio nen og dag lig le der i AS Na tio nen og mor selska pet Tun Me dia AS. Stor vik har de sis te seks åre ne job bet som in for ma sjons direk tør i Pos ten. Han et ter føl ger Mari Velsand, som 1. ja nu ar be gyn ner som konsern di rek tør i Amedia. Fra nytt år og fram til Stor vik til trer stil lin gen 1. mars, blir Per nil le Hu se by kon sti tu ert som sjef re dak tør i Na tio nen og Lise Ved deFjæ re stad som dag lig le der i beg ge sel skap. Storvik har lang er fa ring som jour na list, vaktsjef og re dak sjons sjef både på dis trikts og riks ni vå, blant an net i NRKs ny hets di vi sjon.

Kris tin Mon stad Lund er an satt som ny hets re dak tør i me die hu set Drammens Ti den de. Monstad Lund kom mer fra jobb som re dak sjonssjef i Tøns bergs Blad, en stil ling hun har hatt si den 2010. Hun følger der med i fot spore ne til sin tid li ge re sjef Hå kon Bo rud, som gikk fra sjef redak tør job ben i Tønsbergs Blad til sam me stil ling i DT tid li ge re i høst. Mon stad Lund har også fagligpolitisk er fa ring som le der av re dak sjons klub ben i Tøns bergs Blad.

Hege Løv dal Gulseth (35) er an satt som re dak tør i Var den med an svar for kul tur, per so na lia og fea tu re. Hun be gyn ner i sin nye jobb 1. mars neste år. Gul seth kom mer fra stil lin gen som kom mu ni ka sjons ansvar lig i Skatt Sør og har tid li ge re job bet i blant an net Dag bladet og Var den.

JonInge Han sen (54) er an satt som ny hets re dak tør i Varden, et ter tre år som ny hets jour na list samme sted. Han kom til Var den et ter et kor te re opp hold som jour nalist i San de fjords Blad. Før det var Han sen an satt 21 år i VG, på lo kal kon tor i Åle sund og Ski en. Han star tet som jour na list i Aura Avis på Sunn dals øra og had de et kor te re opp hold i Sør lan det i Kris tian sand.

Tom Erik Thorsen (33) er ny po li tisk re dak tør i Var den. Han kom mer fra stil lin gen som ny hets re dak tør i sam me me die hus. Thor sen har jobbet som jour na list i Var den si den 2005, først som fri lan ser og der et ter som fast an satt fra 2008. Han avan ser te til ny hets redak tør i feb ruar 2011. Thor sen har blant an net en mas ter grad i jour na li stikk fra Univer si te tet i Oslo og Høg sko len i Oslo.

An dre as Fos se (28) er an satt som ny hets sjef i E24 Dine Pen ger. Han kommer fra stil lin gen som ut vik lings sjef i E24.

Cars ten Hen rik Pihl (42) er an satt som ny hets sjef i E24 Dine Pen ger. Han kom mer fra stil lin gen som re daksjons sjef i Dine Pen ger.

Øy vind Hen riksen (33) er an satt som ma ga sin re dak tør i E24 Dine Pen ger. Han kommer fra stil lin gen som ny hets sjef i E24.

Ing rid Ind seth (33) er an satt som ny hets re dak tør i E24 Dine Pen ger. Hun kom mer fra stil lin gen som ny hets sjef i E24.

Bjørn Bø (67) har slut tet i NRK for å bli pen sjo nist. Han er blant an net kjent som po li tisk kom men ta tor, pro gram le der for Po litisk kvar ter (der han le det sitt sis te program 2. de sem ber) og for sin inn sats un der NRKs valg sen din ger helt fra 1970tal let. Bø star tet som sti pendiat i NRK i 1976. Han job bet NRK Te le mark i åre ne 1977–1984 og si den i Dagsnytt. Bø har si den 1986 vært i po li tisk av de ling, også som le der. Han var NRKs Stock holmskor respon dent i 1998–99. Bø er fra Vin je i Te lemark og mot tok i 2005 Storegutprisen for sin le ven de og le di ge

bruk av ny norsk.Eli sa beth Skars

bø Moen slut ter som de batt re dak tør og po li tisk kom men ta tor i VG ved års skif tet. Hun er an satt som råd gi ver i kom mu ni ka sjonsby rå et Zynk fra 1. feb ruar 2014. Skars bø Moen star tet i VG som po li tisk jour nalist 1997 et ter fire år i NRK. I VG har hun han hatt en rek ke uli ke roller til knyt tet sam funnsav de lin gen, re por tasje av de lin gen og po litisk av de ling, før hun i 2009 ble an satt som de batt re dak tør. Hun har også job bet i VG Mobil opp start fa sen av VG+, som er VGs di gi ta le be tal te plattform. Skars bø Moen var inn til ny lig le der av Stor tin gets presse lo sje og har skre vet po li tis ke bio gra fi er om Carl I. Ha gen, Jens Stol ten berg og Ola Bor ten Moe.

Siri Me re te Berg seth overtar som re dak tør i Ra dio gra fen, som er fag pres sens min ste med lems blad med et opp lag på 425 eks empla rer. Re dak tør ver vet av gjø res på Norsk Audiografforbunds lands mø te og gjel der for tre år.

René Svend sen (42) er an satt som ny an svar lig re dak tør i Fredriksstad Blad et ter Er ling Om vik. Svend sen har vært

Elisabeth Skarsbø Moen

René Svendsen

Svein Enersen

Kristin Monstad Lund

Tom Erik Thorsen

me die folk

kon sti tu ert i stil lin gen si den i som mer og til trer umid del bart. Han har vært an satt i Fredriksstad Blad i to om gan ger, først i årene 1997 til 2007 som hen holds vis vakt sjef og nett/ra dio re daktør, der et ter fra 2012 som ny hets re dak tør. Fra 2007 til 2012 jobbet han i VG som re dak sjons sjef og pro sjekt le der for di gital ut vik ling. Om vik vil for melt slut te i Fredriksstad Blad ved års skif tet, et ter 14 år som an svar lig re daktør og til sam men 29 år i me die hu set.

John Arne Holmlund (49) har sagt opp sin stil ling som an svar lig re dak tør for Rings aker Blad, få da ger et ter at han star tet i job ben. Holmlund går til ba ke til sin gam le jobb i Ha mar Ar bei der blad. Han un der stre ker over for HA at det ikke lig ger noen kon flikt bak av gjø rel sen, men at han inn så at det var i HA han hør te til.

Svein Ener sen (45) har sagt opp sin stil ling som an svar lig re dak tør i Lin des nes Avis. Han har tak ket ja til en ny opp ret tet stilling som kom mu ni kasjons råd gi ver i Ag der po li ti dis trikt. Ener sen har tid li ge re job bet i Ro ga lands Avis, Fædre lands ven nen og Schib sted.

Hege Løvdal Gulseth

Mads Yngve Storvik

Ingrid Indseth

Carsten Henrik Pihl

Andreas Fosse

Hå kon Let vik er tro lig den NJ-klubb le de ren som sit ter på mest er fa ring fra ned be man nings pro ses ser. Han er inne i sin fjer de run de med ned skjæ rin ger som klubb le der, og

har sett hund re vis av kol le ger i Af ten pos ten-hu set for svin ne ut por ten. Når den på gå-en de ned be man nin gen er av slut tet, tro lig i lø pet av 2006, vil an tall an sat te i Af ten-pos ten være slan ket med om lag 400 per so ner si den Hå kon Let vik gikk på som klubb le der i de sem ber 1997. Ny lig tok han gjen valg for sju en de gang. (...) Det har vært nære på, men til nå har man mak tet å unn gå opp si gel ser i Af ten pos ten.Jour na lis ten, de sem ber 2003

Un der Stor tin gets be hand ling av Norsk Riks kring kas tings bud sjett reis te Kris ti an As dahl spørs må let om man ikke bur de inn fø re re kla me i fjern sy net. På den må ten kan det

skaf fes 15 mil li oner kr. år lig, sa han og føy de til at han ikke trod de man vil le opp le ve noen økt avis død om man gikk til et slikt skritt. Det to ta le re kla me for bruk i lan det er på ca. 600 mil li oner kr. år lig og sti ger med ca. 5 pro sent pr. år. Avi se ne får 3/4 av sine inn tek ter fra and re enn riks an non sø re ne og det ble vel dis se som først og fremst vil le in ter es se re seg for TV-re kla me.Jour na lis ten, de sem ber 1963

50 år si den 10 år si den

Re tur ad res se:Jour na lis ten, post boks 8793,St. Olavs PlassN-0028 Oslo

B-Post -abon ne ment

jour na lis ten Torg ga ta 5, Oslo Tlf. 4000 4888 E- post jour na lis ten@jour na lis ten.no In ter nett www.jour na lis ten.no Nes te num mer: 24. ja nu ar. An non se frist: 17. ja nu ar.

Bil detNavn: Ja vad Moghimi Par sa (28)Jobb: Fri lans fo to graf

– Et bil de fra ditt pro sjekt «Mo ments of Freedom». Hva hand ler det om?

– Pro sjek tet er om det iran ske mil jø et i Oslo. Der er det man ge ty per folk, fra man ge for skjel li ge yr ker og fra fle re ge ne ra sjo ner. Jeg had de gan ske kort tid på å lage pro sjek tet og måt te gjø re vel dig mye på en må ned. Jeg valg te ut og fo to gra fer te 20 fa mi li er. Per so ne ne på det te bil det er en fa mi lie jeg kjen ner fra før. Mina Torabzadegan (35) er pa pir løs flykt ning og bor i Oslo med kjæ res ten og dat te ren sin. Hun må dra til ba ke til Iran. Men sam ti dig kan hun ikke dra hjem. Nå job ber hun for Am nes ty og noen and re. Jeg vil le vise hen nes håp, liv og jobb. Det jeg øns ker å for tel le med pro sjek tet er at alle øns ker seg til ba ke til Iran, de hå per på fri het og de mo kra ti og ven ter og ven ter på at det skal skje. Det te er også min egen his to rie. Jeg flyk tet til Norge og kan ikke rei se til ba ke el ler be sø ke fa mi li en. Men jeg hå per jeg kan kom me hjem en dag.

– Du var fo to graf i Fars News Agen cy i

Te he ran fra 2005. Men flyk tet fra ditt fø de-land i 2009, et ter at bil de ne dine fra opp rø-ret sam me år før te til at myn dig he te ne vil le på gri pe deg?

– Ja, jeg måt te flyk te for di ett av bil de ne mine fra opp rø ret ble tryk ket som co ver på Time Ma ga zi ne, og fle re ble pub li sert i News week, Fi ga ro og and re uten land ske me di er. Myn dig hete ne ble sin te og vil le ar res te re meg, så jeg flyktet til Tyr kia. Sei ne re fkk jeg og kona hjelp av FN og fikk opp hold i Nor ge, i no vem ber 2010.

– Og her har du al le re de job bet litt både for DN og VG?

– Med en gang jeg kom til Nor ge møt te jeg fo to gra fen Tom Hetlestad. Han sa jeg måt te vise fram bil de ne mine og kon tak tet Ei vind Natvig i Mo ment, som igjen ring te til Aleks an der Nor dahl, som da var fo to sjef i DN. Han tok imot meg i avi sa og hjalp meg slik at jeg fikk prak sisplass med støt te fra NAV. Men da DN fikk ny fo to sjef fikk jeg ikke være der len ger. Be grun nelsen var at jeg ikke var god i norsk og ikke had de lap pen. Men så snak ket Jan Jo han nes sen i DN med fotosjefene i VG, og i fjor fikk jeg prak sisplass der. Noen gan ger job ber jeg fri lans også. Men jeg må ha lap pen for å være fo to graf, så nå

tar jeg kjø re ti mer. Det er dyrt, men vik tig. Jeg har be stått teo ri prø ven og ven ter på opp kjø ring.

– Pro sjek tet ditt la get du som en av tolv del ta ke re pluk ket ut til Joop Swart mas ter-class 2013, et prestisjekurs i regi av World Press Pho to. Hvor dan opp lev de du å være med der?

– Det var kjem pe gøy og vel dig læ re rikt. Blant an net lær te jeg mye om ut vel gel se av bil der til pro sjek ter og om å få god kon takt med mennes ker. Alle var vel dig flin ke, og alle had de gode pro sjek ter, det var en fan tas tisk opp le vel se å få være med.

– Hvor dan var det å være fo to graf i Iran?– På man ge må ter var det fint å være ny hets

fo to graf i Irans stør ste byrå. Men i Iran har vi jo ikke pres se fri het og for di det er mye sen sur, er det van ske lig å fort set te som fo to graf. Myn dighe te ne to le re rer bare po si ti ve bil der av re gi met, in gen ne ga ti ve.

– Hva ten ker du om fram ti da?– Jeg hå per jeg kan job be som fo to graf i Nor

ge fram over, for jeg els ker å fo to gra fe re. Det var vel dig bra at jeg fikk be gyn ne i VG. Jeg er svært glad for å være der.KATH RINE GEARD

FOTO: JAVAD MOGHIMI PArSA

Journalisten 1320

Documents

Transcript of Journalisten 1320