NUMMER 1 2013 • ÅRGANG 48 - Bioingeniøren · 2016. 4. 7. · ere lønn er ingen lur strategi...

T i d s s k r i f t f o r N I T O B i o i n g e n i ø r f a g l i g I n s t i t u t t

N U M M E R 1 2 0 1 3 • Å R G A N G 4 8

BioingeniørenHvorfor er så få nordmenn blodgivere?

Omorganisering i BFI? s. 10-11

Misnøye med lønnsoppgjørets. 8-9

s. 6-7

Bio-Rad Laboratories I M M U N O H E M A T O L O G Y

2 is better than 1Two independent pipetting arms

IH-1000 is the only immunohematological device equipped with two independentpipetting arms. This offers optimum flexibility in sample handling, to meet allexpectations from single sample to high throughput testing

• Special tests can be performed simultaneously with the daily routinetesting to gain time and optimize output

• Reduced time prior to starting sample processing

• Flexibility for loading and starting emergency samples immediatelyat any time

• Integrated backup function to avoid any system interruption

These are some of the many features of IH-1000, the revolutionaryinstrument for immunohematological diagnostics for performingany type of test procedure.

IH-1000 System

For more information, contact your distributor in Scandinavia www.labex.com

The Complete Solution for Safe Transfusion

Annonce-IH-1000-Concept-2 DOIGTS Roswell+SITE-ABEX 18,4 X26-ANGLAIS-V1_Annonce-IH-1000-Concept-MainsRoswell-A4-FRANCAIS-V2-2 19/12/

UtgiverNITO • Bioingeniørfaglig institutt

Abonnement | AdresseforandringerNITO • Telefon: 22 05 35 00E-post: [email protected]

Henvendelser | Redaksjonelt stoffog stillingsannonserAnsvarlig redaktør Grete HansenP.b. 9100 Grønland, 0133 OsloTelefon: 22 05 35 84Telefax: 22 17 24 [email protected]

Journalist Svein Arild SlettengTelefon: 90 52 21 [email protected]

Vitenskapelig redaktør Kirsti BergTelefon: 40 87 07 [email protected]

RedaksjonskomitéSynnøve Hofseth AlmaasMadelene EricssonJonathan Faundez Kirsti HoklandBrit Valaas Viddal

ForretningsannonserHS Media, Frode FrantzenPostboks 80, 2260 Kirkenær.Tlf: 62 94 69 71 Fax: 62 94 10 [email protected]

Abonnement kr. 600,- per årUtlandet kr. 750,-

Neste nummer kommer 08.02.Deadline for redaksjonelt stoff tilnr. 2 er 14.01.Frist for stillingsann. til nr. 2 er 28.01.

Sendes gratis til medlemmerUtkommer 11 nr. per år.ISSN 0801-6828

Bioingeniøren redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Bioingeniøren forbeholder seg rettentil å lagre og utgi alt stoff som publiseresi bladet i elektronisk form.

Forside: Tomas Moss, [email protected]: Ketill Berger, Film & FormTrykk: 07 Gruppen AS

Medlem i den norske fagpresses forening

6

8

10

14

18

20

22

23

INNHOLD

[email protected]

6

20 26

Aktuelt Bruk Facebook til verving av blodgivere!

Utbredt misnøye med lønnsoppgjøret – NITO lanserer tiltaksplan

Vurderer ny organisering av BFI

Fag i praksis Kan moderne hematologimaskiner overprøve legenes bestilling av manuelt blodutstryk?

Eventyret om bioanalytikeren og fedtvævet

Kvalitetsutvikling Veien til akkreditering

Kurs og konferanser PNA i Praha

Snart kongress – på tide å skrive abstrakt!

Fra redaksjonen Ikke meld dere ut! 5Nytt om fag og forskning 12Debatt NITO og BFI ivaretar bioingeniørene best! 24 Bomull på frakken: Nei takk! 25Lett på laben 25Tett på Svanhild Tranvåg 26Fagstyret mener Prioriter kvalitet og pasientsikkerhet! 28Etikk Glem ikke pasienten! 29Kunngjøringer og stillingsannonser 30

FASTE SPALTER

8

| 3

Name: Aziza F.

Job: Medical Lab Technician

Mission: Scout

www.sysmex.no/xn

XN ER SYSTEMET FOR DEG NÅR ...pålitelige hematologi-resultater teller, effektiv arbeidsgang er viktig og det å være forberedt påfremtidens behov gjør deg og ditt laboratorium til en suksess ... HVER DAG.

GIVING EVERYTHING. EVERY DAY.

Name: XN-9000

Job: Customised haematology solution

Mission: Pathfi nder

Det ulmer i en del bioingeniørmiljøer. Fjorårets lønnsoppgjør svarte ikke til for-ventningene og mange er nå misfornøyde med lønna si. Ved enkelte sykehus har bioingeniø-

rer meldt seg ut av NITO og inn i andre fagorganisa-

sjoner. På kort sikt er det muligens litt å tjene på en

slik overgang, men de som skifter organisasjon mis-

ter samtidig det tilbudet som NITO BFI tilbyr i form

av kurs, konferanser, spesialistordningen og (ikke

minst) et eget fagtidsskrift.

Det virker derfor ikke særlig lurt å bytte organisa-

sjon for å få noen tusenlapper ekstra i året.

NÅR DET ER SAGT er det

fullt forståelig at mange blir

frustrerte over ei lønn som

de siste årene har sakket ak-

terut, både i forhold til syke-

pleiere og andre grupper.

Derfor er det bra at NITO

tar problemet på alvor og

gjør noe med det. Kampanjen «Bioingeniør 2014» ble

sparket i gang senhøstes. Målet er å høyne statusen

og få opp lønna til bioingeniører og andre ingeniø-

rer i helsektoren. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe, og

representanter fra den og fra NITO-ledelsen har al-

lerede besøkt en del sykehus for å diskutere lønnsut-

viklingen. De skal besøke flere, og det er godt mulig

at de dukker opp på nettopp ditt sykehus! Da bør du

i tilfelle møte opp og fortelle hvor skoen trykker. Er

ikke de lokale tillitsvalgte flinke nok? Gjør ikke den

lokale forhandlingsmotparten jobben sin? Eller synes

du NITOs forhandlingsmodell fungerer dårlig i hel-

sesektoren?

SOM KJENT BYGGER NITOs lønnspolitikk på tre pila-

rer; lokal lønnsdannelse, individuell og differensiert

lønn og et markedsbasert lønnsnivå. Modellen har

vært prøvd ut siden 2002 og har – ifølge NITO – fun-

gert bra i alle andre sektorer enn innen helse.

Vi har sagt det før i denne spalten, og vi sier det

igjen: Det er ikke gitt at noe som er en suksess ved en

mindre privat bedrift, er like vellykket ved et stort,

offentlig sykehus som sliter med stram økonomi. Det

er kanskje på tide å bruke en annen forhandlingsmo-

dell for helsesektoren?

Sykepleierne forhandler både sentralt og lokalt.

Det er ikke en modell Spekter ønsker, men hvis en

slik modell gagner bioingeniørene bedre enn dagens,

bør NITO måle krefter med

Spekter og sørge for nødvendi-

ge endringer.

LENE STÅHL, som leder pro-

sjekt «Bioingeniør 2014», sier

i et intervju i dette nummeret

av Bioingeniøren at alle steiner

skal snus for å få forhandlingssystemet til å fungere

bedre. Hun bekrefter at den mest radikale løsningen

er overgang til sentrale forhandlinger.

NITO er med andre ord i full gang med problem-

løsning. Lønnsutviklingen til bioingeniører er høyt

på dagsorden.

Å MELDE SEG ut av en organisasjon for å få litt høy-

ere lønn er ingen lur strategi på lang sikt. Det smar-

teste er å engasjere seg mer aktivt i den organisasjo-

nen man naturlig tilhører. Det er nemlig fullt mulig å

påvirke NITOs lønnspolitikk.

Gjør det!

Ikke meld dere ut!

FRA REDAKSJONEN

[email protected]

Det er fullt forståelig at mange blir frustrer-te over ei lønn som de siste årene har sakket akterut

GRETE HANSEN

redaktør

Bioingeniøren 1.2013 | 5

Hvis man ønsker å nå unge mennes-ker som kan være blodgivere i mange år fram-over, er Facebook den riktige kanalen, mener Kennet Hon-ningsvåg. Sammen med to medstudenter ved Høgsko-len i Ålesund har han skrevet bacheloroppgave om hvorfor så få nordmenn er blodgivere.

Av GRETE HANSEN

– Jeg tror Facebook har et stort rekrut-teringspotensial. I undersøkelsen vår brukte vi mange kanaler, og vi erfarte at vi kom i kontakt med flest gjennom Face-book. Den største gruppen var mellom 20 og 30 år, forteller Kennet Honningsvåg.

Han gjennomførte bachelorprosjek-tet «Hvorfor er du ikke blodgiver?» våren 2012 sammen med Allan Johnsen og Tho-mas Skarshaug.

– De største blodbankene i landet dri-ver allerede med aktiv verving av givere via Facebook. De jeg har snakket med har gode erfaringer med det. Langt flere blodbanker burde ta i bruk Facebook, sier Honningsvåg.

Elektronisk undersøkelseDet var BFIs rådgivende utvalg for immu-nologi og transfusjonsmedisin (RUFIT) som foreslo at studenter ved Høgskolen i Ålesund skulle lage bacheloroppgave om blodgivning. De hadde fått en hen-vendelse fra Tor Ole Bergan, daglig leder for Røde Kors Blodprogram, som ønsket svar på hvorfor så få nordmenn gir blod. Oppslutningen om blodgivning i Norge er nemlig lav, i Europa er det bare Estland som er dårligere når det gjelder antall blodgivere i forhold til folketallet.

– Det vi gjorde var rett og slett å spørre

folk som ikke er blodgivere om hvorfor de ikke gir blod, forteller Honningsvåg.

Han og de to medstudentene laget et spørreskjema med 30 spørsmål som de la på nettet. Målet var å få svar fra tusen mennesker som ikke var blodgivere.

– Vi hengte opp informasjonsplakater rundt omring, og tok kontakt med aviser, TV og radio i Møre- og Romsdal. Vi fikk både spalteplass og sendetid og la ut len-ker på Facebook etter hvert som media sendte intervjuer med oss.

Bør reklamere for infonettstedDet kom inn 979 svar, en del av dem ble av ulike grunner sjaltet ut, og studentene satt igjen med 718.

– Vi hadde ikke kapasitet til å gjøre en landsomfattende undersøkelse, prosjek-tet ble derfor avgrenset til ikke-givere over 18 år i Møre og Romsdal. Det er muligens en svakhet ved undersøkelsen, for det er ikke sikkert at resultatene er dekkende for storbyene. Bortsett fra det tror jeg ikke mø-ringer og romsdølinger er så ulike andre nordmenn, sier Honningsvåg.

Det mest overraskende funnet var at nesten halvparten av respondentene ikke visste hvordan de skulle melde seg som blodgiver.

– Det er tydeligvis for dårlig informa-sjon om dette. Nettsiden til Røde Kors gir all den informasjonen man trenger, men få vet om den.

– I Bergen og i Oslo kjører det rundt blodbusser med GiBlod.no i svære bok-staver på utsiden, men i res ten av landet er den nok lite kjent. Det bør Røde Kors og blodbankene gjøre noe med.

Et annet funn i undersøkelsen var at en tredjedel ikke visste hvor nærmeste blod-bank befant seg. De viste imidlertid godt hvor nærmeste sykehus var.

– Det tyder på at mange ikke kjenner til koblingen mellom blodbank og sykehus, sier Honningsvåg.

Bioingeniører kan påvirkeRespondentene svarte også på hvem som kunne påvirket dem til å gi blod. «Helse-faglige eksperter» (bioingeniører?) fikk høyest skår, mens kolleger fikk lavest. På spørsmålet «visste du at blod brukes til å fremstille livsviktige medisiner», svarte hele 60 prosent nei. På spørsmål om hva som kunne motivert dem til å gi blod, svarte 31 prosent «om noe skulle skje med familie/bekjente». 24 prosent svarte «bedre informasjon», mens mindre enn én prosent sa at de aldri ville gitt blod.

AKTUELT

Bachelorprosjekt om blodgivning

Bruk Facebook til verving av blodgivere!

Allan Johnsen, Thomas Skarshaug og Kennet Honningsvåg har skrevet bacheloroppgave om blodgivning.

6 | Bioingeniøren 1.2013

Det har aldri tidligere vært gjort en slik undersøkelse i Norge, men i fjor ble det gjort en liknende i Danmark. Svarene i den danske undersøkelsen er lik den nor-ske på de fleste områdene. Det er med andre ord omtrent samme årsaker til at dansker og nordmenn ikke gir blod. Men

det er likevel godt over dobbelt så mange givere i Danmark som i Norge (henholds-vis 230 000 og 97 000), selv om folketal-let er noenlunde likt.

– Det kan komme av arbeidet som «Bloddonorene i Danmark» gjør. I Dan-mark får de regionale foreningene en

viss sum penger for hver tapping som de kan bruke til rekruttering. Det stimulerer til ny innsats og gjør at foreningene har midler til å drive vervearbeid. Det er noe Røde Kors i Norge og norske blodbanker også burde tenke på, mener Honnings-våg. n

AKTUELT

Bachelorprosjekt om blodgivning

Tor Ole Bergan, daglig leder i Røde Kors Blodprogram, for-teller at Røde Kors allerede har endret praksis som følge av bacheloroppgaven fra Ålesund-studentene.

– Vi legger ut mer informasjon på Fa-cebook enn tidligere, og vi ser at vi når svært mange på den måten, forteller han.

Bergan synes det var spennende å lese bacheloroppgaven.

– Noe var kjent for oss, andre ting var mer overraskende. For eksempel at så pass mange ikke visste hvordan man går fram for å bli blodgivere. Et gledelig funn er at få har sprøyteskrekk eller er redde

for å se blod. Det var heller ikke særlig mange som tror det er skadelig å gi blod. Så det er tydeligvis ikke slike forhold som er årsaken til at folk ikke er blodgivere. Bergan forteller at blodbankene rappor-terer at de fleste som melder seg som gi-vere gjør det på oppfordring av familie, kolleger og venner.

– Det burde inspirere flere givere til å påvirke sine ikke-givende venner og kol-leger. At en tredjedel av de spurte kun ville gitt om noe hadde skjedd med fami-lie eller bekjente er litt skuffende, for det er jo viktig å ha giverne i arkivene før de man kjenner trenger blod. Det så vi 22. juli i fjor. Da meldte mange seg, men de kunne jo ikke gi blod der og da, sier Ber-gan.

Siden undersø-kelsen kun inklu-derer informanter fra Møre og Roms-dal er han usikker på hvor represen-tativ den er.

– Undersøkel-sen gir nok en god pekepinn, men det kunne vært in-teressant med en liknende oppgave som undersøkte de samme forholdene i en eller flere av de større byene. Det er en oppfordring til bioingeniørutdanningene i Oslo, Trond-heim og Bergen! n

Røde Kors har endret praksis

Det er mange tomme blodgiverstoler i Norge. I Europa er det bare Estland som er dårligere når det gjelder antall blodgivere i forhold til folketallet.

Tor Ole Bergan ønsker en ny blodgiverundersøkelse i en eller flere av de store byene.

Fo

to: t

om

as@

icu.

no


AKTUELT

Lønn

NITO lanserer en egen tiltaksplan for bioingeniørene, som svar på den utbredte misnøyen etter tariffoppgjøret 2012. For å løfte lønnsnivået til medlem-mene i helseforetakene er alle muligheter nå åpne, inkludert streik og krav om overgang til sentrale forhandlinger.

Tekst og foto: SVEIN ARILD SLETTENG

Før jul viste en spørreundersøkelse i NITO-regi at nærmere 47 prosent av bio-ingeniørene er misfornøyde med lønna. 28 prosent plasserte seg midt på treet når det gjelder tilfredshet. Mange stil-ler spørsmål ved om NITO-modellen for lønnsdannelse, som bygger på lokale for-handlinger, individuell lønn og markeds-basert lønnsnivå, fungerer for bioingeni-ører i helseforetakene.

Peker på arbeidsgiverneLene Ståhl, bioingeniør og seniorrådgiver i Avdeling for arbeidsliv og forhandlinger i NITO, ledet gruppen som la frem tiltaks-planen «Bioingeniør 2014» like før jul. Hun nøler ikke med å peke på arbeidsgi-verne som hovedansvarlige for situasjo-nen som har oppstått.

– Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter mener – i likhet med NITO – at det skal være lokal lønnsdannelse. Men ute i det enkelte helseforetak møter våre forhand-lere ofte arbeidsgivere som virker lite sko-lerte i forhandlingsmodellen og opptrer som om de egentlig ikke ønsker et system med lokal lønnsdannelse, sier hun.

Ifølge prosjektgruppen har bioinge-

niørene ved flere helseforetak hatt noe lavere lønnsutvikling de siste årene enn sammenlignbare yrkesgrupper, som sy-kepleierne. Norsk sykepleierforbund (NSF) forhandler frem sentrale tillegg før de eventuelt gjennomfører lokale for-handlinger.

Frustrasjon– Vi får tilbakemeldinger på at enkelt-medlemmer går fra NITO til andre for-bund for å komme inn under en tariff-avtale med lønnsstiger som gir dem noe høyere lønn på kort sikt. Forhandlings-systemet vårt kan fremstå som kompli-sert. Når medlemmer og tillitsvalgte blir frustrerte over resultatene som oppnås innenfor denne modellen, er det et pro-blem vi må ta på alvor, mener Ståhl.

Frem mot lønnsoppgjørene i 2013- og 14 skal alle steiner snus for å få forhand-lingssystemet til å fungere bedre. Repre-

sentanter for NITO sentralt har allerede begynt å reise rundt til helseforetakene for å snakke med medlemmene om hvor skoen trykker.

– Det er viktig å understreke at selv om bioingeniørene har gitt navn til prosjek-tet, omfatter dette arbeidet alle NITO-medlemmer i helseforetakene. Andre ingeniører på sykehusene opplever lig-nende utfordringer som bioingeniørene, sier Ståhl.

Hun mener også at bildet er mer sam-mensatt enn man kan få inntrykk av hvis man kun fokuserer på at mange er mis-fornøyde med lønna.

– Vi får også tilbakemeldinger fra til-litsvalgte om at forhandlingsmodellen fungerer og at man lykkes med å oppnå resultater. For øvrig er det et generelt problem – uavhengig av modell – at kvin-nedominerte utdanningsgrupper taper i lønnskampen.

Utbredt misnøye med lønnsoppgjøret – NITO lanserer tiltaksplan

– Bioingeniørledere er ikke dyktige nok til å tale de ansattes sak, sier Lene Ståhl, bioingeniør og seniorrådgiver i Avdeling for arbeidsliv og forhandlinger i NITO.


Bioingeniørmangel kan lette forhandlingeneNITO er i dialog med Spek-ter om bioingeniørenes ut-fordringer med dagens for-handlingssystem.

– Det ideelle ville nok vært felles opplæring av til-litsvalgte og arbeidsgivere i hvordan de skal få modellen til å fungere, tror Ståhl.

Hun mener det bør være mulig å lyk-kes med lokal lønnsdannelse i alle helse-foretakene.

– NITO har gode erfaringer med denne modellen i kommunal sektor, men det skal sies at der er ingeniørgruppen på hver arbeidsplass gjerne mindre og mer konkurranseutsatt. Imidlertid er vi ikke mange år unna en situasjon med betyde-lig mangel på bioingeniører, hvis Statis-tisk sentralbyrå har rett i sine beregnin-ger. Økt rift om bioingeniørene tilsier økt lønnsnivå, sier hun.

Systemendring?Vedvarer problemene med lokal lønns-dannelse, er den mest radikale løsningen overgang til sentrale forhandlinger. En slik systemendring vil føre til konflikt.

– De som har fått til gode avtaler lo-kalt, vil bli misfornøyde. Og Spekter øns-

AKTUELT

Lønn

En kalender med mikro skopibilder mar-kerer starten på NITOs bioingeniørkampan-je. Kalenderen ble gitt i julegave til alle stortings-representantene, og blir også delt ut til ledelsen ved helseforetakene. Med slag-ordet «Uten bioingeniøren opererer legene i blinde» er tanken at den skal henge på beslutningstakernes vegger gjennom hele 2013 – som en konstant påminnelse om bio-ingeniørenes arbeid.

Bioingeniørkalender til politikere og helseledere

Lønn er viktig – men det er også fag!– Det å være fagorganisert handler ikke ba-re om lønn. Det handler også om fag. Hvis bioin-geniørene split-tes og melder seg inn i ulike forbund, er det en fare for at vi forsvinner som en egen yrkes-gruppe, mener Mohamed Zie-doy (bildet), NITO-tillitsvalgt ved Helgelandssykehuset.

Les Ziedoys debattinnlegg på side 24.

ker ikke en slik modell for ingeniørene i helseforetakene, så NITO vil trolig bli nødt til å gå til streik for å få gjennom-slag – hvis det skulle bli aktuelt. I første omgang har vi gjort Spekter oppmerk-somme på at hvis NITO mister bioinge-niører til andre forbund, får Spekter dem uansett inn under tariffavtaler med sen-tral lønnsdannelse, sier Ståhl.

– Slutt med å være snillHun tror dessuten det er et reelt problem at toppledelsen i helseforetakene ikke

vet nok om bioingeniørenes rolle i helse-vesenet.

– Jeg tviler sterkt på at særlig mange administrerende direktører har besøkt laboratoriene og satt seg inn i hva de gjør. På dette området har bioingeniører i lederposisjoner et stort ansvar. Jeg synes ikke de er dyktige nok til å fremheve sine underordnede og tale deres sak. De er altfor snille piker og gutter. Bioingeniør-lederne må begynne å bruke den makten de har internt i helseforetakene, mener Ståhl. n

Fo

to: E

kang

er, i

Sto

ckp

hoto


AKTUELT

Organisering av BFI

Av FRØY LODE WIIG

Det siste året har det pågått omfattende organisasjonsendringer i NITOs sekre-tariat. Blant annet har NITOs general-sekretær etablert et nytt og forsterket lederteam som består av seks avdelings-direktører samt stabssjefen, i tillegg til generalsekretæren selv. NITO ønsker ikke at tillitsvalgte skal sitte i lederteamet, blant annet for å unngå rolleblanding

mellom politikk og administra-sjon. Det skaper utfordringer for BFI. Daglig leder av BFI er samti-dig BFIs øverste tillitsvalgte og har dermed ikke møterett i NITOs lederteam.

– Både BFI og medlemmene har vært fornøy-de med dagens organisering, så man kan jo spør-re seg hvorfor det er behov for

ny organisasjonsmodell. Men det foregår store omstillinger i NITO, og det er nok en forventning om at BFI til en viss grad skal tilpasse seg endringene. I tillegg ønsker BFI å delta i lederteamet for å ha

Vurderer ny organiseringOrganisasjonsendringer i NITO kan få konsekvenser for Bioingeniørfaglig in-stitutt (BFI). BFIs fagstyre vurderer nå ny organisasjonsmodell med tydeligere skille mellom politikk og administrasjon. – Ingen beslutninger er tatt, men vi vurderer ulike alternativer, sier fagsty-rets nestleder Rita von der Fehr.

bedre mulighet til å holde seg orientert om og påvirke det som foregår i NITO. Per i dag får BFI mye informasjon «på gangen», og det er uheldig, mener Rita von der Fehr.

To modellerEn arbeidsgruppe med representanter fra både NITO og BFI har presentert fire ulike

forslag til fremtidig organisering av BFI for fagstyret. Fagstyret har valgt å arbei-de videre med to av alternativene: I den ene beholdes dagens organisering, det vil si at BFI nyter en stor grad av selvstendig-het i NITO og har en daglig leder som og-så er tillitsvalgt, men at BFI dermed ikke har en representant i NITOs lederteam. I den andre modellen som det jobbes vi-dere med ansettes det en daglig leder for BFI som får ansvar for administrasjon og personal og som inngår i NITOs leder-team. BFIs øverste tillitsvalgte skal da kun ha ansvar for det politiske og faglige arbeidet.

– I dag har lederen av BFI to hatter. Han

Det nye organisasjonsforslaget innebærer en tettere binding til NITO – på godt og vondt, påpeker Rita von der Fehr.


AKTUELT

Organisering av BFI

eller hun er både tillitsvalgt og leder for de ansatte. Lederen har et politisk verv, men også personalansvar, påpeker BFIs leder Brit Valaas Viddal.

Lang prosess Modellen som er foreslått av BFIs fag-styre skal behandles i NITOs lederteam og i NITOs hovedstyre. Nestleder von der Fehr understreker at eventuelle organisa-sjonsendringer vil ta tid.

– Vi er foreløpig på brainstormings-stadiet og ingen beslutninger er tatt, sier hun.

Dersom NITOs hovedstyre sier ja til forslaget om å ansette en daglig leder,

skal saken opp til ny behandling i BFIs fagstyre. Dersom forslaget blir vedtatt også av fagstyret, må BFIs retningslinjer endres. Derfor må et flertall av fagstyre-medlemmene stemme for ny organisa-sjonsmodell for at forslaget skal gå vide-re. Hvis flertallet sier ja, sendes forslaget ut på høring til BFIs medlemmer, med høringsfrist på tre måneder. Deretter må saken igjen behandles i fagstyret, hvor man tar hensyn til innkomne høringsut-talelser. Von der Fehr mener en eventu-ell omorganisering tidligst vil trå i kraft i 2014. Hun påpeker igjen at utfallet av saken ikke er gitt, selv om det har vært

grundige diskusjoner i fagstyret.

Tilhengerne av ny or-ganisering fremhever at BFI da får plass i NITOs lederteam og dermed har større påvirkningskraft. Men noen uttrykker redsel for at BFI kan miste noe av sin selvstendighet.

– De mener for eksem-pel at vi i dag står friere til å uttale oss politisk enn vi vil gjøre dersom en daglig leder sitter i lederteamet. Det nye organisasjonsforslaget inne-bærer en tettere binding til NITO – på godt og vondt, på-peker von der Fehr.

Fortsatt profesjonsutviklingMarit Stykket, tidligere leder av Norsk Bioingeniørforbund (NOBI) og BFI, og ny-lig avtroppet president i NITO, tror ikke BFI vil tape selvstendighet med en admi-nistrativ leder som er del av ledergrup-pen i NITO.

– Rent admi-nistrativt er det nok en fordel å ha en nærere tilknytning til NITO. I dag er de ansatte i BFI or-ganisert litt på si-den; det er ingen direkte linje fra ansatte i BFI til ledelsen i NITO. I tillegg har NITOs sekretariat blitt en tydeligere og sterkere orga-nisasjon. Når NITOs sekretariat organiseres på en ny måte, blir det behov for en annen tilknyt-ning mellom BFI og NITO, mener Stykket.

Hun minner om at det var et absolutt krav at BFI skulle stå fritt faglig til å fort-sette profesjonsutviklingen da fusjonsav-talen mellom NOBI og NITO ble forhand-let på midten av 90-tallet.

– Det viktigste for oss var at BFI, for å ivareta bioingeniørenes fag- og profe-sjonsinteresser, måtte styres etter yrkes-gruppens behov og ledes av folk med bio-ingeniørfaglig bakgrunn. Vi diskuterte blant annet om vi skulle begrense antall ganger lederen kunne stille til gjenvalg. Vi ønsket ikke ledere som satt for lenge og dermed fjernet seg fra faget og yrkes-utøvernes behov, påpeker hun.

Dersom man bestemmer seg for å an-sette en administrativ daglig leder i BFI, vil vedkommende i prinsippet kunne ha jobben i en årrekke. Et annet spørsmål er om det fins midler til å ha både en tillits-valgt leder og en administrativ leder av BFI i heltidsstillinger. n

En plass ved bordet: I dag har BFI ingen representanter i lederteamet i NITO. BFIs fagstyre vurderer å omorganisere. Foto Frøy Lode Wiig.

Marit Stykket tror ikke BFI vil tape selvstendighet ved å ansette en administrativ leder.

Tar ikke gjenvalg

n Brit Valaas Viddal stiller ikke til gjenvalg som leder av BFI. Hun har ledet BFI siden 2008.

– Grunnen er såre enkel: Jeg har vært leder i to perioder. Det er seks år med ukentlig pend-ling mellom Ålesund og Oslo, sier Valaas Viddal.


NYTT OM FAG OG FORSKNING

n Rettsgenetisk senter (RGS) ved Universitetet i Tromsø får økt bevilgningen sin over statsbud-sjettet fra tre til cirka seks millioner kroner. Førsteamanuensis Gunn-Hege Olsen håper dette innebærer at senteret er kommet enda et skritt nærmere å kunne analysere biolo-giske spor i kriminalsaker.

Per i dag er det kun Folkehel-seinstituttet som gjør rettsgenetis-ke analyser i Norge. Universitetet i Tromsø ønsker å bygge opp et til-svarende tilbud, for å få ned svarti-den på prøver og være et fagmiljø som kan gi en ny, uavhengig vurde-ring i kompliserte saker.

Senteret ble opprettet i 2008, men så langt har det ikke vært penger til å begynne med analysearbeid for politi-et. Tidligere i år valgte imidlertid universitetet selv å bevilge fem millioner til IT-løsningen som skal koble laboratoriet opp mot Kripos og DNA-registeret.

– Nå håper vi at dagen hvor vi kan sette i gang nærmer seg raskt, for vi er klare, sier Olsen.

Universitetet i Tromsø har siden 2011 undervist i rettsgenetikk på masternivå. Kurset Rettsgenetikk og medisinsk genetikk er valgfritt emne i mastergraden for bioingeniører (master i medisinske laboratoriefag), men kan også tas som en-keltemne. Masteren i medisinske laboratoriefag skal nå omorganiseres på grunn av for lavt studenttall, men kurset i rettsgenetikk vil gå uavhengig av dette arbei-det, opplyser Olsen.

Dekorert blodgivern Trond Vieskar (65) ga i følge TV2 sin siste pose blod nå i høst. Da hadde han gitt til sammen 130 liter. Vieskar har gitt blod siden han var 19 år, og hadde tenkt å fortsette til han kunne feire 50-årsjubileum, men et litt forhøy-et blodtrykk gjor-de at han måtte gi seg.

Vieskar fikk Kongens fortje-nestemedalje i sølv i 2008 for sin innsats som blod-giver.

Rask diagnostikk med biosensorn Forskere ved SINTEF, Universite-tet i Oslo og Stanford University i USA har i fellesskap utviklet en sensor som kan måle enkeltpartikler i blodprø-ver. Sensoren er ifølge SINTEFs forsk-ningsmagasin Gemini, den første av sitt slag i verden. Sensoren er en tynn silisiummembran, cirka 300 ganger tynnere enn et hårstrå. Den er perfo-rert med hundrevis av små hull i et regulært mønster og den skal kunne måle DNA- og RNA-molekyler og pro-teiner i ekstremt lave konsentrasjoner.

Kjemikere ved SINTEF jobber nå med å feste reseptorer på veggen i hvert av hullene. Når blod pumpes gjennom, fanger reseptorene opp helt spesifikke molekyler, alt etter hva man leter etter. Fordi sensoren/membra-nen har veldig mange hull, kan mange proteiner bestemmes. Ifølge Gemini kan dermed sykdommer som for ek-sempel prostatakreft og eggstokkreft avsløres svært tidlig i et sykdomsfor-løp.

Mye forskning gjenstår imidlertid før biosensoren kan tas i bruk.

Les mer på http://www.ntnu.no/ gemini/2012-04/8.htm.

n Mette Pernille Myklebust, bioingeniør med master i molekylærbiologi, disputerte 10. desember for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Molecular markers of anal cancer and colorectal cancer. A study of microRNAs, desmosomal cadherins and cyclin D1 isoforms».

I arbeidet sitt har Myklebust blant annet undersøkt uttryk-king av mikroRNA i analkreft, og funnet ut at en av disse, miR-15b, har sammenheng med infeksjon med Humant Pa-pilloma Virus (HPV), som er vanlig ved analkreft. Resultate-ne viser at miR-15b trolig virker ved å hemme signalmolekyl som er viktige for celledelingen i svulsten.

Doktorgradsarbeidet har identifisert flere kandidater som molekylære markø-rer for prognose ved analkreft, i tillegg til en markør for effekt av 5-fluorouracil adjuvant kjemoterapi ved tykktarmskreft.

DOKTORGRAD

Molekylære markører i analkreft og tykk- og endetarmskreft

Trond Vieskar har fått Kongens fortjenestemedalje i sølv for sin innsats som blodgiver.

Mette Pernille Myklebust.

Styrker satsingen på rettsgenetikk i Tromsø

Fra fjorårets laboratorieøvelser i rettsgenetikk. Foto: Rettsgenetisk senter, UiT.


NYTT OM FAG OG FORSKNING

If you are a small lab performing cell differentials— and not within easy reach of morphology expertise— you can streamline patient care by using the CellaVision® Image Capture System. Using your existing microscope, our Image Capture System helps you to find, focus and capture cell images and transmit them over your network to a CellaVision® DM96 or DM1200 analyzer in a main lab where the review is then performed.

www.cellavision.comblog.cellavision.comApp: CellAtlas®

CellaVision® Image Capture SystemNOW AVAILABLE!

To get a demo please contact [email protected]

Interested to know more? Please visit www.cellavision.com/newproduct

Small labs can now become best practice in cell morphology

Vi ønsker tips om fag og forsk ning – landet rundt. Send epost til: [email protected]

Gentilpasset kreftbehandling

n En ny DNA-sekvenseringsteknologi skal ifølge Legetids-skriftet kunne brukes til å teste kreftgener for mutasjoner i et-hvert gen av klinisk betydning.

Det har lenge vært mulig å teste på enkeltgener som man vet har betydning for spesifikke kreftsykdommer.

– Det nye er at vi nå har muligheten til å teste alle gener for mutasjoner i én enkelt analyse, vi får svar på hele arvemassen på en gang, sier Rolf I. Skotheim, biolog og forsker ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet, til Legetidsskriftet.

Teknologien er tilgjengelig, men er likevel ikke tatt i bruk i diagnostiske laboratorier. Det trengs en omfattende kompe-tansebygging for at det skal bli mulig, både for laboratorieana-lyser og analysering av data.

Pilotprosjektet Norwegian Cancer Genomics Consortium tar sikte på å iverksette genomsekvensering i stor skala, etter hvert også i rutinediagnostikk.

Les kronikken http://tidsskriftet.no/article/2928729 i Lege-tidsskriftet nr. 21/12.

Ny DNAteknologi gjør det mulig å teste alle gener for mutasjoner i én enkelt analyse.

Teknikken i moder-ne hematologimaski-ner blir stadig bedre. Det bør resultere i færre vi-suelle vurderinger av blod-utstryk. Kan moderne hematologi maskiner over-prøve legens bestilling av manuelt blodutstryk?

Den detaljerte informasjonen om blod-plater, røde- og hvite blodceller som man får fra avanserte hematologiinstrumen-ter, er lite kjent blant de som rekvirerer visuell vurdering av blodutstryk. Siden det å lage et utstryk og vurdere det visu-elt er tidkrevende, bør slike bestillinger være berettiget.

Ved Avdeling for medisinsk biokjemi ved Diakonhjemmet Sykehus, lages det blodutstryk til visuell vurdering av cirka fem prosent av alle prøver hvor det utføres maskinell celletelling med differensialtel-ling.

Vårt laboratorium ble i 2009, som det andre i Norge, akkreditert for automatisk og visuell vurdering av blodutstryk. Det er bioingeniører med autorisasjon for vi-suell vurdering av blodutstyk som vurde-rer alle utstrykene. Det utføres alltid en maskinell celletelling med differensial-telling før det lages blodutstryk manuelt.

I denne artikkelen fokuserer jeg på ut-strykene rekvirert av lege, hvor den mas-kinelle celletellingen etter våre regler

ikke skal verifiseres med visuelt utstryk. Artikkelen baserer seg på en studie

hvor jeg ønsket svar på følgende: ■n Er det tilfeldige bestillinger eller er det

spesielle pasientgrupper som våre regler ikke fanger opp? ■n Kan moderne hematologimaskiner i

noen tilfeller overprøve legenes bestilling av blodutstryk?■n Bør parameteren «Red blood cell dis-

tribution width» (RDW) gis ut og brukes som støtte ved anemiutredning?

Studiens innholdStudien er en retrospektiv undersøkelse av 31 blodutstryk laget i perioden mars – mai 2010. Jeg valgte først ut 104 tilfeldige blod-utstryk fra perioden, og valgte å studere nærmere de 31 manuelle utstrykene som var bestilt av lege uten at laboratoriets reg-ler tilsa at slike blodutstryk skulle lages.

Analyseresultater fra hematologi-instrumentet Sysmex XE-5000 (Sysmex, Kobe, Japan) ble hentet ut for de 31 prø-

vene og resultatene ble systematisert i tabeller. Jeg fant også fram den visuelle vurderingen av blodutstrykene.

Jeg undersøkte i laboratoriedatasy-stemet hvorfor utstrykene var bestilt, og om den visuelle vurderingen var nevnt i journalen. Hvis den var nevnt, tok jeg det som et tegn på at vurderingen var viktig.

Jeg gjorde også en tilleggsundersøkel-se av 24 nye utstryk hvor det verken var kommet fram patologiske funn fra mas-kinen eller ved visuell vurdering i mikro-skop. Jeg gjorde det fordi antallet i denne gruppen var liten i hovedstudien, og fordi dette er en gruppe hvor det kan være for-svarlig å ikke lage utstryk.

Sysmex XE-5000 Sysmex XE-5000 med autovaliderings-systemet SIS, bygger på en europeisk standard med regler hvor elementer er tatt fra ISLH-reglene (International Soci-ety for Laboratory Hematology) (1). SIS-reglene er mer detaljerte og spesifikke

FAG I PRAKSIS

Hematologi

Kan moderne hematologimaskiner overprøve legenes bestilling av manuelt blodutstryk?

Hovedbudskapn Ved bestilling av blodutstryk der det ikke er meldinger ved maskinell telling på Sysmex XE-5000, er det forsvarlig at det ikke lages utstryk og at legens bestilling overprøves av hematologimaskinen.

Av INGER BERIT HERSLETH

Bioingeniør med spesialistgodkjenning i hematologisk metode, Avdeling for medisinsk biokjemi, Diakonhjemmet Sykehus.

E-post: [email protected]

Det er bioingeniører med autorisasjon for visuell vurdering av blodutstryk som ser på alle utstryk ved Avdeling medisinsk biokjemi på Diakonhjemmet Sykehus. Foto: Inger Berit

Hersleth


FAG I PRAKSIS

Hematologi

enn ISLH-reglene (2). Vi bruker SIS-regle-ne, men har tilpasset dem til vår pasient-gruppe. Autovalideringsreglene beskri-ver kriterier for hvilke resultater som skal holdes tilbake og undersøkes med an-dre metoder før svar frigis, for eksempel visu ell vurdering av utstryk.

Rapportene fra Sysmex XE-5000 er omfattende og er først og fremst bereg-net til internt bruk i laboratoriet. Det er ut fra denne detaljerte maskininforma-sjonen at det blir bestemt om det skal

lages utstryk (3). I tillegg lager vi alltid utstryk hvis legen har bestilt det.

Før det lages utstryk, gjøres det alltid en automatisk differensialtelling. Dif-ferensialplott og analyseverdier følger utstryket. Telletall og meldinger fra ut-skriften brukes som støtte ved visuell vurdering av blodutstryk, og fører til en mer standardisert vurdering. Et eksem-pel er RDW som vi bruker for å standardi-sere anisocytose (variasjon i cellestørrel-se på de røde blodcellene).

Resultater fra studienDe 31 utstrykene i studien ble laget uten at våre SIS-regler tilsa det. 25 av prøvene hadde meldinger fra hematologiinstru-mentet om trombocytose, nøytrofili osv., men ikke funn som etter våre interne reg-ler skal verifiseres i manuelt utstryk.

16 av pasientene hadde normocytære anemier. De fleste normocytære ane-mier er sekundære og MCV er innenfor normal området (82-98 fL). Flere ma-ligne blodsykdommer gir normocytære

Ved bestilling av blodutstryk der det ikke er meldinger ved maskinell telling, er det forsvarlig at det ikke lages utstryk og at legens bestilling overprøves av hematologimaskinen.

Fo

to: S

iri R

om


anemier, og mikroskopi av perifert blod er derfor en sentral rolle i diagnostikken av den bakenforliggende årsaken til ane-mien. I alle disse blodutstrykene var det også tilleggsfunn ved visuell vurdering av utstrykene.

Sju av disse 16 pasientene hadde ifølge hematologimaskinen en RDW > 15 %, det vil si økt anisocytose (se Tabell 1).

For 11 av de 31 utstrykene er vurderin-gen sitert i pasientjournalene.

Seks utstryk var «negative» uten spesi-elle maskinfunn og ingen tilleggsfunn ved visuell vurdering i mikroskop.

I tilleggsundersøkelse av 24 nye «nega-tive» utstryk var det uspesifikke funn, som poikilocytose og varierte lymfocyt-ter, i fem av dem (se Tabell 2).

Diskusjon Betydning av visuell vurdering av blodutstryk ved normocytære anemierI 16 av de 31 utstrykene som ble visuelt vurdert, ble utstrykene bestilt fordi pasi-entene hadde normocytær anemi og man ønsket å finne den bakenforliggende år-saken til anemien. Ved anemier ser man ofte øket anisocytose og poikilocytose (varierende form på de røde blodcellene), noe som er tegn på forstyrret erytropoi-

ese (4). Sysmex XE-5000 kan ikke gi oss informasjon om erytrocyttmorfologi som poikilocytose, targetceller, stomatocyt-ter, piggepler og blyantformer, men den kan gi oss MCV, gjennomsnittstørrelse og RDW (variasjon i størrelse av røde blod-celler). RDW er en parameter som labora-toriet per idag ikke svarrapporterer, men som rekvirentene kan ha nytte av ved anemiutredning. Vi bruker parameteren ved beskrivelse av anisocytose ved visuell vurdering av blodutstryk. RDW beskriver sannsynligvis anisocytose bedre enn det vi gjør ved en visuell vurdering av størrel-sen på de røde blodcellene. Syv av de 16 prøvene med normocytær anemi hadde økt RDW (> 15 %) (Tabell 1). Det er mulig at man bør vurdere å gi ut RDW.

Både litteratur (4,5) og sykehusets hematolog mener at funn som beskriver de røde blodcellene er viktige ved ane-miutredning.

Blodutstryk uten spesielle maskinfunn Av de 24 «ekstra» utstrykene som ble vurdert hadde fem uspesifikke funn, mens 19 var negative. Det bør derfor vur-deres om det bør legges inn en fast kom-mentar til rekvirenten når maskinen ikke gjør funn, for eksempel: «Ingen spesielle

maskinfunn som skal verifiseres med vi-suelt utstryk».

I seks av utstrykene fra studien er det ingen verdier eller meldinger fra analy-seringen på instrumentet som skal verifi-seres i følge SIS-reglene. Her er det heller ikke gjort spesielle funn ved visuell vur-dering i mikroskop.

Betydningen av sitering i pasientjournalFor 11 av de 31 utstrykene er den visuelle vurderingen beskrevet i pasientjourna-len. Det viser at visuell vurdering ansees som nyttig.

At vurderingen ikke er nevnt i journa-lene til de resterende 20, behøver ikke be-ty at informasjonen ikke har vært brukt. Den kan likevel ha vært viktig. Det kan være forskjell mellom legene i hvordan beskrivelsen av blodutstryk brukes og hvor ofte man fører dem inn i pasient-journalene.

Samarbeid med rekvirerende legerI sykehusets prosedyre for anemiutred-ning er bestilling av visuelt utstryk in-kludert. Avdeling for Medisinsk biokjemi har ikke vært med på å utarbeide disse prosedyrene, og var ikke kjent med at de eksisterte. Rekvirentene kjenner ikke

Tabell 1. Visuelle funn i blodutstryk hos 16 pasienter med normocytære anemier (MCV 8298 fL). Syv av pasientene har økt RDW (grå felt).

Parametere forerytrocytter

Tilleggsfunn ved visuell vurdering.

KjønnHB

g/100 mlMCV

fLRDW

%Aniso-cy-

tosePoikilo-cy-

toseTarget-celler Pigg-epler

Blyant-former

Stomato-cytter

Venstre for-skyvning

M 8.6 89 14 +++ +

K 9.2 80 16 +++ ++ +

M 8.5 85 16 +++ ++ +

K 10.7 86 15 +

K 8.2 89 17 +++ +++ ++

K 9.6 91 14 + +

K 9.2 88 15 +

M 9.8 88 19 + +

K 8.6 92 18 + +

M 11.3 89 15 ++ ++

M 10.6 80 18 + + +

M 12.1 92 13 + + +

M 8.1 91 18 ++

M 10.3 84 15 ++ ++ ++

K 10.1 92 14 + ++

K 10.4 89 15 +++ ++ ++ ++ +

FAG I PRAKSIS

Hematologi


våre regler for når vi verifiserer en auto-matisk differensialtelling med visuelt ut-stryk. Siden de omfattende rapportene fra Sysmex XE- 5000 kun er beregnet til in-ternt bruk i laboratoriet, kjenner de ikke til våre muligheter for å vurdere resulta-tutskrifter for blodplater, røde- og hvite blodceller. Vi vet nå at utstryk ved normo-cytær anemi bestilles av legene fordi det står i sykehusets prosedyrer for anemiu-tredning.

Samarbeid på tvers av avdelingene er viktig for å utnytte resursene best mulig og for at man i fellesskap kan lage hen-siktsmessige regler for når ressurskre-vende analyser er påkrevet.

Konklusjon■n Undersøkelsen viser at mer enn halv-

parten av utstrykene som ble vurdert visuelt uten at våre SIS-regler tilsa det, var bestilt fordi man ønsket å utrede den bakenforliggende årsaken til normocy-tær anemi. Her sier litteraturen (5, 6) at visuell vurdering hører med i utrednin-gen, blant annet for å vurdere størrelse og form på de røde blodcellene. ■n 11 av 31 utstryk er nevnt i journalnotat.

Det viser at vurderingene våre er nyttige.■n Ved bestilling av blodutstryk der det

ikke er meldinger ved maskinell telling, viser undersøkelsen (6 + 24 utstryk) at det er forsvarlig å endre reglene slik at utstryk ikke lages, og at legens bestilling kan overprøves av hematologimaskinen. ■n RDW, som angir variasjon i cellestør-

relsen på de røde blodcellene, er en nyt-tig og kostnadsfri parameter som jeg vil studere nærmere. Kanskje kan den på sikt gis ut sammen med automatisk blod-utstryk.■n Samarbeid på tvers av avdelinger er

viktig for å utnytte resurser best mulig. n

Referanser1. www.islh.org/2009/index.php?page=consensus_laboratories

2. Aune MW. Passer konsensusreglene fra ISLH for norske laboratorier? Bioingeniøren 2010; 3: 6-10.

3. XE/XT super user training, Hamburg juni 2010.

4. Hoffbrand AV, Moss PAH, Pettit LE. Essential Ha-ematology. Fifth edition. Blackwell Publishing,USA, 2006; 12-27.

5. Bain JB. Diagnosis from the blood smear. New Engl J Med 2005; 353: 498-507.

6. Evensen SA, Brinch L, Tjønnefjord GE, Wisløff F. Blodsykdommer, Universitets 1999.

Tabell 2. 24 ekstra utstryk uten spesielle maskinfunn, utgitt som «negative» av Sysmex XE5000.

Nr

Funn i mikroskop Merkand

Poikilo- cytose

Target-celler

Pigg- epler

Acanto-cytter

Varierte lymfocytter

1 Ingen funn

2 +

3 Ingen funn

4 Ingen funn

5 Ingen funn

6 Ingen funn

7 Ingen funn

8 + +

9 ++ + +

10 Ingen funn

11 Ingen funn

12 Ingen funn

13 Ingen funn

14 Ingen funn

15 +

16 Ingen funn

17 +

18 Ingen funn

19 Ingen funn

20 Ingen funn

21 Ingen funn

22 Ingen funn

23 Ingen funn

24 Ingen funn

Utstryk fra en pasient med mononukleose. De tre cellene er aktiverte lymfocytter.

FAG I PRAKSIS

Hematologi


FAG I PRAKSIS

Patologi

En ny måde at præ-parere fedtvæv til paraffinklodser har forbedret snittene til både bioanalytikerne og lægernes store tilfredshed.

Der var engang en smuk ung bioanaly-tiker, som fik sit drømmejob på Neuro-patologisk afdeling på Aarhus Sygehus.

Årene gik, mens bioanalytikeren følte sig glad og værdsat i sit job, men så be-sluttede den store magtfulde sygehus-ledelse, at Neuropatologisk Afdelings laboratorielokaler skulle anvendes til et andet formål. Bioanalytikeren og hendes kollegaer blev heldigvis ikke fyret, men de blev fysisk flyttet og lagt sammen med det store moderinstitut længere nede ad hospitalsgaden. Personalet fra Neuro-patologisk Afdeling blev lykkeligvis modtaget godt af deres nye kollegaer og faldt hurtigt til.

De nye omgivelser betød dog også et arbejde med andre vævstyper end det muskel- og hjernevæv bioanalytikeren var vant til at beskæftige sig med. Knog-le-, mave-tarm- og fedtvæv var blandt de nye vævstyper. Fedtvævet gav hurtigt bio-analytikeren grå hår i hovedet og grimme ord i munden af lutter frustration, når hun skulle skære klodserne, idet snittene indimellem nærmest kun bestod af hul-

ler og i nogle tilfælde blev ekstra tykke for i det hele taget at kunne blive skåret.

Frustration affødte idéTil bioanalytikerens store trøst, havde både hendes nye og gamle kollegaer sam-me problem og var ligeledes frustrerede. Lægerne var heldigvis forstående over for problemet. Bioanalytikerens frustration over ikke at kunne lave de optimale snit på trods af stor omhu og over 10 års er-faring i at skære klodser, kunne alligevel ikke slippe hende.

I mange dage gik hun og spekulerede over problemet, og så en dag lavede hun følgende slutning – måske med hjælp fra en god fe. Hjernevævsklodserne, som tit var meget større og ret fedtholdige, hav-de de på laboratoriet aldrig problemer med at skære, så hvorfor ikke behandle fedtvævet på samme måde som hjerne-vævet?

Bioanalytikeren gik straks til sin afde-lingsbioanalytiker og forelagde hende ideen. Lederen indvilgede med det sam-me i, at hun måtte lave et forsøg til afkla-

ring af, om hendes teori holdt. Bioana-lytikeren gik derefter til den ansvarlige overlæge og forelagde ham ideen. Over-lægen lyttede tålmodigt på bioanalytike-ren og gik med til at lave et forsøg.

Lykkes forsøget?Bioanalytikeren og overlægen tog nu nogle ekstra snit ud på et lipom. Et hold blev kørt på sædvanlig vis, dvs. kapslerne stod i carnoy til næste dag og blev deref-ter kørt på rutineprogrammet i vævspræ-pareringsmaskinen (se tabel 1 for pro-grammet). Et andet hold kom ligeledes i carnoy til næste dag og blev kørt på hjer-neprogrammet i vævspræpareringsma-skinen (se tabel 2 for programmet ). Et tredje hold blev kørt på hjerneprogram-met i vævspræpareringsmaskinen (se ta-bel 2 for programmet) uden at have været i carnoy. Blokkene blev herefter skåret af samme bioanalytiker, som kunne mærke stor forskel på de kapsler, der havde kørt på hjerneprogrammet i forhold til dem på rutineprogrammet. Hjerneprogram-blokkene blev nemt skåret, og snittene

Eventyret om bioanalytikeren og fedtvævet

Av BIOANALYTIKER KIRSTEN M. MADSEN

Patologisk Institut, Aarhus Universitetshospital, Danmark

Tabel 1

Rutineprogam

Formalin 2,5 time

70% Ethanol 1 time

96% Ethanol 1 time

96% Ethanol 1 time

99% Ethanol 1 time

99% Ethanol 1 time

99% Ethanol 1 time

Petroleum 1 time

Petroleum 1 time

Petroleum 1 time

Paraffin 45 min

Paraffin 45 min

Paraffin 45 min

Paraffin 45 min

Tabel 2

Hjerneprogram

Formalin 3 timer

70% Ethanol 5 timer

96% Ethanol 3 timer

96% Ethanol 3 timer

99% Ethanol 3 timer

99% Ethanol 3 timer

99% Ethanol 3 timer

Petroleum 2 timer

Petroleum 2 timer

Petroleum 2 timer

Paraffin 3,5 time

Paraffin 3.5 time

Paraffin 4 timer

Paraffin 4 timer

Artikkelen ble publisert i det danske tidsskriftet dbio nr 9 2012 og er gjengitt med bladets og forfatterens tillatelse.


FAG I PRAKSIS

Patologi

var uden huller og tynde modsat rutine-programblokkene. Efter at snittene var blevet farvede ventede den store og afgø-rende prøve, nemlig overlægens vurde-ring af snittene.

Begejstret overlægeOverlægen var ovenud begejstret for hjer-neprogramsnittene, og især dem, der ikke havde været i carnoy. Det blev der-

for straks besluttet at gå over til at køre lipomvævs kapslerne på hjerneprogram-met uden at komme dem i carnoy, idet tidsforbruget på den nye og gamle meto-de var det samme, men bonussen var, at de frustrerede bioanalytikere forsvandt som dug for solen. Bioanalytikeren hørte endda kollegaer udtale, at de helt havde glemt, at de skar fedtvæv, fordi det gik så nemt efter indførelsen af den nye rutine.

Overlægen var så glad for de nye pæne snit, at han ikke talte om andet de næste 14 dage, når bioanalytikerne mødte ham på gangene.

Og det er ganske vist og en helt igen-nem sand historie på nær det med de grå hår, som måske skyldes alder og ikke fru-stration over fedtvævskapsler.

Snip snap snude, historien er ude. n

MikrorutineBillede 12 viser forskellige forstørrelser af et mikroskopisk billede af et lipom kørt på den gamle måde. På billede 1 sees det, at snittet har huller. På billede 2 ses det, at snittet er tykt, idet membranerne er flerlagede.

Mikrohjerneprogram Billede 3 og 4 viser forskellige forstørrelser af et mikroskopisk billede af et lipom kørt på den nye måde. På billederne ses det, at der ingen huller er i snittet. På den store forstørrelse (billede 4) ses desuden, at snittet har den rette tykkelse, idet membranen er enkeltlaget.


Den aller første beslutningen man tar i en akkrediteringsprosess, er valg av stan-dard. Medisinske laboratorier kan velge mellom ISO 17025 og ISO 15189, men sist-nevnte er den anbefalte og foretrukne standarden for laboratorier som bidrar til pasientbehandling og/eller diagnos-tisering. ISO 15189 dekker preanalytiske, analytiske og postanalytiske forhold, og det anbefales at akkrediteringen dekker hovedvekten av laboratoriets analyser.

Laboratoriet må ha et styringssystem som dekker alle krav i standarden, samt tilleggskrav fra Norsk akkreditering (NA). Som regel holder det å ta utgangspunkt i gjeldende praksis og nedfelle den i et sty-ringssystem. Dersom praksisen avviker ve-sentlig fra det standarden krever, må den endres før akkrediteringen kan innvilges.

Sjekk NAs nettsider for oversikt over veiledningsdokumenter. De bør gjen-nomgås for å sikre at standarder og krav er riktig forstått. Ta gjerne kontakt med akkrediteringsorganet. De gir råd, infor-masjon og generelle anbefalinger som er til hjelp på veien videre.

Hvis laboratoriet ikke alt har en kva-litetsansvarlig, er det på høy tid å skaffe seg en. Det anbefales å utpeke en egen kvalitetsansvarlig tidlig i prosessen.

Før søknaden om akkreditering sen-des, bør laboratoriet gjennomføre interne revisjoner for å se om styringssystemet er dekkende.

Når det er etablert et styringssystem som tilfredsstiller kravene i standarden, er det på tide å søke om akkreditering. Styrings-systemet skal være implementert og i ak-tiv bruk i laboratoriet. Dette skal doku-menteres i en matrise som viser hvor i styringssystemet de ulike kravene er imø-tekommet. Kvalitetshåndboka, tekniske prosedyrer og annen relevant informasjon skal også følge søknaden. Søknadsskjema og skjema for angivelse av hvilke analyser som skal akkrediteres, fås hos NA.

NA går igjennom de innsendte dokumen-tene for å vurdere om styringssystemet er dekkende og tilfredsstiller kravene i stan-darden. Det kan bli meldt avvik i denne prosessen, og søkeren kan bli bedt om å utføre endringer eller sende mer do-kumentasjon. Som regel gjennomføres det et formøte mellom akkrediterings-organet og søkeren. Det gir mulighet for å kontrollere at styringssystemet er til-strekkelig implementert, og gå mer i dyb-den for å se hva det dekker av aktiviteter. Det er tre mulige utfall av et formøte:■n Endelig bedømming kan gjennomfø-

res.■n Korrigerende tiltak er nødvendig, sø-

keren bekrefter når det er klart for be-dømming.■n Bedømming kan ikke gjennomføres.

Hvis dokumentgjennomgangen og/eller formøtet gir grunnlag for det, er det nå

Av HILDE ULVATNE MARTHINSEN

Sekretariatsleder Regionale forskningsfond Innlandet og ledende/teknisk bedømmer, Norsk akkreditering

Veien til akkreditering

Å oppnå akkreditering krever en innsats. Men laboratoriene kan spare både tid og ressurser ved å gjøre smarte veivalg for akkrediteringsprosessen.

KVALITETSUTVIKLING

klart for bedømming. NA setter sammen et bedømmerlag som dekker alle fagfelt/analyser det er søkt akkreditering for. Sø-keren får vite hvem som er utpekt som bedømmere, og kan komme med innven-dinger knyttet til habilitet.

Partene avtaler dato og tidsramme for bedømming og det sendes ut forslag til dagsorden. Dagsorden angir også hvilke metoder/utstyrsenheter som ønskes de-monstrert under bedømmingen.

Laboratoriet må passe på at relevant personell er til stede på bedømmings-tidspunktet. Det kan være metodeansvar-lig, utstyrsansvarlig, personellansvarlig, innkjøpsansvarlig, teknisk leder, medi-sinsk faglig personell etc. I tillegg kan det kreves at rekvirenter, og personell fra interne tjenesteytere som medisinsk tek-nisk avdeling og IT-avdeling, er tilstede under deler av bedømmingen. Laborato-riet må også sørge for at demonstrasjoner er forberedt, og at teknisk kompetanse kan demonstreres under bedømmingen.

2. ETAPPE: SØKNAD

1. ETAPPE: FØR SØKNADEN

3. ETAPPE: VURDERING AV STYRINGSSYSTEMET

4. ETAPPE: BEDØMMING OG ETTERARBEID

Illustrasjon: Sve

n Tveit


En bedømming består av et innledende møte, selve bedømmingen og et sluttmø-te. En oppsummering og eventuelle avvik blir gjennomgått på sluttmøtet. Da blir det også satt en frist for innsending av korri-gerende tiltak til akkrediteringsorganet.

Det er viktig at laboratoriet beskriver de korrigerende tiltakene grundig, og gjerne selv utfører ekstra revisjoner for å sikre at tiltakene er implementert. Hvis det er tvil om tiltakene er tilfredsstillen-de eller om de er implementert, vil ikke avviket bli lukket.

Hver bedømmer skriver en rapport som sendes til laboratoriet i etterkant. Der gis det mer utfyllende informasjon om bedømmingen, også om det som var tilfredsstillende.

Det er ledende bedømmer som formelt gir en anbefaling om innvilgelse av ak-kreditering. Anbefalingen gis når be-dømmingen viser at styringssystemet er implementert og dekkende, og etter at

Veien til akkreditering

Slik blir veien enklere:9 forutsetninger for en god og effek-tiv akkrediteringsprosess.

n Lederne må være motiverte og vise at

de prioriterer kvalitetsarbeidet.

n Gjør dere kjent med kravene og gangen

i akkrediteringsprosessen.

n Lag en fremdriftsplan for akkrediterings-

arbeidet. Sett opp et budsjett. Ledelsen

må være involvert og følge opp arbeidet

jevnlig.

n Ikke gap over for mye på én gang. Vur-

der å starte med et begrenset akkredite-

ringsomfang som siden utvides.

n Akkreditering er ikke bare den kvalitets-

ansvarliges prosjekt. Alle medarbeiderne

må få informasjon og tas aktivt med i ar-

beidet.

n Send inn en fullstendig kvalitetsdoku-

mentasjon.

n Sørg for klare kryssreferanser som viser

hvor i kvalitetsdokumentasjonen man til-

fredsstiller hvert krav i den relevante stan-

darden.

n Sporbar (akkreditert) kalibrering av må-

leutstyr kreves for utstyr som har innvirk-

ning på måleresultatet.

n Gi høy prioritet til arbeidet med å rette

opp i avvik, slik at de kan lukkes raskest

mulig.

KVALITETSUTVIKLING

alle noterte avvik er lukket.Akkreditering kan gis i samsvar med

søknaden, eller for deler av omfanget det ble søkt for. Akkrediteringsbeviset inne-holder laboratoriets akkrediteringsstatus og testnummer, og angir gyldig akkredi-teringsdato. Akkrediteringsdokumentet viser hvilke analyser som er akkrediterte. Det vil bli revidert hvis analyser kommer til (utvidelse) eller faller fra (trekkes eller suspenderes).

En akkrediteringsperiode er på fem år. I første periode får laboratoriet oppføl-gingsbesøk hvert år. Disse bedømmin-gene er basert på stikkprøver, og er ikke like omfattende som førstegangsbedøm-mingen.

Etter første akkrediteringsperiode gjennomføres det et fornyelsesbesøk og lages individuelle oppfølgingsplaner med oversikt over besøk for kommen-de periode. Nå kan det gå mer enn ett år mellom hvert besøk. n

Artikkelen tar utgangspunkt i forfatte-rens foredrag «Veien til akkreditering», som ble holdt på BFIs nettverkstreff for kvalitetsarbeid i medisinske laboratori-er 12. november 2012.

5. ETAPPE: INNVILGELSE OG VIDEREFØRING


KURS OG KONFERANSER

PNA

Annethvert år ar-rangerer American Association for Clini-cal Chemistry konferanse om pasientnær analysering. Høs-ten 2012 var konferansen lagt til Praha. Vi fikk blant annet høre om «Tight Glucose Con-trol», kvalitetsarbeid i Austra-lia og selvtesting av kreatinin etter nyretransplantasjon.

I 2001 publiserte Greet Van den Berghe fra University of Leuven i Belgia en artikkel i «The New England Journal of Medicine» om Tight Glucose Contol (TGC). Artikkelen handlet om reguleringen av glukose hos kritisk syke pasienter. Det ble blant annet vist at tett og smal kontroll av glukoseni-vået har positiv effekt på overlevelsesra-ten. Protokollen artikkelen hadde lagt opp til var revolusjonerende, og den ble innført ved mange sykehus verden rundt. I tillegg til Greet Van den Berghe var tre klinikere og forskere invitert til å snakke om temaet på konferansen i Praha. Vi fikk blant an-net høre at forskningen som er blitt gjort i ettertid viser at den strenge protokollen som var rådende etter 2001, ikke har sam-me konsekvenser for alle pasientgrupper. Det finnes derfor nå flere ulike protokol-ler. Men alle kunne samles om at en styrt regu lering av glukosenivået hos kritisk syke pasienter, med grenser avhengig av diagnose, er avgjørende for de ulike pasi-entgruppenes prognoser.

PNA i AustraliaAustralske Brooke Spaeth fortalte om en PNA-koordinators arbeid i en region hvor avstandene er store og transportmulig-

hetene stort sett begrenser seg til småfly. Spaeth er ansatt ved Flinders Universitet i Adelaide, hvor det er opprettet et «Inter-national Point-of-Care Testing Center». Oppbyggingen kan sammenlignes med NOKLUS. Spaeth kom inn på de store av-standene i Australia og de høye tempe-raturene som må takles når prøvene skal fraktes. En deltaker fra Canada kommen-terte at kulde er et tilsvarende problem der.

Spaeth fortalte at hun bruker mye tid til opplæring ved lokale legekontor og helseinstitusjoner. Mange av de ansat-te har liten eller ingen helsefaglig bak-grunn. Instituttet har derfor laget et opp-legg som går over til sammen to år, med sertifisering etter hvert gjennomført ni-vå. På grunn av de store avstandene fore-går undervisningen via nettet.

Selvtesting av kreatininPaul Van der Boog fra Leiden University Medical Center i Nederland fortalte om egenkontroll av kreatinin hos nyretrans-planterte pasienter. Temaet var sett gjen-nom klinikerens øyne, men Van der Boog hadde med seg en pasient som fortalte om sin egen opplevelse med selvtesting

av kreatinin. Vi savnet informasjon om kvalitetskontroll av PNA-instrumentet, både fra klinikeren og pasienten, men den norske delegasjonen fikk snakket med pasienten i en pause, og fikk vite at kvalitetskontrollen var fraværende. Men som pasienten sa, hvis instrumentet viste noe, og hun opplevde noe annet, var det bare å ta med instrumentet til laboratori-et og få kjørt en parallell. «Jeg kjenner jo på meg selv hvordan jeg har det.»

Eventyrlig utviklingKonferansen samlet rundt 240 deltakere fra mange land, og BFI stilte med fire del-takere; Brit Valaas Viddal, Rita von der Fehr og Kari van den Berg fra fagstyret, og undertegnede som representerte RUP-PAS.

Vi deltok fordi det er viktig å følge med på utviklingen i dette fagfeltet. Det er også nyttig å knytte kontakter med andre innen samme arbeidsfelt og ikke minst få inspirasjon til å strekke seg enda litt leng re når det gjelder å sikre kvalitet i PNA. Utviklingen av PNA og selvtesting, både i og utenfor sykehusene spås en nesten eventyrlig vekst. Vi bioingeniører må være med på denne utviklingen! n

PNA i Praha

Tekst og foto KIRSTI HOLDEN Medlem av BFIs rådgivende utvalg for preanalyse og pasientnær analysering (RUPPAS) Australske Brooke Spaeth bruker mye tid til opplæring ved lokale legekontor og helseinstitusjoner i NordAustralia.


KURS OG KONFERANSER

NML 2013

Det er bare fem måneder til årets store begivenhet; NML-kongressen i Trond-heim. 12. juni braker det løs. Men før det skal det lages postere og skrives foredrag over det ganske land.

Av GRETE HANSEN

– Vi håper på en strøm av postere og frie foredrag. Men husk at fristen for å sende inn abstrakt nærmer seg. Den er 1. fe-bruar, sier Kari van den Berg, medlem av hovedkomiteen for NML-kongressen og hovedansvarlig for postere og frie fore-

drag.Hun har riktig nok

ikke fått inn et eneste ab-strakt, men hun er ikke urolig.

– Jeg regner med at folk sitter rundt om og fintenker og planleg-ger nå, og at de for alvor begynner å skrive på ny-året.

– Er det noen spesiel-le tema komiteen ønsker seg?

– Vi ønsker bredde. I 2010 var det mange pos-

tere om mikrobiologi, det var veldig bra, men det var færre om patologi, så jeg kan jo sende en ekstra oppfordring til patolo-gilaboratoriene sånn at de blir bedre re-presentert i år.

Engelsk!Man trenger ikke å ha deltatt i et større forskningsprosjekt for å lage poster eller frie foredrag.

– Det kan være små eller store prosjek-ter. For eksempel enkle metodesammen-

likninger eller beskrivelse av hvordan man har innført en ny metode. Det kan også handle om preanalytiske tiltak – for å nevne noe. Det er en drøss av mulighe-ter, sier van den Berg.

– Men språket er engelsk?– Ja, siden dette er en nordisk kongress

skal alt foregå på engelsk. På en del tid-ligere NML-kongresser har deler av fore-dragene vært holdt på nordiske språk, men vi har valgt å bare bruke engelsk. Det gjør vi først og fremst for å inkludere finner og islendere. Jeg er heller ikke sik-ker på om dansker og svensker forstår oss like godt som vi forstår dem. Siden stadig flere deltar på internasjonale kongresser kan vi dessuten venne oss til engelsk som kongresspråk, først som sist. Og hvis no-en der ute har lyst til å lage poster, men er usikker på engelsken sin, foreslår jeg at de ber en kollega som er ekstra språk-mektig om å være medforfatter eller om å hjelpe til med språket.

Van den Berg minner om at BFIs stu-diefond deler ut 40 posterstipend på 5000 kroner.

– Fristen for å søke stipend er i midler-tid før fristen for å sende inn abstrakt (se rammetekst, red.anm.). Man må derfor

søke om stipend med det forbeholdet at abstraktet blir godkjent.

Rockheim og NidarosdomenKongressen er lokalisert til Trondheims nyeste hotell – like ved havna.

– Trondheim i juni kan være veldig vakkert. I tillegg byr vi på flunkende nye kongresslokaler, «get together» på Rock-heim, konsert i Nidarosdomen og et pro-gram fullspekket av spennende foredrag og seminarer. Dette blir en super kon-gress, lover Kari van den Berg. n

Snart kongress – på tide å skrive abstrakt!

Viktige datoer 20. januar: Frist for å søke stu-diefondet om posterstipend1. februar: Frist for sende inn abstrakt til poster og frie fore-drag1. mars: Frist for påmelding hvis man vil ha laveste pris19. april: Siste påmeldingsfrist

Hele programmet for NML 2013 ligger på www.nml2013.no

Prisen for beste poster på Bioingeniørkongressen i 2010 gikk til denne glade gjengen på Oslo universitetssykehus Ullevål. I år er det nye muligheter!

Ark

ivfo

to: S

vein

Ari

ld S

lett

eng

Kari van den Berg er hovedansvarlig for postere og frie foredrag til NML 2013.

Fo

to: G

rete

Han

sen


DEBATT

Av MOHAMED ZIEDOY, NITOtillitsvalgt, Helgelandssykehuset

Det er en del misnøye med NITOs lokale for-handlingsmodell blant medlemmene, både her på Helgelandssykehuset og sikkert også andre steder i landet. Hos oss gikk det så langt at noen meldte seg ut av NITO i protest, og de oppfordret an-dre til å gjøre det samme.

Begrunnelsen er at stigen for bioinge-niørene er dårligere enn det organisasjo-ner som forhandler sentralt (for eksem-pel sykepleiere) har oppnådd, spesielt ved 10 års ansiennitet.

Jeg vet og forstår at lønna er meget vik-tig for folk flest. Jeg vet også at bioingeni-ørenes stige i 2012 på Helgelandssykehu-set er dårligere enn det andre forbund som forhandler sentralt har oppnådd, spesielt for de med 10 års ansiennitet. Dette kan imidlertid rettes på ved mel-lomoppgjøret i april 2013. Vi må huske at de som forhandler sentralt har be-grensede muligheter i mellomoppgjø-rene.

NITO ved Helgelandssykehuset priori-terte ikke stigen i 2012. Vi konsentrerte oss om lønnsutviklingen til den enkelte. Vi forhandlet om generelle tillegg til al-le, funksjonstillegg, kompetansetillegg og tillegg for ansiennitet ut over 10 år. Som gruppe fikk NITO Helgelandssyke-huset en lønnsutvikling på 4,2 prosent, uten glidning og overheng. Like mye som mange andre fikk.

Det handler også om fag Det å være fagorganisert handler imidler-tid ikke bare om lønn. Det handler også om fag. Hvis vi splittes og melder oss inn i ulike forbund, er det en fare for at vi for-svinner som en egen yrkesgruppe.

Tittelen vår er beskyttet og vi har of-fentlig autorisasjon. Hvem har kjempet for dette? Det gjorde NOBI i sin tid og det gjør NITO og BFI nå. Jeg tror ikke andre forbund vil prioritere dette.

Vi har fagbladet Bioingeniøren. Hvem andre enn BFI vil gi ut og ivareta det? BFI jobber dessuten for videreutdanning for bioingeniører, de kjemper for å bevare tittelen og autorisasjon vår, og de repre-senterer oss både nasjonalt og internasjo-nalt. Jeg tror ikke andre forbund vil bruke ressurser på dette.

NITO må presse Spekter Vi må ikke glemme at fagorganisasjo-ner er drevet av medlemmene. Det finnes ingen guru «der oppe» som vil forbedre lønnsvilkårene. Det er medlemmenes engasjement som gjør det. Det kan være mye å utsette på NITOs forhandlingsmo-dell, men en stige vedtatt sentralt vil nep-pe gi oss noen bedre løsning. Lønnsstiger er et system for å sette alle i samme bås, de gir oss ikke mulighet til å tilgodese an-svar, kompetanse, stabilitet. Den mulig-heten har vi ved dagens ordning.

Når det er sagt; dagens forhandlings-modell fungerer ikke godt nok i helsesek-toren, spesielt ikke for oss bioingeniører.

Arbeidsgiverne har ikke forstått poen-get med utelukkende lokale forhandlin-ger, og de har gang på gang belønnet de som forhandler sentralt.

Her må det gjøres en innsats både fra oss lokalt og fra NITO sentralt.

Arbeidsgiverorganisasjon Spek-ter, som ønsker ute-

lukkende lokale forhandlinger,

må gjøre en inn-sats overfor lokale

arbeidsgivere i hel-sesektoren slik at de

forstår dette. Man kan ikke fremme en modell

med utelukkende lokale forhandlinger, og samti-

dig belønne dem som velger det bort.

Dette er et para-doks!NITO må presse

Spekter til å handle slik at lokale arbeidsgi-

vere i helsesektoren forstår dette.

Lønn er viktig, men det finnes andre aspekter

som er like viktige. NITO og BFI ivaretar

alle disse aspekte-ne. n

NITO og BFI ivaretar bioingeniørenes interesser best!

Lønn er viktig, men det finnes andre aspekter som er like viktige. NITO og BFI ivaretar alle disse aspektene.


LETT PÅ LABEN

I 1995 var jeg nyutdannet – og uerfaren – bioingeniør på sykehuset i Arendal. En av mine oppgaver var å telle leuko-cytter i spinalvæske. Da måtte jeg bruke et blått pulver som stod i ei brun flaske på ei hylle over arbeidsbenken. Flasken had-de skrukork, men korken var altfor stor og ble aldri skrudd or-dentlig fast. De erfarne bioingeniørene visste godt at man måtte hente flasken ved å ta i selve glasset. Jeg, derimot, tok i korken, flasken gikk i benken og pulverskyen sto rundt meg.

Mine kollegaer sa med en gang at jeg ikke måtte vaske vekk støvet, men børste det bort. Jeg trodde jeg hadde fått bort alt, men da jeg vasket hendene, ble det tydelig at jeg ikke hadde vært grundig nok.

Himmel, for en fantastisk blålilla farge jeg fikk på hendene og armene! Fargepulveret hadde også trengt inn i ørene, nesa, bril-lene, armbåndsuret (som var tillatt på den tiden) og håret. Jeg hadde en sykelig, blålig hudfarge i et par uker etterpå!

Samme dag ble flaskekorken erstattet med parafilm.

NINA, Sørlandet sykehus Kristiansand

Blåmandag

Har du en morsom historie? Send den til [email protected] eller ring Bioingeniøren (22 05 35 84).

Illus

tras

jon:

Sve

n T

veit

DEBATT

Av SONJA SKAAR, bioingeniør ved Oslo universitetssykehus Ullevål

BIOINGENIØRER på prøve-takingsrunde ønsker en op-timal sykehushygiene. Vi gjør alt vi kan for å unngå spredning av sykehusin-feksjoner. God håndhygiene og bruk av hånddesinfeksjon mellom hver pasi-ent er en selvfølge. Ulike smitteregimer overholdes. Trallene tas aldri med inn på pasientrommet. Enkelte synder kanskje litt av og til mot smykkeforbudet, men da med dårlig samvittighet. På bakgrunn av dette synes jeg tiden er moden for å stille følgende spørsmål: Hvor mange kan med hånden på hjertet si at de aldri har festet bomullsdotter eller sterile tupfere til ar-beidstøyet før innstikksstedet blir dekket med dem etter prøvetaking?

Nødvendig onde?Praksisen synes å være godt innarbei-det gjennom generasjoner. Vi har jevn-lig studenter på laboratoriet. Da ser jeg ofte en erfaren bioingeniør gjøre seg klar til å ta med student ut på morgenrunde. Den erfarne bioingeniøren teiper på seg et par tupfere. Den ivrige studenten vil gjerne gjøre ekstra godt inntrykk og set-ter på seg flere. Dette går de med fra rom til rom og fyller på med ny ladning når det begynner å minke. Den som stiller spørsmål ved ukulturen må regne med stor skepsis og sterk motstand. Jeg har tatt det opp med kolleger som har jobbet på de fleste sykehus i Norge og mange steder i utlandet. Overalt sies det å være helt vanlig. Noen få har vært inne på tan-ken at det ikke er helt optimalt, men det betraktes som så praktisk at det får være et nødvendig onde. Mine motforestillin-

ger møtes som oftest med at nå har jeg gått for langt og at slikt gidder vi ikke høre på.

Endre praksis!Vi vet at tekstilmaterialer er spesielt godt egnet til å tiltrekke seg smittestoff. Hygienesykepleier Birgithe Teige på Av-deling for smittevern ved OUS sier at ar-beidstøy skal betraktes som forurenset så snart det er tatt i bruk. Sterile tupfere skal ikke festes på arbeidstøy eller noe annet før de settes på pasienten.

Med dette vil jeg oppfordre alle gode kolleger til å tenke seg om og endre den-ne smitteførende praksisen omgående. Jeg kan ikke tenke meg at det finnes gode argumenter for å bevare den uhygienis-ke skikken. I så fall vil jeg svært gjerne se dem på trykk i Bioingeniøren. n

Bomull teipet til frakken: Nei takk!


Fra klinikksjefkon-toret i Ålesund leder Svanhild Tranvåg nå all laboratorievirksomhet og radiologi i et fylke som er delt av en tilsynelatende evig strid mellom Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre.

Tekst: SVEIN ARILD SLETTENG

Like før jul konkluderte styret i Helse Midt-Norge i den bitre sykehuskampen mellom Molde og Kristiansund. Det skal være ett felles sykehus for Romsdal og Nordmøre, og det skal ligge mellom de to byene.

– Hvilke konsekvenser får vedtaket for laboratoriene?– På kort sikt har det nok ikke så mye å si. Nå skal man først bestemme nøyak-tig hvor sykehuset skal ligge. Byggestart blir ikke før i 2018, ifølge vedtaket. Det kan nok bli mer funksjonsfordeling mel-lom sykehusene i fylket – også før det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal står ferdig. Det blir vi nødt til å tilpasse oss. Når det gjelder konflikter mellom Molde og Kristiansund og fagmiljøer i de to by-ene, har jeg ikke inntrykk av at labora-torier og radiologi rammes i noe særlig grad. Og nå kan man jo håpe at vedtaket i det regionale helseforetaket fører med seg mer ro rundt sykehusstrukturen.

– Hva med Sunnmøre, blir det endringer der?– Regional kreftplan sier at all patologi i fylket skal samles i Ålesund. Per i dag er

det små og sårbare patologimiljøer i både Ålesund og Molde. Når det gjelder syke-huset i Volda, er det i en spesiell situasjon siden det tar imot fødende fra deler av Sogn og Fjordane – etter at fødeavdelin-gen ved Nordfjord sjukehus ble lagt ned. Så lenge Volda har føde- og akuttfunksjo-ner, legger det føringer for hva slags til-bud som må være tilstede innen laborato-riefag og radiologi.

– Du har hatt lederansvar store deler av ditt yrkesaktive liv. Jobben som sjef for Klinikk for diagnostikk i det sammenslåtte helseforetaket for Møre og Romsdal fikk du etter cirka 20 år som leder ved Sentrallaboratoriet i Ålesund – og etter hvert for all laboratorievirksomhet i Helse Sunnmøre. Hvordan er kontakten med bioingeniørfaget etter mange år i administrative stillinger?– Etter hvert har vel yrkesidentiteten blitt mer knyttet til det å være leder enn bioin-geniør. Jo større enhet man leder, jo vans-keligere blir det å holde seg fullt oppda-tert på eget fagområde. Det kan føles litt trist, men man må bare akseptere at det er slik det er.

– Hva slags type leder er du?– Jeg håper jeg er rettferdig – og modig når det trengs. Jeg er strukturert og har stor arbeidskapasitet. Med årene har jeg blitt bedre til å lytte. I begynnelsen tok jeg alle kamper, nå velger jeg mine kam-per med omhu!

– Hvorfor ble du bioingeniør?– Det var litt tilfeldig. Jeg kom inn på fy-sioterapi rett etter gymnaset, men valgte et år i utlandet før videre studier. Ved andre forsøk kom jeg ikke inn. Så jeg be-gynte på fysiokjemikerutdanningen på Rikshospitalet i stedet. Jeg hadde gått engelsklinja på gymnaset, men det gikk likevel bra å komme seg gjennom utdan-ningen. Det sier vel en del om at jeg valg-te feil fag på gymnaset. Jeg har alltid likt realfag!

– Hva er det beste ved å være bioingeniør?– Prosedyrene, nøyaktigheten, kombina-sjonen av å være ingeniør og helsearbei-der.

– Hva ser du for deg at du gjør om ti år?– Da er jeg pensjonist! Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal fortsette i yrkesli-vet etter fylte 67 år. I stedet skal jeg bruke tiden min til å reise, holde meg i form og være sammen med barnebarna. Jeg har jobbet veldig mye i løpet av yrkeskarrie-ren, det skal bli godt å gjøre andre ting.

– Hva gleder du deg til i det nye året?Jeg gleder meg til å få på plass alle mel-lomlederne i den nye klinikkstrukturen, slik at vi kan gå fra oppstartsfasen til nor-mal drift. Dessuten er det jo alltid hygge-lig at det igjen begynner å gå mot vår og lysere tider. n

Navn: Svanhild TranvågAlder: 61 årArbeidssted: Helse Møre og Romsdal, ÅlesundAktuell fordi: Ble i septem-ber leder for helseforetakets nye Klinikk for diagnostikk, som om-fatter all laboratorievirksomhet, ra-diologi og nukleærmedisin i fylket.

TETT PÅ: Svanhild Tranvåg

Fo

to: A

lexa

nder

Wo

rren

Klinikksjef i konfliktfylt fylke


Fo

to: A

lexa

nder

Wo

rren


Stortingsmelding 10 (2012-2013), «God kvalitet – trygge tjenester», ble lagt frem fredag 7. desember. Meldingen handler om kvali-tet og pasientsikkerhet i spesialisthelse-tjenesten, og er en oppfølging av sam-handlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan.

Målet med meldingen er:■n et mer brukerorientert helse- og om-

sorgstilbud■n økt satsing på systematisk kvalitetsfor-

bedring■n bedre pasientsikkerhet og færre uøn-

skede hendelser.

Meldingen skal med andre ord bidra til at tjenestene tilpasses den enkelte pasient og bruker, og at det som tilbys er sikkert og av god kvalitet. Torunn Omland Gran-lund, seniorrådgiver i Helse- og omsorgs-departementet, orienterte om meldingen under Nasjonal helsefaglig utdannings-konferanse som Norsk sykehus- og helse-tjenesteforening (NSH) arrangerte i okto-ber i fjor. Pasientsikkerhet har skapt mye debatt og medieoverskrifter de siste åre-ne, men som Granlund påpekte er ikke dette noe nytt. Hun illustrerte det med et sitat fra Hippokrates: «Primum non nocere» (fremfor alt, gjør ingen skade). Pasient-sikkerhet er noe man har vært opptatt av fra tidenes morgen.

Pasienten i sentrum?Det nye er at man gjennom systematisk kvalitetsarbeid skal sette pasienten i sen-trum, og da må dette arbeidet finne sted i det enkelte foretaket. Hva betyr dette for oss? Presisjon og kvalitet i alle ledd kjen-netegner bioingeniørenes arbeid. Men hvor bevisste er vi på vår rolle i virksom-

hetens overordnete kvalitetsarbeid? Set-ter vi pasienten i sentrum?

Bioingeniører har lang erfaring med å kvalitetssikre sitt arbeid gjennom gode prosedyrer og avviksmeldinger. Vi sitter på en kunnskap og en kompetanse som er svært verdifull når hele virksomheten skal samarbeide om kvalitet; men det krever at vi beveger oss utenfor laborato-riet, at vi utfordrer oss selv. Hvordan kan vi bidra til et mer systematisk kvalitetsar-beid på tvers av klinikkene?

God planlegging er en forutsetning. Gode prosedyrer for utførelse av oppga-ver, oppfølging og nødvendige tiltak etter oppfølging, er kritiske punkter når vi skal ivareta vår del av kvaliteten og pasient-sikkerheten. For det enkelte foretaket er riktig prioritering, og deretter en tverr-faglig enighet om hva som bør gjøres og hvordan man skal utføre dette i praksis, svært viktig.

IT – og akkrediteringDette er likevel ikke nok. Skal spesialist-helsetjenesten opprettholde tillit og tro-verdighet, må man også prioritere gode arbeidsverktøy. En felles nasjonal IT-plattform vil sikre god kommunikasjon, økt effektivitet, økt kvalitet og forbedret pasientsikkerhet. Sentrale helsemyndig-heter må kjenne sitt ansvar og legge til rette for dette.

Akkreditering av medisinske labora-torier er også et viktig skritt for å sikre labo ratorietjenester med målbar kvalitet. I dag er dette en frivillig ordning i de me-disinske laboratoriene. Burde det være obligatorisk for alle medisinske laborato-rier? I så fall må myndighetene stille mid-

ler til rådighet slik at flere laboratorier får mulighet til å søke akkreditering.

Et lederansvarDet slås fast i Stortingsmelding 10 at sys-tematisk kvalitetsarbeid er et lederansvar på alle nivåer. En god leder er den som motiverer de ansatte, skaper et trygt mil-jø med rom for faglig vekst, og ikke minst rom for å lære av egne feil. Det innebærer at lederen må skape et miljø der avviks-behandling er i fokus, der målet er å bli bedre ved å hindre og forebygge feil, og ikke ved å finne og plassere skyld. Videre må det satses på en systematisk kompe-tanseheving der det blir lagt konkrete planer og krav til opplæring i nye syste-mer og metoder. Engasjerte ledere ska-per gode arbeidsplasser, men den enkelte medarbeider har også et ansvar for å væ-re faglig oppdatert, øke egen kompetanse og sikre kvaliteten i eget arbeid.

Del på kunnskapen!For å oppsummere; vi bioingeniører er gode til å planlegge, utføre, og viktigst av alt; kvalitetssikre arbeidet i alle ledd. Vi har gode prosedyrer og vi utformer gode kvalitetsindikatorer som hjelper oss til å kontrollere de ulike arbeidsprosessene frem til endelig resultat. Siden vi har et stort ansvar for pasientsikkerheten og de analysesvarene vi gir ut, er kvalitetsindi-katorer en selvfølge for oss. Men det er rom for forbedringer, og vi kan bli enda mer bevisste den rollen vi har i helsevese-net ved å spørre oss selv hvordan kolleger utenfor laboratoriet kan ha glede og nyt-te av vår kompetanse. Å spre budskapet gjennom en delekultur vil gjøre det enk-lere å forstå hverandre i alle ledd innen kvalitetssikring.

Implementering av nye metoder og systemer er en trinnvis prosess, det tar tid, og det krever en kulturendring der man tenker kvalitet på tvers av foreta-ket og ikke bare innen egen avdeling. Og husk: Du trenger ikke å være dårlig for å jobbe systematisk for å bli bedre. n

NÆRMIL GHADANI,

medlem av fagstyret

Prioriter kvalitet og pasientsikkerhet!

Du trenger ikke å være dårlig for å jobbe systematisk for å bli bedre.

BFI

Fagstyret mener


BFI

Etikk

Glem ikke pasienten», var den avsluttende appel-len fra Sigrid Rognlien til de 145 feststemte gjestene ved BFIs 50-årsjubileum i november. Hun var en pioner for bioing-eniørfaget, og ledet bioingeniørutdan-ningen på Ullevål i nesten 30 år. I talen ga hun oss et bilde av disse første årene, og avsluttet altså med ordene «glem ikke pasienten». Tilhørerne nikket og var enige.

Dette har også vært utgangspunktet for mitt engasjement i etikkarbeidet.

Pasienten er viktigste inspirasjonBioingeniørfaget, utdanningen og profe-sjonen har utviklet seg mye på disse fem-ti årene. Det har påvirket fokuset vårt, holdningen til faget og yrkesidentiteten. Da jeg ble utdannet tidlig på 70-tallet, var vi veldig bevisste på at vi var helsearbei-dere, og jeg har holdt fast på den identi-teten. For mange av oss er pasienten den viktigste inspirasjonen i arbeidet. Møtet med pasienten kan være kort, men setter allikevel spor. Selv bioingeniører som har arbeid uten direkte pasientkontakt, kan ha pasientens ve og vel som hovedmål

Knud Ejler Løgstrup, dansk teolog, filo-sof og professor i etikk, sa i boka «Den etiske fordring» (Danske Gyldendal 1956):

«Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej.».

Dette er kloke ord å ta med i møte med pasienter og pårørende, også ved håndte-ring av pasientopplysninger eller biolo-gisk materiale.

Profesjonsetikk i hverdagenBFI er opptatt av etikk. Vi har Yrkesetisk råd (YER) og egne yrkesetiske retnings-linjer. Grunnleggende i retningslinjene er respekten for liv og for menneskets iboende verdighet, respekten for pasien-tens rett til informert samtykke, auto-nomi og integritet. BFI og YER er også opptatt av etiske spørsmål knyttet til fag, kolleger, arbeidsplass, forskning og mil-jø. Ofte er det pasienten som er i fokus både i overordnede debatter og i konkre-te etiske saker.

I 2005 laget YER etikkheftet «Etikk for bioingeniører. Etisk refleksjon for enga-sjerte bioingeniører». Heftet er ment som et hjelpemiddel for å ta opp etikk og etis-ke dilemma som bioingeniørene møter i sin daglige arbeidssituasjon. Det er godt egnet til selvutvikling, som studiehefte på arbeidsplassen og til undervisning. Heftet er nå under revisjon og skal være ferdig sommeren 2013.

Men retningslinjer, teori og idealistiske bioingeniører er ikke nok. Hvis vi ønsker at dette skal være verdier som kjenne-tegner oss som profesjon, må vi sammen øke den etiske kompetansen på arbeids-plassene. Vi må skaffe oss kunnskap og rydde plass til de etiske debattene, og vi må øve oss sammen. I slike grupper er vi

alle likeverdige bidragsytere, det finnes som oftest ingen fasit.

Etisk kompetanseKompetanseutvikling er et felles ansvar for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgi-ver. En viktig del av kompetanseutviklin-gen er etisk refleksjon i det daglige arbei-det. Da kan vi ta med oss observasjoner og erfaringer inn i det kollegiale fellesskapet. Ved å dele med hverandre kan vi utvikle vår egen kompetanse og skape en kultur for etisk refleksjon på arbeidsplassen.

Leder av YER, Cecilie Okkenhaug, og seniorrådgiver i BFI, Marie Nora Roald, har med stort hell tatt i bruk en etisk re-fleksjonsmodell som har vært prøvd ut på flere laboratorier og BFI-kurs de siste to årene. Den er et godt redskap til etisk refleksjon.

Vi glemmer ikke pasientenFine formuleringer i prosedyrer og vel-mente slagord i brosjyrer har liten effekt i seg selv, for etikk virker først og fremst i kommunikasjon og handling mellom mennesker. Mitt ønske er at etikken ikke bare blir satt på dagsorden fra tid til an-nen, men at den er integrert i faget og i vårt daglige arbeid. Da blir det ikke van-skelig å huske pasienten. n

Glem ikke pasienten!

KRISTIN LØES,

medlem av yrkesetisk råd

Posterstipend NML 2013 – søk om støtte NÅ!Studiefondet gir økonomisk støtte til BFIs medlemmer slik at de kan drive faglig utvikling som kan bidra til å heve bioingeniørfaget. Ordinær søknadsfrist er 1. november og 1. mai.Det er nå mulig å søke studiefondet om posterstipend i forbindelse med NMLkongressen 12.15. juni 2013 i Trondheim. Se mer informasjon på side 23 og 30.Studiefondet lyser

NUMMER 1 2013 • ÅRGANG 48 - Bioingeniøren · 2016. 4. 7. · ere lønn er ingen lur strategi...

Documents

Transcript of NUMMER 1 2013 • ÅRGANG 48 - Bioingeniøren · 2016. 4. 7. · ere lønn er ingen lur strategi...